EN STERK HISTORIE!
Heia, vakringer!
Det er noe jeg enda ikke har fortalt dere, som skjedde på lørdag.. Jeg har vel egentlig ikke snakket så innmari mye om lørdagskvelden generelt, men det var én bestemt hendelse som gikk kraftig inn på meg.
Noen venninner og jeg var ute og hygget.. Kvelden begynte bra med vors og friske bobler, og humøret var på topp da vi entret Vulkan Arena, og Juicy sitt 11-års jubileum. Vi ble sittende ved et bord i baren for å skåle litt, før vi tok fatt på dansegulvet, og da kom jeg i snakk med en ung mann med en sterk historie han ønsket å dele med meg. Dette var nemlig en person som den siste tiden har tilbrakt flere uker på den greske øyen Lesvos, for å hjelpe flyktningene.
Jeg var så inderlig nysgjerrig på hva denne mannen ønsket å formidle, og vi ble sittende å snakke en liten stund - begge med tårer i øynene, før jeg måtte avbryte det hele, legge han til på Facebook og følge han på Instagram, sånn at jeg kunne få kontakt med han dagen derpå. Musikken var så høy, og i tillegg var jeg altfor bedugget til å kunne ta inn såpass mye viktig info. Vi gav hverandre en klem, jeg takket han for åpenheten og at han ønsket å dele sin sterke historie, og vi avtalte å slå av en prat når vi ikke lenger var på fest.
I går skrev vi litt frem og tilbake, og det er ingen tvil om at den unge mannen er en helt. Han heter Martin, og dette er hans historie.. Jeg blir helt nødt til å dele den med dere..
"Det hele startet med dette bildet vi alle har sett av Ayan på 3 år, som lå druknet på en strand i Bodrum, Tyrkia. Jeg leser mye nyheter og følger godt med, men det var siste dråpen. Jeg måtte bare dra"
Jeg la ut en forespørsel om noen ville være med på facebook, og fikk med meg en kompis, og vi reiste ned den 3. oktober. Vi ble værende i Lesvos i 7 dager, og det første som slo meg var omfanget.. Det var ingen myndigheter eller hjelpeorganisasjoner å se.. Første dagen jeg var der kom det 7000 mennesker over vannet. Hele systemet der nede hadde brutt sammen, ingenting fungerte som det skulle, alle var sultne, tørste, våte og kalde, og veldig mange var sjokkskadet.
Det var fullt kaos på stranda, og katastrofe i leirene. Vi tok imot båter, handla og delte ut mat, vann, tørre klær, tepper og telt. Mange tusen sov ute hver dag, og opprør i leirene var ikke uvanlig som et resultat av sult og frustrasjon. Opprørspoliti stod på vakt, vold og tåregass mot store folkemengder bestående av menn, kvinner og barn, gjorde situasjonen helt håpløs.
Jeg reiste hjem, men la igjen hjertet mitt der.
//Foto: Martin - publisert med tillatelse!
2 uker senere dro jeg tilbake med kompisen min som sist, men denne gangen var både hans kjæreste med og i tillegg min yngre bror. På dette tidspunktet var det kommet flere frivillige, men været hadde skifta til høst/vintervær, og utfordringene var totalt annerledes. Sjøen var værre. Vi hadde sikkert 100 drukninger i løpet av de to ukene jeg var der da. De som ikke druknet var gjennomvåte fra topp til tå, sjokkskadet og det var mange tilfeller av hypotermi på stort sett hver båt. Det var så ubeskrivelig ille.
Hver dag før frokost skylte det opp lik på stranda.. Både menn, kvinner og barn. Det verste var å stå på land å se på at uskyldige mennesker druknet, uten å kunne gjøre noe..
Etter en dag hvor en båt med 300 mennekser sank og kun 242 ble reddet, beslagla vi to smuglerbåter og gjorde dem om til improviserte redningsbåter. Disse båtene har vi brukt til å dra opp folk fra vannet når båtene synker, og til å taue båter som mister motorkraft, eller som går tom for bensin ute på havet.
Nå etter min andre gang der nede har jeg blitt tilknyttet en frivillig organisasjon, som er blitt opprettet for å koordinere og tilrettelegge for frivillige som jobber med flykningkatastrofen der nede. De samler også inn klær, tepper, medisinsk utstyr, mat og vann osv. som vi deler ut. Jeg har en vesentlig rolle i organisasjonen da jeg har mye erfaring, og jeg har fått et godt nettverk på et sted som preges av høyt gjennomtrekk av frivillige som er der i korte perioder... I tillegg er transport av skadde og svake til sykehus blitt en prioritering, da sykebilene er i manko. I leirene er det samme behov. Det er lange dager og ingen lønn, men absolutt værdt det.
Jeg er helt oppgitt av hele greia og syntes det er helt sinnssykt at det faktisk kan være sånn som dette i verden. Alle har liksom råd til å bidra med bomber, men ingen vil ta ansvar for de menneskene som faktisk flykter fra de samme bombene.
Om ca. to uker reiser jeg tilbake - denne gangen med enveis billett. Det blir samme type arbeid, og vi hjelper til der behovet er størst til enhver tid. Jeg skal blant annet en liten tur til Idomeni, som er grenseovergangen mellom hellas og makedonia. Der slipper de kun inn de som har krav på krigsflyktningsstatus, så her hoper det seg opp av mange tusen mennekser som ikke et slikt krav - forholdene er ille.
Jeg bir så lenge det trengs eller så lenge pengene rekker"
Ord blir fattige..
Jeg sitter her med tårer i øynene - både som et resultat av en sterk historie, og ikke minst grunnet de grusomme bildene Martin har tatt på Lesvos. Dette er den nakne og ikke minst grusomme sannheten, og jeg hyller alle dem som faktisk slipper alt de har i hendene, og reiser ned hvor situasjonen er verst for å hjelpe. Jeg vil så gjerne reise nedover selv, og bidra med det jeg kan der det trengs, men akkurat slik situasjonen er nå, er det nesten umulig å få det til. Jeg prøver å koordinere det slik at jeg kan dra nedover, og frem til jeg evt. har en flybillett i hånden, kan jeg i det minste dele Martin sin historie, og oppfordre alle til å bidra økonomisk på hans viktige ferd.
Temperaturen synker og det blir kaldere, så behovet for å holde folk varme og tørre øker for hver dag. Martin har opprettet en postadresse det er mulig å sende pakker til. Mer enn noe annet så trenger de: ulltøy, ullsokker, ullundertøy, ulltepper, luer, nødtepper, regnponchoer, bukser, sko og jakker. Porto må betales av sender.
Adresse: KETHEA Sapfous 2
81100 Mytilene Lesvos, Hellas
For de som har lyst til å bidra økonomisk setter Martin veldig stor pris på overførsel til:
Kontonummer: 0530 06 47180
Vipps: 40080162
Pengene vil gå til mat, vann, tepper, utstyr, og andre ting som er nødvendig for at dette skal gå så så bra som overhode mulig.
Takk til deg, Martin.. Du er en helt! Verden trenger flere som deg.. Se på oss.. Se på verden! Hva i helvette er det vi egentlig holder på med??
Del gjerne dette innlegget videre...
Sara Josefine
24.11.2015 kl.13:34
Sunniva
24.11.2015 kl.13:51
itsmickeybitch
24.11.2015 kl.14:39
Takk, Kristin for at du deler dette med oss! <3
mimi
24.11.2015 kl.14:55
Camilla.
24.11.2015 kl.15:49
Emma Julie
24.11.2015 kl.15:56
inabellee
24.11.2015 kl.16:39
Elisabeth
24.11.2015 kl.16:44
Og tusen takk til Kristin som deler dette. Ord blir virkelig fattig.
Alexandra Lillebø
24.11.2015 kl.17:22
Martine Skogstrand
24.11.2015 kl.17:37
Er så utrolig bra at personer som Martin reiser ned der frivellig flere ganger for å hjelpe flyktningene med klær, mat, drikke osv. Det er også utrolig bra at du deler historien slik at den kan komme videre ut og denne kanskje denne krisen kan bli gjort noe med!
Iselin HL
24.11.2015 kl.17:44
Nikita <3
24.11.2015 kl.17:49
24.11.2015 kl.18:58
Hanne
24.11.2015 kl.19:15
Mari A
24.11.2015 kl.19:28
Kvelden her blir brukt på en skikkelig opprydning i klesskapet, slik at jeg kan sende ned noe ull <3
Bente
24.11.2015 kl.19:29
Er du bitter fordi du ikke vant noen priser i går? Du har jo nevnt denne vixen i hvert bidige innlegg siste tiden nå,og nå som det er over så har du ikke nevnt gårsdagens med et ord....du har heller valgt å skrive et innlegg om en random fyr du har møtt på byen,misforstå meg rett nå,ingen kritikk i heletatt(veldig viktig og bra innlegg det)!!noe som forøvrig lignet veldig på innlegget sophie skrev om Kamil for kort tid siden. Jeg bare syns det blir litt sånn snodig!:) jeg har stemt på deg daglig siste mnd,i alle kategorier,og jeg hadde stortrua på at du kom til og stikke av med 1 pris! <3 når det er sagt,så synes jeg det var vel fortjent at sophie ble kåret til årets blogger,og jeg hadde faktisk trodd at du hadde dedikert et innlegg om det idag når jeg klikket meg inn her,men neida. Og etter å ha klikket meg inn her flere ganger idag,og intet noe nytt,så måtte jeg bare legg igjen denne kommentaren! Du er fortsatt min favoritt-blogger,pris el ikke pris!
Godklem!:)
hang
24.11.2015 kl.19:39
Caroline
24.11.2015 kl.19:51
Silje ML
24.11.2015 kl.19:56
I går var det se&hør sin kjendisgalla, ikke vixen blogg awards:) Den kommer litt senere:)
Og forsåvidt hvis du vil vite hva Kristin syns om at Sophie vant, kan du lese det her;
"Kristin Gjelsvik, som står bak bloggen StyleConnection, er blant Sophie Elises egne bloggfavoritter. Hun mener Sophie Elise er den tøffeste bloggeren i Norge.
? Hadde ikke Sophie Elise aka SuperSophie som jeg kaller henne, stukket av med seieren, hadde jeg sendt inn en klage. Hun er den tøffeste bloggeren i Norge, hun er modig, sterk og dyktig, og jeg hyller hennes pågangsmot og drive. Nå håper jeg at hun stikker av med samme tittel på VIXEN Blog Awards også ? ingen over, ingen ved siden, sier Kristin til VIXEN."
StyleConnection
24.11.2015 kl.20:19
At Sophie Elise vant i går er helt AWESOME! Jeg heier sånn på henne, og har bare gode til å si. Sånn som her: http://www.vixen.no/2015/11/24/sophie-elise-vant-arets-blogger-under-kjendisgallaen-dette-mener-bloggerne/
Synd at du synes det er snodig at jeg deler en slik historie, etter at Sophie Elise delte innlegget om Kamil. Det er virkelig helt tilfeldig når man møter mennesker som forteller noe du ønsker å formidle videre - det ikke en konkurranse om å fortelle de sterkeste historiene...
Jeg har ikke nevnt gårsdagen da den ikke hadde noe med meg å gjøre, og å legge inn "stem på meg i Vixen" i dette sterke innlegget, følte jeg ikke var riktig.
Stor klem
Bente
24.11.2015 kl.20:19
Lots of love💖
StyleConnection
24.11.2015 kl.21:11
StyleConnection
24.11.2015 kl.21:13
StyleConnection
24.11.2015 kl.21:13
Karoline E.N
24.11.2015 kl.21:42
Andrea
24.11.2015 kl.22:00
Superbra at du skriver om dette, forresten!
Trine
24.11.2015 kl.23:58
Vet du om Martin foretrekker at vi overfører penger eller at vi sender pakke?
Anna
25.11.2015 kl.00:50
Men hva er planen?
det har alltid vært og alltid har vært mennesker som sulter, har det fælt, fryser, har ikke et tak over hodet og så videre og så videre...
Det er ikke bra at det er mange som lider..
Men hvordan tror du dette kan løses på denne måten som han Martin gjør?
Hva videre? Folk får håp, og drar videre til Norge, Sverige, men der er det flere problemer, utfordringer som venter..
Det er mange mileioner det er snakk om?
KAn alle få plass i for eksempel Norge?
Jeg vil mer enn gjerne få vite hva du synes om denne problemstillingen?
Klarer du å svare meg på det?
Det er som det står over snakk om mange millioner mennesker som trenger hjelp i mange land. Går det an å hjelpe alle ? eller er det bare noen som får hjelp?
Hvorfor i så fall de, men ikke de som ikke hadde penger til å sette kurs mot Europa?
Det er mange nordmenn i sitt land Norge som ikke har mulighet til å skaffe seg bolig, men skal da andre mennesker som kommer til Norge få det slik at livet deres skal være bra?
Du har kjøpt en stor leilighet nå, hadde du tatt imot noen for å hjelpe ?
Jeg tror at svare ditt hadde vært nei.
Men det er det samme på bare landetsnivå. Hvorfor skal dere ta inn noen, og ikke hjelper de andre?
Og i det hele tatt, det er vedlig mange fra mange land som kunne ha trengt hjelp.
Dette går jo ikke
Heidi
25.11.2015 kl.01:20
Jeg tenkte etterpå, hva kan jeg gjøre? Dette er helt forferdelig! Takket være deg, vet jeg nå hva jeg kan og SKAL gjøre! Tusen takk Kristin, du er fantastisk som bruker bloggen til å dele dette <3
Heidi
25.11.2015 kl.01:21
Jeg tenkte etterpå, hva kan jeg gjøre? Dette er helt forferdelig! Takket være deg, vet jeg nå hva jeg kan og SKAL gjøre! Tusen takk Kristin, du er fantastisk som bruker bloggen til å dele dette <3
Line
25.11.2015 kl.01:47
VILDE
25.11.2015 kl.07:20
charlotte o.
25.11.2015 kl.09:16
I går kveld når jeg kom hjem til mine foreldre, satt de å så på en episode på nrk som handlet om dette tema. Også det var en liten lærdom om hvordan de kjemper seg gjennom et kontinent for et håp om en tryggere hverdag. Men veien dit er jo lang med mange utfordringer og farer.
RIP for hver og en av dem som har forlatt denne verden i håp om en bedre hverdag.
25.11.2015 kl.10:02
Karianne
25.11.2015 kl.10:06
StyleConnection
25.11.2015 kl.10:21
StyleConnection
25.11.2015 kl.10:22
Mari
25.11.2015 kl.14:19
Ka ska me gjør om me ikje får hjelpa de? kor sga de dra? Det e jo ett stort problem for oss i Norge.
De i sverige har bare tatt inn folk, uden og tenka over konsekvensene. Eg syns det e bra du skrive det du skrive, me må absolutt hjelpa de me kan, i den vanskeligste og jævligste situasjonen deiras.
Eg får vondt inni meg. Har gitt 200 kr nå, men gitt mye mer te UNicef tidligere. eg sko så gjerna gitt mer, om eg hadde hatt mer penger. Å reisa ned der frivillig har eg ikje mulighet te...
Ingrid
25.11.2015 kl.15:39
Emma Djupevåg
25.11.2015 kl.16:59
So fint av deg å dela denna sterke historien, kjempekjekt at du har sopass variert blogg med masse forskjelligt stoff!❤️ klem Emma😘
Luisa Fernanda del Mar
25.11.2015 kl.19:45
StyleConnection
26.11.2015 kl.11:44
Maja
26.11.2015 kl.22:30
Charlotte
26.11.2015 kl.23:20