DEN GRUSOMME KJÆRLIGHETSSORGEN!

Kjærlighetssorg.. Så grusomt at du vil legge deg ned å dø. 

Det er i hvert fall sånn det føles i øyeblikket.. Man føler seg syk. Man er tappet for krefter, for livsgnist. Man føler seg utrøstelig. Herregud så vondt!

Jeg har opp gjennom årene fått en del henvendelser fra flere fine lesere, som så inderlig ønsker seg et innlegg om kjærlighetssorg. Hva det innebærer og hvordan man kommer seg videre. Nå er det på tide å komme med akkurat et slikt innlegg.

De som har opplevd en heftig kjærlighetssorg vet hvor inn i satans jævlig det føles, og hvor vanskelig det kan virke å komme seg opp, frem og videre. Når man når bunnen, er det få ting som hjelper - man klarer ikke se lyst på en eneste side av livet, men når man faktisk klarer å reise seg igjen og få hele tragedien på avstand, føler man seg sterkere enn noen gang, samtidig som man rett og slett blir overrasket over at man faktisk kunne være så medtatt, over et brudd med en person som ikke lenger betyr like mye. 

Jeg har ved flere anledninger vært kjapt innpå bruddet med eksen og meg, men de gangene jeg har snakket om temaet, har jeg fokusert på de gode sidene ved bruddet, og over hvor lykkelig jeg var for å ha kommet meg videre. Veien dit var jo ingen dans på roser, for selvom det var jeg som tok den endelige avgjørelsen og avsluttet det hele, var det vondt som faen. Fy faen så vondt. 

Åhåj.. Det er på tide å bli ekstremt personlig..



Jeg husker dagen som det skulle vært i går. Jeg reiste ekstremt mye på den tiden, og hadde over en lengre periode tenkt tanken på å gjøre det slutt. Vi hadde det fint sammen, det var trygt, men det stoppet liksom der. Da vi kranglet, kranglet vi til busta føk, og vi hadde store problemer når det gjaldt sjalusi. Mest fra hans side.. Jeg husker han også som svært kontrollerende på den siste tiden, og vi hadde ulike "regler". Jeg kunne gå på byen en gang i måneden, han kunne være ute så ofte han ønsket. La oss bare si at dette ikke er ok. I tillegg hadde vi store problemer når det var alkohol inne i bildet. Det var så vidt vi kunne ta et glass vin sammen uten å krangle, og jeg kan telle på én hånd hvor mange fester vi var på sammen gjennom det 7 års lange forholdet, som faktisk ikke ende opp med krangel og dårlig stemning. Å kunne nyte alkohol sammen med kjæresten, betyr faktisk veldig mye!

Alt dette var problemer som vokste seg store, men så var det jo de dagene som var så fine. De gode dagene var i fåtall, men da var de som regel så himla fine at de fikk meg til å glemme de dårlige. Han var jo en fin fyr på mange områder, men jeg husker at jeg måtte gå igjennom de gode kvalitetene flere ganger, for å liksom godtgjøre han som person når han ikke var like tilregnelig. I tillegg hadde vi bil og hus og hund. Vi var liksom så satt. Vi hadde felles økonomi. Vi var ett! Og det er ekstremt vanskelig å trå ut av dette livet som føles så trygt og godt, uten at det egentlig er det. 

To år tok det før jeg var klar. Jeg ventet bare på følelsen... Den følelsen av at NÅ.. NÅ er du klar, og sterk nok til å hoppe i det. 

Den følelsen kom.. Det var så sjukt. Den bare kom sånn helt plutselig mens jeg satt i et fly på vei fra jobb i Oslo. Mens jeg fløy over fjellene fikk jeg et klarsignal - det var bare til å hoppe i det. Og det gjorde jeg. På flyplassen. Med det samme jeg så han. Han kom for å hente meg, og jeg klarte ikke å holde ordene igjen til vi kom hjem. De MÅTTE bare ut. "Du? Jeg tror at dette forholdet har kommet til veis ende".. BOOOOOOOM!! Som et lyn fra klar himmel. Som et slag i trynet. Vi var sjokkerte begge to. Mest han, jeg hadde jo tross alt tenkt på dette veldig lenge, men han var samtidig enig i at forholdet var et synkende skip. 

De neste dagene var grusomme. Skulle vi sove i samme seng? Skulle jeg flytte hjem til mamma? Skulle vi selge leiligheten? Skulle vi bli et par igjen? Alt var bare virrvar, alt var vondt. En del av meg ville bare ligge i armkroken og få orden på alt, men en annen del av meg fikk panikk ved tanken på å være nær han igjen. Jeg ville bare bort, langt bort, samtidig som jeg ville være nær. Det var veldig vanskelig å få styr på følelsene oppi alt dette. 

Tre dager gikk med til å snakke, hylgrine, og drikke øl. Jada.. Vi drakk. Mye! Og det hjalp.. Egentlig veldig rart, siden vi egentlig ikke kunne nyte alkohol i hverandres selskap, men på dette tidspunktet var det liksom helt annerledes.. Alkoholen gjorde godt, og jeg driter hundre null i om noen skulle synse og sanse og mene at dette er et dårlig trekk, eller at jeg nå oppfordrer til alkoholinntak når man går gjennom et brudd. Det gjør jeg absolutt ikke. Jeg er bare ærlig, men å dele den vinen virket på den tiden som en god idé.. Det fikk praten til å gå litt lettere.

Fire dager etter bruddet hadde jeg klart å samle meg litt. Jeg var fortsatt opphovnet i hele ansiktet etter all griningen, men fant på tross av mine såre øyne en en leilighet i Oslo. Jeg kontaktet utleier og klarte å ordne en deal, og på dette tidspunktet kjente jeg en enorm lettelse. Jeg var klar til å gå videre. Jeg skulle starte på en ny epoke. En ny og spennende reise, som samtidig ville by på side utfordringer. Jeg var jo en skikkelig wifey som var vant til vante og trygge omgivelser, som nå skulle begynne på nytt. Begynne i "riktig" ende, og leve livet før jeg skulle slå meg til ro. Jeg kjente meg lykkelig. Mer lykkelig enn jeg hadde gjort på lenge. Nå skulle jeg leve MITT liv. Jeg skulle sette MINE behov første rekke. Jeg skulle bli skikkelig kjent med meg selv, finne meg selv.. Jeg gledet meg!

Noen uker senere pakket jeg tingene mine. Jeg fylte Yarisen til randen og satte kursen mot Oslo. En ny leilighet ventet, en ny jobb og et nytt liv. Jeg var så spent at jeg holdt på å sprekke, selvom jeg innimellom følte på sorgen over det som var over. Likevel klarte jeg å hente meg inn igjen ved å se fremover. Se frem mot de enorme mulighetene som ventet på meg. Se frem mot utfordringene og nye oppturer. Flere venner og på sikt.. Mannen i mitt liv!

Det er det som gjør at du kommer deg videre - at du ser fremover og fokuserer på alt du nå skal få muligheten til oppleve. På at du nå har verden for dine føtter, og at du kan gjøre akkurat hva du selv vil akkurat når du måtte ønske det, uten å ta hensyn til noen. Jeg kunne gå på byen så ofte jeg bare ville uten å spørre om lov. Jeg kunne dra på jenteturer akkurat dit jeg drømte om å dra, UTEN å få tillatelse. Jeg kunne være helt fri, og jeg tror det er ekstremt viktig å kjenne på denne følelsen en eller flere ganger i løpet av livet - følelsen av å være fri. Singel. Alene uten å være alene, hvis dere skjønner. Man vokser noe så ekstremt på dette. Man blir så sterk! Tiden leger alle sår, det høres så simpelt ut, men det er så riktig. Til slutt kommer du til å være glad for den erfaringen du tok med deg fra forholdet som nå er over for lengst. Du lærer mer om deg selv. Hva du vil ha, og hva du ikke vil ha.. 

Og folkens? Dropp den triste musikken. Uansett hva du gjør, ALDRI hør på love songs og rolige ballader. Fyr på glad musikk, rock, metal.. ALT annet musikk som får deg til å ville legge deg ned å dø. Mitt beste tips er Volare. Den får deg til å smile uansett hvor jævlig du har det. Jeg lover!



Visste dere at en ny stor undersøkelse Coca-Cola har gjort, viser at unge i Norge har et bevisst forhold til egen lykke, men noe av det vanskeligste er å komme seg over kjærlighetssorg? Jeg kjenner meg ekstremt godt igjen i dette. Bruddet førte til en vanskelig tid, men jeg kom meg videre. Jeg valgte min egen lykke fremfor å bare være midt på treet tilfreds, og det å skape nye minner er den beste måten å komme seg videre på.

Som dere vet, er glede veldig viktig for meg, så derfor vil jeg gjerne fokusere på akkurat det. Derfor ønsker jeg i samarbeid med Coca-Cola å spre litt glede i form av festivalbilletter! Festivaler gjør oss jo så lykkelige, er dere ikke enige? To billetter går til en av dere som deler et bilde på Instagram av det som gjør deg glad! Tag med #choosehappiness så er du med i trekningen!

Del gjerne litt erfaringer rundt kjærlighetssorg i kommentarfeltet. Det er alltid godt for dem som er midt oppi et brudd å lese om andres erfaringer, og samtidig vite at man ikke er alene. 

LOVE YOU ALL ♥

//Give away i samarbeid med Coca-Cola

 

62 kommentarer

Sunniva

08.05.2015 kl.18:20

Tusen tusen takk for dette innlegget akkuratt nå! Jeg ble dumpa på søndag og de to første dagene var jævlige, før ung begynte å snu, jeg følte virkelig at verden lå foran meg og jeg kunne slappe av litt! I og med det også er russetid for min del, så kan jeg feste litt!😄 Kristin, du er bare rå💖👏

Anette

08.05.2015 kl.18:33

ååh, husker så godt den dagen for snart 3 år siden jeg ble singel etter 5 år som kjærester, ungdomsskolekjærester. Han dro til syden med familien, svarte meg aldri på meldinger og tok ikke telefonen, så når jeg logget inn på instagram så hadde han lagt ut bilder av mætti jenter og "sin nye kjæreste". Kort fortalt - jeg ble ødelagt.

Når jeg tenker over det nå, så skjønner jeg at han virkelig ikke var bra for meg. Han fikk gjøre som han ville - jeg fikk ikke lov til å være med venner eller snakker med noen gutter. Nå har jeg tilogmed fler guttevenner enn jeg har jentevenner 😂

så jeg har innsett at det er ikke vits å sitte hjemme å furte, se på kjærlighets filmer og høre på tristesanger! Man må bare tenke på hvorfor det ble slutt i utgangspunktet, og komme seg videre uansett hvor vondt det er!

Du er en stor motivasjon, Kristin! Helt fantastisk 💜

08.05.2015 kl.18:35

Det du skriver nå, er sånn jeg føler jeg har det. Det er så trygt og godt, men vi går ikke så godt overens lengre.. Derfor blir det mye krangling og dårlig stemning. Jeg bli alltid litt små nervøs før vi drar på fest, fordi jeg vet at han alltid drikker litt for mye og at det da blir krangling. Det er så vanskelig å gi slipp når man har vært sammen så lenge.. Dessuten er jeg livredd for at det ikke skal finnes noen andre der ute

Kristine L

08.05.2015 kl.18:46

Åå TAKK, Kristin! Din ærlighet er fantastisk, du slår til igjen :) selv gikk jeg gjennom kjærlighetssorg nå nettopp. Har flere ganger vært ulykkelig forelsket, men da det ble slutt mellom meg og kjæresten etter litt over 3 år, DET var hardt det. Når man er i et avstandsforhold i 3 år kjenner jo man snev av kjærlighetssorg hele veien, men når det da blir slutt topper det seg. Alle minnene, den tryggheten, alle fremtidsplanene vi hadde, det at jeg aldri hadde trodd at dette skulle skje - gjorde det mye verre. Det var et stort sjokk og bunnløs sorg, men nå går det fint! Det går faktisk over som de sier. Nå er jeg mer lettet. Ikke tenke på når vi skal treffes igjen, fikse flybilletter og penger til det, savne ham konstant osv. Nå tenker jeg på meg selv, dater, tar utdanning og koser meg. Det er sunt å gå igjennom noe sånt. Man blir enda sterkere av det!

A

08.05.2015 kl.18:47

var like før det ble slutt med meg og typen her om dagen, eller egentlig ikke. han fortalte bare at han var litt usikker på forholdet vårt og følte kan kastet bort min tid, fordi han ikke var en like god kjæreste mot meg som jeg er mot han. Heligvis ble det ikke det fordi min vei ut av kjærlighetssorgen er selvmord. Jeg har snakket om selvmordtankene med både han og venner, men uansett hva jeg leser eller hører vet jeg at det kommer til å være min løsning. Elsket innlegget og uansett hvor mye jeg vil at ordene du skriver skal feste seg til hjernen gjør de ikke det ..

H

08.05.2015 kl.18:57

Tusen takk, Kristin! Dette innlegget trengte jeg nå. Jeg gikk nylig ut av et berg-og-dalbane-forhold uten like. Og på toppen av det hele er vi kolleger, som gjør situasjonen nokså vanskelig til tider. Alt han tenker og bryr seg om er å finne seg en ny, og det skjuler han absolutt ikke. Men det bekrefter bare at dette var den riktige avgjørelsen.

Otilie S

08.05.2015 kl.19:01

Jeg har aldri hatt en kjæreste og har derfor aldri opplevd kjærlighetssorg. Veldig godt innlegg av deg Kristin, du er tøff som åpner deg på en slik måte. Det er det veldig mange som setter pris på :-) Hva du setter på av musikk har faktisk utrolig mye å si og noe av det dummeste man gjør er å dyrke tristheten med trist musikk og filmer!

Line

08.05.2015 kl.19:02

Her ikke nettavisen noe annet åpublisere av nyheter med litt dypere innsikt i journalistikken enn dette greiene her? Hvorfor får private bloggere tilgang til å publisere slike ting ?

Astrid

08.05.2015 kl.19:15

Takk <3

maren

08.05.2015 kl.19:21

kan du PLIS fortelle hvor det FINE runde bordet ditt er fra ? :):)

Emma Julie

08.05.2015 kl.19:25

Tøft skrevet av deg! Flott at du klarte å komme deg videre til slutt og fikk startet et nytt liv. Love :)

Christine

08.05.2015 kl.19:28

Bra skrevet!:-) Jeg gikk gjennom et brudd med min x for 4år siden og det forholdet kan minne mye om ditt faktisk.Han som jeg var sammen med var verdens største drittsekk som løy & var utro i 2år!Hadde tilogmed dame i Sør-Amerika som han skulle gifte seg med og attpåtil var på besøk hos han mens vi var sammen!Og jeg,dum som et brød-ante ingenting..Han var også kontrollerende og hvis vi var ute ilag endte det alltid med krangling og sjalusi.Vi hadde dog flere fine stunder ilag hvor vi delte felles interesser som reising og trening.Jeg brukte også lang tid på å gå fra han,og hele forholdet sendte meg rett i grøften og jeg måtte oppsøke psykolog.Nå sitter jeg 4år etterpå med verdens fineste mann som betyr alt for meg og er rake motsetningen av x'en:-) Livet er bra og jeg ser tilbake på fortiden med et skjevt smil og tenker i ny og ne " håper du brenner i H din j**la idiot:) " Så..Livet går videre-på et tidspunkt!

Vilde

08.05.2015 kl.20:02

Tusen takk for gode ord. Hjalp meg som er nylig singel etter et 3 år langt forhold :)

Ann-Karin

08.05.2015 kl.20:15

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver ja - en må faktisk prioritere seg selv og sin egen fremtid og "hoppe i" nye deler av livet, etter et brudd!

Mitt vanskeligste brudd, medfølgende hard sorg, hendte for 5 år siden i disse dager. Han gjorde det slutt en fredag, sa følelsene hadde dabbet av - noe som kom sjokkerende på meg.. Tre dager senere, på selveste 17. mai, var han i et nytt forhold på facebook.. TRE dager etter bruddet med meg velger han å OFFENTLIGGJØRE sitt nye forhold! Etter nesten 2 kjærlighetsintense år med meg..

Det gikk over 3 uker før jeg klarte å spise igjen, jeg gikk ned over 10 kg. Jeg fant ut hvem som var min beste venninne i denne perioden - noe jeg i ettertid ser var positivt ved den tunge perioden jeg gikk gjennom..

Etter 2 mnd, hoppet jeg inn i mitt livs nye kapittel, sa opp jobben, sa hade for nå til venner og familie og flyttet over halve landet for å studere i en liten by! Tenke på meg!

I dag sitter jeg med en bachelorgrad, nye venner rikere og en fantastisk kjæreste!

Sorgen var vond, og babysteg måtte til før jeg endelig klarte å hoppe i det!

Selma

08.05.2015 kl.20:18

Heia!❤️

Kjærlighets sårg er helt forferdelig!! Eg har aldri opplevd det men eg har hatt eit par gutter😂 men eg har sjukt lyst på kjærest😂😂❤️❤️💛💛

08.05.2015 kl.20:19

Det hjelper faktisk å grine fra seg alt man har, men folk er jo forskjellige :) for meg så hjalp det å sitte å grine ut alt jeg hadde.

Selma

08.05.2015 kl.20:19

Kleeeem❤️❤️❤️💖💖

Ida

08.05.2015 kl.20:29

Tusen takk for dette innlegget! Jeg gikk gjennom noe lignende for to år siden. Vi var ungdomskjærester, ble sammen når jeg var 15, og etter noen år flyttet vi sammen. Plutselig forandret han seg, og jeg følte at jeg bodde med en person med to vidt forskjellige personligheter, der jeg aldri viste hvilken personlighet som ville møte meg når jeg kom hjem.

Det var stor sjalusi hos oss også, mest fra hans side, og jeg endte opp med både en del guttevenner og en del jentevenner mindre. Han mistet også kontakt med mange av sine venner, og isolerte seg helt forran dataen. Det kom til et punkt der han ignorerte meg på en daglig basis, gikk mye opp i vekt, spiste bare dritt og til slutt ble deprimert. Han truet med å ta livet sitt når jeg ville slå opp, og det var rett og slett et rent helvete. Likevell var jeg så utrolig lei meg når vi endelig slo opp, fordi jeg hadde mistet en så stor del av det livet jeg hadde levd, og jeg savnet de gode dagene.

Nå sitter jeg her 2 år etter, utrolig lykkelig, med en fantastisk god kjæreste, og er så glad for at jeg kom meg ut av det.

Så til alle dere som sliter med et dårlig forhold, uansett om det er det at dere ikke trives fordi dere faktisk ikke føler at det er rett, eller at dere ikke er lykkelig, eller helt til punktet at det er voldt med i bildet - ta steget, slå opp, du kommer deg igjennom den sorgen som møter deg, og når det er over, så har du, som kristin skriver alle muligheter i verden.

Maren

08.05.2015 kl.20:36

jeg har ikke hatt noe sånn stor kjærlighetssorg, men jeg har kjent på følelsen av at kanskje det nærmer seg slutten i det forholdet jeg er i nå, men så møter jeg han, min kjære, min aller dyreste skatt, og da skjønner jeg at han er ment for meg og at jeg er ment for han, selv om vi bare just har blitt myndige, jeg kan bare føle det! Han er MIN❤️

Anne

08.05.2015 kl.20:53

Dette innlegget var som sendt fra himmelen! Har avsluttet et forhold på åtte år med en som var/er min soulmate (ja jeg vet, utrolig klisjé). Vi var ungdomskjærester, hadde vært gjennom alt mulig sammen som et par, vi hadde hus, bil og to hunder sammen, alt var perfekt hele veien og det var aldri noen tvil om at det skulle være oss for alltid. Men desverre skjedde det ting i livet vårt som gjorde at det endte.. Det var jeg som valgte å gå, men det er det jævligste jeg noen gang har gjort og jeg er fryktelig redd for at jeg har gjort en kjempestor tabbe og at jeg kommer til å angre på det resten av mitt liv.. Men jeg håper inderlig at jeg plutselig kommer til det punktet at jeg vet at det var riktig valg og at jeg kan slå meg til ro med at det ikke ble oss resten av livet.. Akkurat nå føles alt bare håpløst, i slutten av tjueårene hvor kanskje hus, barn og det å gifte seg skulle være det som skjedde, skjedde heller det motsatte - all trygghet og lykke i livet ble borte, og "alt" ble borte. Hele grunnmuren i livet ble revet bort på et blunk, og det er ubeskrivelig tøft å skulle begynne helt på nytt på alle mulige måter. Det føles rett og slett umulig. Det eneste jeg har slått meg til ro med er at jeg rett og slett ikke har noe valg. Om ikke annet får ikke ting blitt verre hvert fall, det er en mager trøst oppi alt annet.. Håper bare jeg kommer til et punkt hvor jeg klarer å gi slipp..

Tusen takk for dette innlegget som ikke kunne kommet på et bedre tidspunkt for min del, jeg prøver å tenke at det var meningen at jeg skulle lese dette akkurat nå og at det er et tegn på at ting vil bli bra en eller annen gang.

Catharina

08.05.2015 kl.21:13

Takk💜

Stå på Kristin💛

Thea

08.05.2015 kl.21:17

Hei Kristin!

Jeg er så utrolig glad for at du skrev dette innlegget! Kjæresten gjorde det slutt med meg for to uker siden, men jeg har det fortsatt veldig vondt. Når jeg sitter alene hjemme klarer jeg nesten ikke å tenke på noe annet.. Det var veldig likt som du beskriver ditt forhold her, bare at vi er litt yngre og bodde ikke sammen, og vi var heller ikke sammen like lenge. Men jeg elsket han virkelig og når han gjorde det slutt følte jeg at livet var over, jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre og var hjemme fra skolen dagen etterpå og satt bare å gråt i to dager.. Har aldri hatt det så jævlig.. Det hjalp litt å lese innlegget ditt og høre at det ikke bare er meg som hadde et sånt forhold❤️

toto

08.05.2015 kl.21:41

Kjærlighetsorg i 35 år . Slå den .

Personen jeg forlot er den første jeg tenker på hver eneste morgen og den siste før jeg sovner .

Ikke en dag uten savnet .

Så jeg har hatt det jævlig i 35 år . Utrolig .

Plix

08.05.2015 kl.22:30

Åh, Kristin! Så sterkt, men så herlig.. Jeg sliter selv med drømmetypen, avstand og kjipe avgjørelser.. Takk for at su forstår, at du deler, takk for ærlighet og vet hva det er! Det går ikke bra nå, men det kommer til å gå bra..

Du og dennis er tidenes favoritter og et lite forbilde! Krangling, leeing og sprudlende kjærlighet. Fantastisk! Håper helga di blir fantastisk.

Klem og kos

Karoline E.N

08.05.2015 kl.22:57

Kristin ❤️ Takk for din ærlighet og for at du delte dette. J har vel hatt sånn hallveis kjærlighetssorg 2 ganger. Jeg kom meg ganske fort, men det fordi jeg sikkert innså at de begge var drittsekker! I det første forholde var det han som slo opp og j husker at det var ganske tøft de første to dagene, men så gikk det egentlig over. Han var sjalu og veldig sjefete! I det andre forholdet var det j som gjorde det slutt, etter mye om og men. Jeg fant meg ikke lenger i og bli jugd til midt oppi trynet om at han hadde sluttet med hasj, når han ikke hadde slutta og attpåtil klarte og sende en ml til en kompis om at han ikke måtte si noe om at han fortsatt drev med hasj, for j har sagt til Karoline at j har slutta. Men den meldingen kom til meg og ikke til kompisen hans! driver med andre jenter, ha sex bak min rygg etter at han hadde fridd til meg osv... Det værste er at det tok lenger tid og gå over han Nr 2 en han første, men det trur j har med at j hadde større planer med han Nr 2 en han Nr 1. Men tok meg ikke mer en, 1 uke og komme meg over han Nr 2 heller. De andre kjæresten j har hatt, har det egentlig ikke helt spilt noen rolle, så der har j ikke hatt kjærlighetssorg. Nå har j forhåpentligvis funnet gubben i mitt liv, og nå håper jeg at ikke må kysse flere frosker for og finne prinsen. Han j er sammen med den dag i dag, har jeg hvert sammen med i 4 år og sånn håper j det fortsetter.

Takk til dere over her, som også deler deres historie :) ønsker deg en fin helg Kristin 🌷💗

-Kaja

08.05.2015 kl.23:18

Hei, at når kommer bikiniene dine i nettbutikken?? Venter i spenning, har så lyst på en til sommeren! :D <3

Lena Pedersen

09.05.2015 kl.00:26

Tuuusen takk for dette innlegget! :D akkurat nå er det litt midt på treet i forholdet mitt også, og det faller meg inn flere ganger at jeg kanskje hadde vært lykkeligere uten.. Men så er det denne forbanna kjærligheten da! Elsker han for høyt til å i det hele tatt tenke tanken på å virkeliggjøre noe brudd! :)

K

09.05.2015 kl.00:30

Dette innlegget passet også meg midt i blinken. Kjæresten min slo opp med meg for ca 3 uker siden. Dette var min første ordentlige kjæreste. Vi har gjort det slutt en gang før men da bestemte vi oss for å prøve en gang til, men det funket ikke. Vi kranglet mye, og det var mye sjalusi, særlig fra MIN side. Jeg trodde virkelig jeg hadde funnet mannen i mitt liv, alle planene vi hadde for sommeren og i fremtiden har nå gått i dass. De første dagene var helt jævlige, jeg bare gråt og gråt og greide ikke spise.. Vi bestemte oss, eller HAN ville ikke ha noe kontakt, men vi endte opp sammen på onsdag kveld og sov sammen. Det skulle vi ikke ha gjort, men nå greier jeg å tenke positivt fremover, livet er ikke over pga en gutt! Tiden leger alle sår, og det må man også tro på! Utrolig godt å vite at det ikke bare er jeg som opplever dette. Man er sterkere enn det man tror, og man kommer seg gjennom alt!

Kine

09.05.2015 kl.01:07

Jeg leser bloggen din hver dag. Er innom flere ganger i løpet av dagen. Mens jeg leste dette innlegget fikk jeg vondt inni meg pga det du opplevde den tid og samtidig takknemlig for at du vil dele noe så personlig.

På slutten ble jeg veldig skuffet. Det at du deler dette i samarbeid med Coca cola. Den hadde jeg ikke sett komme. Du hadde en baktanke med innlegget. Det skuffer meg. Er det ikke mulig at du merker innleggene øverst når det gjelder reklame/ samarbeid? På den måten har leserne mulighet til å velge om de vil lese reklame/ samarbeid. Jeg må si jeg ble overrasket over at det var et samarbeid og at du henviser til Coca cola for å få frem fakta.

Håper du ikke tar kommentaren ille opp.

Thale

09.05.2015 kl.08:37

Enig med Kine over her. Kan ikke du merke reklameinnlegg øverst, slik reglene er? Jeg ble skikkelig skuffa da jeg oppdaget at det var reklame som var grunnlag for innlegget(som på alle andre måter er veldig bra).

I tillegg er det etter reglene ikke tilstrekkelig å skrive "I samarbeid med", ordet reklame eller annonse må benyttes. Synes det er synd du ikke følger reglene, for ellers er det en veldig bra blogg!

StyleConnection

09.05.2015 kl.09:52

Kine: Hei Kine, dette er helt utrolig!!! Jeg har aldri åpnet meg mer. Aldri vært mer personlig noen gang, og det gjør jeg fordi jeg har lyst og behov, IKKE fordi jeg faktisk i samme innlegg ønsker å gi bort en hyggelig opplevelse. Coca-Cola spurte om jeg ønsket å dele min historie om kjærlighetssorg, for så å dele ut to billetter for å glede to av leserne mine. Dette handler ikke om en hvilken som helst reklame som ellers. Dette handler ikke om hårprodukter jeg anbefaler.. Dette handler om å åpne opp for at leserne mine kan dele sine historier, og samtidig hente inspirasjon og trøst hos andre. Jeg er helt sjokkert over hvor mye enkelte av dere tar seg nær av samarbeid. Jeg er sjokkert over at det alltid skal være noen som skal komme frem med pekefingeren! Hva med innleggene jeg skriver på eget initiativ for diverse organisasjoner? Da er det få som roser.. Det er jo en egen hobby i seg selv, det å være ute etter bloggere og sørge for at de gjør jobben sin riktig!

StyleConnection

09.05.2015 kl.09:52

Thale: Se kommentaren min til Kine!

09.05.2015 kl.10:13

Elska bloggen din!!!😃❤️ Du e tvers igjennom hærlig!😘

Trine h

09.05.2015 kl.11:10

Så takknemlig at du deler denne historien. Det er mange der ute som trenger å vite at andre er/har vert i samme båt. At det er greit å være lei seg. Men vær sterk, du kommer tilbake enda tøffere etter et tøft brudd. Jeg selv har vert i et forhold som varte i 3 år. Nå når jeg er ute av det forholde seg jeg hor manipulert jeg var. At jeg ikke hadde så mange venner for jeg aldri fikk lov å gå ut alene. Men ingen vil ha men en kjæreste på jentekveld. Så jeg var aldri på di jentekveldene. Satt alltid hjemme og så på tv. Jobbet så mye som muligt for og slippe å alltid være kun oss to. Da begynte han å komme å skjekke at jeg faktisk var på jobb. Nok om det, det endte med at jeg selv så at vi sto til livet i vann på vårt synkende skip. Så jeg tok på meg redningsvesten og kom meg langt vekk! Har ikke sett over skulderen en gang etter det. Jeg var ferdig ....

siljepia

09.05.2015 kl.11:17

Hei og god morgen :)

utrolig fint og et bra skrevet innlegg.. Veldig flott at du skrev et så personlig innlegg..

Har faktisk bare vært i 1 forhold av min alder på 26 år :P Hehe , Jeg var sammen med en fyr som var utrolig snill og var en trygg person og være sammen med..

Vi dro til Hellas på ferietur sammen og hadde det fint der,men det ble slutt like etterpå.

Prøvde etter noen uker trur jeg det var på nytt,men fikk det ikke til å fungere, jeg gjordet det slutt og det trur jeg var det beste for oss begge .

Følte aldri noen spesielt kjærlighetssorg..

Hehe..

Håper dere får en fin og avslappende lørdag :) <3

Har Svart deg på Mail :) hihi

Caroline

09.05.2015 kl.11:53

Fantastisk skrevet Kristin og jeg kjenner meg så godt igjen i mye av det du skriver, hadde trengt et slikt innlegg når jeg var på bunn og tror nok dette kan hjelpe mange. Men jeg må få si meg litt enig i det noen skriver over her, når jeg kom til slutten ble jeg litt overrasket, jeg hadde ikke forventet at dette var et reklameinnlegg og det er ikke fordi jeg ute etter å ta deg for at du ikke har merket riktig osv, jeg syntes bare man blir litt snytt.

Miriam

09.05.2015 kl.11:56

Jeg har egentlig aldri vært gjennom et brudd på den måten før da jeg ikke har vært i et så seriøst forhold som jeg er i nå. Om jeg sku mistet kjæresten min, kan jeg se for meg hvor jævlig og utrøstelig jeg ville vært. Synes innlegget ditt var veldig spot on! Du fortjener ros for å være så personlig med oss, det gir oss et nærmere forhold til deg! I hvertfall for oss som leser bloggen din hver dag.

Du skrev om noe som er sårbart og som kan vekke en del gode og dårlige følelser. Det å gi en gladnyhet på slutten ser jeg bare på som positivt!! Creds til deg, Kristin!!! Imens andre kommer med pekefingeren, tar jeg og viser tommeltotten (og den peker oppover selvfølgelig). Haha!

Klem til deg <3

Elise

09.05.2015 kl.12:08

Takk <3 bloggen din er fantastisk. Stå på!

StyleConnection

09.05.2015 kl.12:19

Caroline: Kan jeg spørre deg om hva du føler deg snytt for? Historien er ikke oppdiktet.. Den er dønn ærlig og det mest personlige jeg noen sinne har delt. På hvilken måte blir man snytt? Klem

Henriette S.

09.05.2015 kl.14:26

Jeg er fullestendig uenig i de over som kommenterer at det er et reklameinnlegg og at det er dumt bla bla bla. Snakk om å pirke på små ubetydelige ting. Coca Cola eller ikke. Reklame eller ikke. Jeg ELSKER disse åpenhjertige innleggene dine uansett hvorfor du skriver dem. Finnes tusen andre bloggere som skriver utelukkende kjedelige reklameinnlegg hver dag. Og i hovedsak er dette innlegget bare positivt for oss: vi får jo mulighet til å vinne en fantastisk premie PLUSS at vi får høre om din personlige erfaring med kjærlighetssorg. Jeg har ingenting å si på dette innlegget annet enn at jeg synes det var et av dine bedre! Ha en fin lørdag! :)

leilak

09.05.2015 kl.14:57

Hei Kristin! jeg elsker å titte innom bloggen din i ny og ne, men savner slike personlige innlegg fra deg som dette, da føler jeg at vi som lesere kan bli bedre kjent med deg som person, og har noe å relatere oss til :) tommelopp for dette innlegget. enig med Miriam her oppe!

hva med å skrive litt om sjalusi og hvordan man kan håndtere det, et personlig innlegg som sådan? Klem :)

Caroline

09.05.2015 kl.16:08

Jeg vet faktisk ikke helt, men i det jeg leste coca-cola reagerte jeg bare på det, kanskje fordi man må lese gjennom hele innlegget før man blir klar over det, jeg vet ærlig ikke, jeg satt bare igjen med en sånn oja, det var reklame ja. Tror nok ikke jeg hadde reagert hvis det stod i begynnelsen av innlegget at i samarbeid med de skal du nå dele osv, men det stod liksom på etterspørsel fra oss lesere, ja nei.. Kristin ikke ta det til deg, jeg delte bare hva jeg tenkte etter å ha lest innlegget, er fortsatt like stor fan og det på påvirker på ingen måte mitt inntrykk av hverken deg eller bloggen.

meg

09.05.2015 kl.18:27

Enig med kine, thale og caroline. Jeg ble skuffet. Det virket plutselig ikke ektefølt lengre.

StyleConnection

09.05.2015 kl.19:10

meg: På grunn av to hyggelige billetter til en festival - dette er helt utrolig! Men men.. Vi har alle ulike meninger om ting, og det er helt greit.

Thale

09.05.2015 kl.21:10

Hei igjen,

Jeg er overrasket over hvor sint du ble på grunn av kommentarene her. Synes bare at mye er forkledd som noe annet når det faktisk er reklame.

Men er kanskje mer et tegn på hvordan samfunnet er, en kritikk til deg i utgangspunktet.

Caroline

09.05.2015 kl.23:50

Jeg må si meg enig igjen i det som blir skrevet, det virker som du blir sint men det var ingen stygge kommentarer som ble slengt eller noe slikt, bare noen meninger som ble ytret, det må da være lov Kristin? Er som du sier, man har ulike meninger om ting, jeg bare sitter igjen med en følelse at du ble irritert fordi noen mente noe annet.

Hedda

10.05.2015 kl.00:52

Synes billettene var en hyggelig og fin måte å avslutte en trist, men utrolig bra, historie. De billettene, og den hyggelige opplevelsen de vil føre med seg, vil nok hjelpe masse om vinneren har kjærlighetssorg :) synes heller det ble en fin "overraskelse" sånn innlegget er skrevet nå :)

Kine

10.05.2015 kl.02:19

Helt utrolig hvordan du presterer å svare leserne dine. Jeg sa det jeg mente på en konstruktiv måte. At du skulle vri og vende på det jeg sa så jeg ikke komme.

Hele poenget her er at du har delt noe personlig i samarbeid med Coca cola. Ikke pga leserne dine ene og alene.

Du har heller ikke merket innlegget etter gjeldende regler. ( Det vet jeg du er klar over siden du valgt å ignorerer det når det har blitt sagt her )

Du har gitt uttrykk for at du liker en åpen dialog med dine lesere. Det bør derfor da også være rom for å si det man mener uten at du skal bli sint, frekk og irritert.

Therese

10.05.2015 kl.17:49

Hei Kristin! Kjærlighetssorg er en av de verste smertene et menneske går gjennom. Det sies også at den første alltid er den verste, noe jeg tror ganske mye på.

Eirin

10.05.2015 kl.18:34

Skjønne Kristin, takk for at du deler en så personlig historie! Du er fantastisk.

Ida

10.05.2015 kl.18:37

Begynte å grine av dette innlegget.Jeg hadde det også sånn med eksen min, som du beskriver det, både hvordan han er, og hvordan jeg følte det, og hvorfor jeg ventet så lenge før jeg plutselig en dag følte meg klar til å gjøre det slutt. Han var også utro flere ganger, så jeg burde gjort det før, men neida.

Nå er dette over 4 år siden, jeg er nå 23 år gammel og har det så utrolig bra med meg selv. Har ikke lyst på type at all. Folk rundt begynner sikkert å bli bekymret siden alle jeg kjenner har type, men jeg klarer det ikke, jeg er så lykkelg alene. Også har jeg rett og slett ikke møtt noen enda som jeg har fått følelser for, men den dagen det skjer, og det føles rett (alle snakker jo om at man vet når det er rett..), så skal jeg forelske meg med glede! :)

Hjj

10.05.2015 kl.19:24

Hei:-) siden dere er inne på det; jeg tenkte akkorat det samme som noen over hær; åj, var det reklame? Når det plutselig kommer på slutten. Var ikke noen stor krise, men det e jo en ærlig sak at vi lesera lik å vite i forkant at innlegget er i samarbeid med en kjede/nettbutikk osv. Historien du kommer med derimot, kan man ikke annet enn å like! Tror vi e mange som setter pris på at du kommer med personlige erfaringer, og som kan kjenne seg igjen i det du skriver:) skjønner du kan bli oppgitt da det e mye å ta hensyn til! Apropo det; så er du den som er flinkest til det (synes jeg). Å ta hensyn til leseran dine. Du spyr ikke ut reklame i hytt og pine. Men har en veldig fin, personlig og gjennomført blogg! :-) Det her va en bittelitn filleting. Du merker jo (nesten) alltid innelggan dine ellers:-) forresten, forstår at det kan føles urettferdig at du får høre det med en gang du gjør noe 'feil', men når du skriver innlegg om f.eks hjelpeorganisasjoner, så får du ikke den cred'n du fortjener! Men det må vi lesere bare ta til oss, å tenke over til neste gang du kommer med slike innlegg:) det e mye man gjør, uten å ha noen vond baktanke med det! Uansett, stå på videre! :-) klem!

11.05.2015 kl.00:06

Flott innlegg! Sporer helt av temaet her, men hva står det i den fantastiske fargeboken din om 8.mai??

sara

12.05.2015 kl.19:14

hei! jeg kan ikke fatte hvor vanskelig den situasjonen må ha vært, høres helt fryktelig ut! Jeg er i en situasjon nå som kan minne om det samme(bare mye, mye mindre), har hatt en kjæreste i snart tre år, han bor hjemme hos meg og min familie. Nå har jeg "gjort det slutt", men han har ingen andre steder og bo så han må bo hos meg til han flytter i leilighet, så vi må også sove i samme seng frem til da. Dette er faktisk en utrolig vanskelig situasjon, selvom vi er veldig ung. Det blir på en måte så rart, du vet ikke om du bare skal sitte ved siden av han eller ligge i armkroken hannes, men jeg vet at dette er det rette. Det blir så mye lettere når han flytter! Er jo en MYE mindre situasjon, men kan fortsatt kjenne meg LITT igjen.

Anette

12.05.2015 kl.20:36

Fantastisk fint innlegg. Må ha vært tøft for deg å dele! Nettopp vært igjennom et brudd selv. Varte ikke særlig lenge, alt var i startfasen. Var og er fremdeles storm-forelsket! Han var noe helt annet enn det jeg var "vandt" med. Var dessverre avstanden som tok knekken, så det som holder meg oppe er det at jeg under alle jeg er glad i å ha det bra.

Elsker bloggen din!

Anna G

12.05.2015 kl.22:25

For et herlig og fantastisk innlegg, Kristin! Jeg blir virkelig så gla når du skriver så personlige tekster! Men den var trist.

Jeg leste akkurat gjennom kommentaren og jeg blir faktisk litt sjokkert over hva folk kan skrive, de synest det var dårlig for det var coca - cola som hadde kommet med det der ! TULL! Det er så bra at du svarer de, synet jeg.

Og du gir alt for bloggleserne dine, det er bare helt fantastisk! Grunn til at du er mitt største forbilde😊

Digger deg Kristin!

R

13.05.2015 kl.14:54

Tusen takk for dette innlegget nå Kristin. Jeg har akkurat vært gjennom et tungt brudd. Jeg tenkte tanken en god stund, og som du skriver selv, det var snakk om et klarsignal. Men det var så vondt, så fryktelig vondt å gjøre det. Jeg gråt, og gråt. Og hørte dessverre på mye trist musikk. Inlegget ditt kom akkurat litt for sent. :) Jeg så ingen ende, og tenkte at jeg faktisk ikke kom til å komme meg opp fra den gropen jeg satt fast i. I en alder av 25 år opplevde jeg min første kjærlighetssorg, og det var så vondt. Jeg kan enda få noen stikninger i hjertet når jeg tenker på han. Men jeg har mange gode minner med han også, og de er det jo lov til å ta med seg videre. Han var en svært kontrollerende mann, og det endte med at han trykket meg så langt ned. Nå er jeg snart ferdig utdannet sykepleier, og det er NÅ det begynner. Jeg fokuserer på meg selv nå! Tusen takk Kristin.

Tor

13.05.2015 kl.17:35

Dette var et godt innlegg å lese, så tusen takk for at du deler! Har akkurat slått opp med kjæresten min etter 2,5 år. Følte det ikke var noen annen utvei, var presset opp i et hjørne. Vi har bodd sammen det siste 1,5 årene og i dag pakker jeg ned tingene mine og tenker på alle de gode minnene vi har sammen. Utrolig trist, men er glad for alt vi har hatt sammen. Vi har alltid hatt det litt turbulent, og som du skriver at dere gjorde, har vi også kranglet så busta fyker. Sagt de tingene man ikke burde si, bare for å såre. Han elsker han fortsatt og han vil fortsatt være kjæresten min. Han fortalte meg at han så nå hvor dum han hadde vært som ikke hadde satt nok pris på meg og at han så hvor hardt jeg hadde kjempet for oss. Er veldig usikker på om jeg har gjort det rette, men vet at hvis jeg ikke går tilbake til han så kommer jeg til å klare meg. Jeg vet at jeg er sterk.

Ps: elsker bloggen din, den er så annerledes og mye bedre enn alle de andre bloggene der ute :)

Henriette

13.05.2015 kl.21:24

Kjære gode Kristin! TUSEN TAKK for dette fantastiske innlegget!! Griner nesten mer av lykke, av å lese blogginnlegget ditt, enn av den kjærlighetssorgen som jeg igjennomgår for øyeblikket..hehe..takk for at du satte ord, på det som jeg lenge har slitt med å uttrykke selv, da alt bare er KAOS!

Jeg synes denne sorgen er mye vanskeligere å takle enn et dødsfall, da er det over og forbi, og man slipper forholde seg til personen for det er bare over..mens her lever han lykkelig(?) videre..uten meg..knust hjerte, men ikke knust sinn =) På tide med forandring her også! Ny leilighet i boks allerede, og jeg GLEDER meg til å leve mitt liv igjen..selv om det er uten han!

Foresten - takk for musikktips! Nå skal det danses, og ikke deppes ;)

Tonje

29.05.2015 kl.16:05

Så utrolig deilig å lese, tusen takk for støy deler din historie!

Jeg ble faktisk dumpa sent i gårkveld av en jeg har vært sammen med i 3 gode år. De siste mnd har vi bare kranglet på fylla og han har gjort en del ting jeg ikke har godtatt. Men så gjorde han det slutt med meg i går og det kom veldig som ett sjokk. Han sa han hadde mistet følelser for meg og at det var derfor han har gjort som han har gjort. Første reaksjon var egentlig å smile, være glad, ville ikke at han skulle se hvor vondt det gjorde. Dagen etter sto jeg opp sammen med han, i håp om å kanskje få litt kos, eller få ligge i armene hans. Men neida, endte med at han dro på jobb, ikke en klem engang. Og nå har jeg vell egentlig ligget i sengen i samme stilling og Grini i 8 timer. Øynene mine er så såre, vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg!

Når jeg fikk lese denne teksten hjalp det meg veldig- tiden leger alle sår.

Christina

18.10.2015 kl.02:04

Følte meg bedre ved å lese dette innlegge. Har vært samboer med min partner i 3 år og det siste halvåret har følt så feil.. vi sklir mer ifra hverandre men samtidig kjenner vi hverandre ut og inn. Vi blir så fort enige med middagstips og ting vi kan gjøre sammen men vi har på en måte gått helt tom for idéer i det siste.. vi koser oss ikke i hverandre sitt selskap. Vi kjeder oss hver gang vi sitter oss ned sammen. Vi prater sjeldent. Vi ler aldri sammen av historier og sånt. Vi tror begge at det er best for oss å flytte fra hverandre bare for å se om det blir nå bedre men jeg vet sannelig ikke.. det er som jeg har hjertessorg uten at det er slutt. Jeg savner han uansett om han er hjemme eller ute. Det er som han er i sin egen bobble. Vet ikke hvordan man kan leve sammen når man ikke når til den andre.. han klager på sexlivet vårt, men skjønner ikke hvordan det kan være det eneste han tenker på når vi ikke engang har den romansen lengre. Jeg klarer ikke å se på han som mannen i mitt liv samtidig som jeg gjør det.. jeg tror problemet ligger mest i det med trygghet. Det med å kan føle seg sterk og trygg uten en mann i live som liksom tar vare på deg.. jeg er så redd for å gjøre en tabbe men samtidig redd for å leve i en løgn resten av live mitt eller fram til han er den som ender forholdet..

Arne

07.01.2016 kl.21:11

Takk Kristin!

Jeg er 60 år gammel, og har blitt dumpa for 3 måneder siden av kjæresten min, som jeg har vært sammen med i ni og et halvt år. Jeg kan love at slike ting blir ikke lettere, selv om du har høsta erfaringer gjennom mer enn halve livet! Forholdet vårt har fra begynnelsen vært et forhold som man ellers bare drømmer om: vi var "meant to be", som vi stadig sa til hverandre. Grunnen til at hun gjorde det slutt, hadde med hennes personlige bakgrunn å gjøre, og er ikke så interessant her. Men da bruddet kom, ble jeg satt totalt ut, og livet mitt fikk ingen mening, syntes jeg. Siden da har jeg vel bare "eksistert", og gleder meg vel ikke over noe som helst. Etter å ha lest innlegget ditt, tenker jeg vel at jeg må prøve å ta tak i meg selv, og "løfte meg selv etter håret" for å finne positive ting i livet mitt, som jeg likevel har lyst til å ta tak i. Livet er tross alt her og nå, og vi får ikke flere sjanser til å leve det!

Skriv en ny kommentar

hits