THE HAPPY 90'S

Neimen good morning og god søndag ♥

Jeg forsvant visst et lite øyeblikk i går, og det tror jeg hadde en del med fredagens julebord å gjøre. Fy fader for en kveld! Det der var så vanvittig gøy, og jeg tror ikke vi var hjemme før nærmere halv seks på morgenkvisten, etter nach hos min kusine og hennes mann. Jada, vi burde gått hjem i stedet for på nach, for gårsdagen gikk med til noe så spennende som å sove. Vi var helt ferdige begge to, men heldigvis klarte vi å skvise inn en liten lunsj på Rust sammen med de fine vennene våre Morten, Caspar, Thine, Thomas, og deres lille bebis. Superhyggelig stund i godt selskap før vi krasjet i koma på sofaen.. 

På en søndag hvor man ikke er klein, er det ingen ting som er kjekkere enn å skrive lange tekster til dere, og nå tenkte jeg å ta dere med på en aldri så liten memory lane. 

Jeg har ved noen anledninger gjennom disse årene som blogger brakt barndomsminner på banen, og nå følte jeg virkelig at det var på høy tid å skravle litt om det deilige forrige årtusen. Da Dennis og jeg handlet inn litt snacks til kvelden i går, kom vi nemlig over noen bøker med titlene "Barndommens godteri" og "90-tallets barndom", og det var ingen tvil hos noen av oss - disse bøkene skulle bli med hjem!! Nå koser jeg meg gløgg mens jeg blar meg gjennom glade sider fullspekket med gode minner, og at "alt var mye bedre før"? OM da.. I aller høyeste grad!

Da 80-tallet ble til 90-tallet var jeg 4 år, så mesteparten av barndommen foregikk på det glade 90-tall. Levis 501, Fruit of The Loom, boyband, Helene og Gutta, Baywatch, TL klubben, Pokémon, Pog, Tamagotchi, furumøbler, plakater, Topp, platåsko, brytningspanel, kindereggfigurer, Playmo, Polly Pocket, Barbie, My Little Pony, glansbilder, frimerker, såper, Frida med hjertet i hånden, akebrett, Midt i Smørøyet, Brødrene Dahl, klinkekuler, Beverly Hills, Tom & Jerry, Ave Ventura, Spice Girls, Fucking Åmål. Absolute Music 15, hoppe strikk, paradis, knappebukser, tights, Russel Athletic, Buffalo-sko, settekasser, Umbro, Bugg, Stupedama, salte ufo og kremtopper.. The list goes on and on, og var man barn på 90-tallet kjenner man klart og tydelig igjen alle stikkordene over her.

Gud så deilig det var å vokse opp på 80- og 90-tallet. Det var bekymringsfritt så lenge man klarte å grine seg til en 501 bukse fra Levi's når man var kommet et stykke ut på barneskolen. Denne modellen var et soleklart must, og hadde man ikke Levi's kunne man ikke kalle seg blant de kule. Levi's var så forbanna stilig, og kombinerte du jeansen med en svær Umbro eller Fruit of the Loom genser var du søren så trendy. Knappebukser fra Adidas var også sjukt fett, og da knappet man selvfølgelig opp den nederste knappen på buksebeinet, slik at buksen fikk litt sleng og at den kunne ligge utover platåskoene som man selvfølgelig kombinerte den med. Haha, tenk på det, folkens.. En sportsbukse med knapper, platåsko og en altfor stor genser med Umbro-logo?? Hvordan i alle dager kunne det være en kul kombo?? Alle var like, alle gikk kledd sånn, både guttene og jentene, men guttene droppet platåskoene selvfølgelig, og gjerne til fordel for noen kule airwalk-sko. Før man ble "voksen" nok for Levi's var det tights som gjaldt. Tights i alle slags farger og mønstre, som også ble kombinert med en gigantisk overdel. 

Når man nærmet seg tenåring var det på tide å bli litt mer girly, og da var det bar mage som gjaldt. Bar mage, Sefa-bukser, slengbukser fra Toba&Co, stroppesingletter og Buffalo-sko. Buffalo-sko gjorde deg til motedronningen over alle motedronninger, og med hårmascara, en ryggsekk som gikk skrått over brystet, og leggvarmere var du så kul at du var garantert venner. Pogspilling fra barneskolen ble byttet ut med flørting med gutta, og leker som bl.a "kyss, klapp og klem" var en stor hit på klassefest. Sammen med dansekonkuranse, selvfølgelig. Det var alltid stemning for dansekonk, og bursdagsbarnet var som regel dommeren mens låter fra Aqua eller Spice Girls ble spilt på full guffe. Innimellom slaga måtte du seff sjekke at alt stod bra til med Tamagotchien som lå i lommen på jakken i gangen. Det lille datadyret trengte både mat, lek og bleieskift, og hvis ikke døde den, og de gangene den døde føltes det som verdens undergang. 

Før man ble en kulis med Buffalo-sko, hårmascara, datadyr og plakater over hele rommet, var det andre ting som stod i fokus. Man var yngre, man var barn, og iPader, smartphones og FIFA var byttet ut med glansbilder, Barbie, Playmo og Polly Pocket, og selvfølgelig uteleker som paradis, boksen går, tikken og ring på spring. Det var tider det, og hvis man ikke ville leke alene la man ut på tokt for å finne noen å leke med. Det var ikke bare å sende en SMS til nabojenten med spørsmålet om å møtes, man gikk fra dør til dør og ringte på, for så å spørre om barna i huset ville komme ut og leke. Man kunne gå langt av sted for å finne lekekamerater, og hvis foreldrene som åpnet døren måtte meddele at barna i huset var opptatt med f.eks middagen, var det bare til å fortsette på sin lange vandring, med et mission om å finne noen som ville være med på moroen.

Er dette noe dagens barn gjør fremdeles? Det har jeg nemlig ganske store vanskeligheter med å forstå, for det er jo egentlig litt spesielt å finne lekekamerater på den måten, samtidig som det er noe fryktløst og sjarmerende over hele greien. Alle barna lekte med hverandre, det var liksom ikke snakk om å holde noen utenfor på den tiden, alle fikk lov til å bli med, og sånn jeg husker det, så var 90-tallet en tid for ekstremt lite mobbing. Det var fint!

Da man hadde kommet et godt stykke ut på barneskolen var det enkelte som fikk Nintendo. En svær, grå boks hvor man kunne spille Mario Bros. og det var det kuleste spillet i hele verden. Man kunne ikke save spillet, og man kunne ikke gå bakover. Hadde man gått for langt var det ingen vei tilbake, for her gikk man bortover langs TV-skjermen for å komme seg helt til Bowseren som holdt prinsessen fanget. Det var så forbanna gøy, og et godt alternativ til lek da man hadde blitt litt for gamme for Playmo og Polly Pocket. 

Åh.. Polly Pocket var LIVET! Bittesmå figurer som bodde i bittesmå hus, og her hadde man muligheten til å bygge en hel by av små hus. Playmo var også dødskult, og jeg glemmer aldri da jeg fikk det store herskapshuset i den ROSA serien til jul. Playmo hadde nemlig en blå serie til gutta og en rosa serie til oss jentene, og denne rosa serien var gammeldags og supernydelig. Jeg var så stolt over det store Playmohuset mitt, og jeg likte best å leke alene. Fantastien var helt rå i min barndom, og jeg kunne sitte i timesvis og leve meg inn i Playmo- eller Barbieverden, og ha the time of my life.

Lørdagene var best, for da kunne jeg leke hele dagen frem til mamma og jeg skulle på butikken for å kjøpe lørdagsgodt som skulle nytes til det deilige Barne-TV.. Jeg elsket disse stundene på butikken med mamma, og snopet som ble med hjem var så mye bedre enn snopet nå til dags. Bugg, seigemenn, non stop, kinderegg, og annet plukk-selv-godt havnet rett i handlekurven. En trepakning med kinderegg var et must hver lørdag, for inni ett av eggene skjulte der seg en figur man kunne samle på. Disse figurene var så ubeskrivelig fine, og jeg jobbet iherdig for å få alle som hørte til i de ulike seriene. Husker dere dem? Skilpaddene, løvene, froskene, pingvinene og flodhestene? Ååååå som jeg smiler av tanken, og når man hadde lekt seg ferdig med disse små herlighetene havnet de selvfølgelig rett inn i settekassen på veggen, som naturligvis var laget av furu. Furu, dere.. Guuud så mye furu som fantes på 90-tallet. Hahahah!

På lørdagene kjøpte vi i tillegg til snopet litt sukkerfri tyggis med navn SorBits. Åh.. Husker dere SorBits? Tyggis hvor én og én bit var pakket in i eget papir? Yummy.. Den tyggisen var så digg selvom den var sukkerfri, og perfekt når man var tom for snopet og måtte ty til nødløsninger ved ekstremt sukkersug. Alle barn har nemlig til enhver tid vært på jakt etter sukker, og da jeg var barn spilte det ingen rolle om det ikke var godteri man fikk fatt i når sukkersuget meldte sin ankomst. Man skulle bare ha sukker, og kreativiteten bak det såkalte krisegodiset ville ingen ende ta. Hvem av oss som vokste opp på 90-tallet har vel ikke slurpet i seg krisegodis som f.eks eggedosis? Haha, fysj og fy så ekkelt når jeg tenker på hva som egentlig var ingrediensene, men på den tiden funket det som pokker på dager med søtsug. Kakepynt som gjemte seg i bakeskapet til mor funket også som nødløsning, og da var det julaften og bursdag hvis man fant kakepynt som gelétopper og kakedryss. Kokesjokolade kunne også funke, sukkerbiter var alltid en hit, og hvis man var skikkelig fysen på noe yummy og skapet var tomt, var rosiner den siste utveien. 

Før man var stor nok for CD-spiller fikk man servert musikkhits på kasett. Kassett var rått, selvom man ikke kunne skippe til neste sang. Da måtte man spole, og du var garantert å aldri treffe dønn på den sangen du ville høre. Akkurat den biten var litt kjip, men kassett var likevel kult. De tomme kassettene rocket. De kasettene man kunne spille inn på, og jeg husker hvor mye jeg stresset for å få de kule låtene på radioen over på kassetten for å liksom lage min egen mix tape av kule låter. Da gjaldt det å holde helt kjeft, hvis ikke ble stemmen din spilt inn sammen med låten, men noen ganger lekte jeg programleder, og presenterte låtene som skulle spilles inn. Dette gjorde jeg på liksom-engelsk. Engelsk var jo dødskult, men siden jeg ikke kunne språket laget jeg mine egne ord som hørtes mer ut som arabisk. "sha shnise la doubescoo, malasham", jaddaaaa.. Haha!

Så var det tid for CD-spiller, og den fikk jeg til bursdagen av mamma. En gigantisk sak som fikk plass på den gule kommoden på rommet mitt, og CD-ene jeg hørte på var alt jeg kunne få fatt i av Absolute Music samlingen og selvfølgelig Spice Girls. Spice Girls var så sjukt fett, og jeg gikk rundt med en drøm om å være en av de superkule jentene. Det tror jeg alle andre jenter gjorde på den tiden, og Spice Girls passer fortsatt ekstremt bra på vors med jentene. "Wannabe" er en soleklar favoritt, og den danser jeg meg ihjel av hver eneste gang jeg hører den. Åh! 

Kjære vene så mange deilige minner jeg har fra barndommen, og da spesielt 90-tallet. Dette var et fabelaktig tiår, og jeg er så takknemlig over å ha opplevd å være barn i en tid hvor alt annet enn iPader og andre elektroniske duppedingser er i fokus. Jeg er overbevist om at 80- og 90-tallets barn setter mer pris på ting. Vi måtte være tålmodige, vi måtte spare penger til det vi ønsket oss, vi fikk bare snop én gang i uken, og var tvunget til å bruke både kropp og fantasi i lek. Man satt pris på de små tingene som bl.a figurene i kindereggene, og hadde man gitt en slik figur til dagens 9-åring kan jeg nesten garantere at den hadde gått i søppelbøtten med det samme. Vi fikk ikke alt vi pekte på, og hvis vi først fikk noe vi virkelig hadde ønsket oss, om det så var klær eller leker, ble det godt brukt. Man hadde ikke en gigantisk garderobe, og de aller fleste av oss fikk kun én Levi's bukse (hvis vi i det hele tatt fikk en) når den var det kuleste man kunne gå med.

Den ene buksen ble brukt omtrent hver dag, rett og slett fordi man var så forbanna stolt. Det var ikke mer som skulle til, og vi ble ikke lei av de samme klærene og lekene på samme måte som nå. Noe av det gøyeste og mest spennende man kunne vente på var fremkallingen av bildene våre foreldre hadde knipset i barneselskapet. Digitale kameraer hvor man kunne se bildene med det samme var ikke et tema, så uten å la den lange ventetiden bli et irritasjonsmoment, fokuserte vi heller på hvor gøy det var å se de 15 bildene en uke senere. De 15 bildene man deretter limte inn i album, og som man så på både titt og ofte hvis man ønsket å bli underholdt. Jeg hadde også en sær interesse for lekebladene som ble sendt ut fra lekebutikkene. De kom i posten noen ganger i måneden, og jeg husker så godt at jeg elsket å bla meg gjennom disse bladene som lå i en stabel ved sengen. Jeg drømte meg bort og fantasterte om alle lekene som jeg så inderlig ønsket meg til jul eller bursdag, og de lekene jeg ønsket meg mest fikk en tykk running rundt seg med blyant. Noe så simpelt kunne underholde meg i flere timer, sammen med fotografiene, og gir man et innrammet bilde til et lite barn i dag, kommer de aller fleste av dem til å dra fingeren over glasset for å prøve å bla seg til det neste bildet. Er det ikke sprøtt? 

Selvom det er mye i 2014 som er hundre ganger bedre enn i 1994, er det er ingen tvil om at man har fått med seg noen av de aller beste minnene og ikke minst verdiene om man er barn av det glade 90-tallet. Vi snakker en helt annen respekt for både mennesker og ting, en tålmodighet av de sjeldne, en større glede over lite, og en evne til å sette større pris på både ting, opplevelser, og de rundt deg. At vi så litt pussig ut i knappebuksene og de store gensrene får så være, men at vi hadde en forbanna fin oppvekst er i hvert falll sikkert. 

Lenge leve 90-tallet, eller hva? Del gjerne deres beste minner fra the happy 90's her i kommentarfeltet ♥

SMASK

50 kommentarer

krist.in

16.11.2014 kl.12:36

åh, gotta love the 90s <3 Jeg er jo født i 90, så er ikke alle de første årene jeg har så mange minner fra.. Men hits for kids og spice girls og bug tyggis , åh <3

Rikke Holm Andersen

16.11.2014 kl.12:43

Jeg er født på 90-tallet og det jeg husker best må være spice girls, bug tyggis og kasetter. Er helt merkelig å tenke på hvordan ting har endret seg siden 90-tallet :)

siljepia

16.11.2014 kl.12:52

Denne boken har jeg også fått i hus :D

Mange gode minner og husker selv nesten alt det du nevner i denne teksten. Spice girls husker jeg spesielt , da jeg og ei klassevenninne på barneskolen hadde slikt album og vi drev å byttet bilder ofte.

Nintendo husker jeg også ,brukte å spille hverdag etter skoletid :)

Det er som du selv sier , at det er mye som er forandret fra når vi var barn og dagens barn.. klem ;) <3

16.11.2014 kl.12:54

Åhh, dette var så moro å lese! Kjenner meg igjen i ALT! Ikke minst hvordan vi en gang pleide å ringe på hos folk, og det UTEN å avtale på forhånd. Slikt er nesten krise i dag. Man kan jo gi folk panikk... Er det naboen som skal klage? Politiet? Lisensmannen?

.. og lekene da. Kinderfigurene var et must å samle på. Har fortsatt en diger boks med alle løvene, krokodillene, froskene osv. Har ikke hatt samvittighet til å kaste. Som enebarn fikk jeg også mye playmo, polly pocket og barbie. Det var alltid stas når man fikk et av de litt større settene. Husker selv at jeg fikk en playmokafe når vi måtte flytte. Det var et fint plaster på såret :)

Det største var vel Spise Girls, og ikke minst kranglingen om hvem man skulle være av de fem. Det gikk vel stort sett på hårfarge, og hvem som kunne slå hjul:P Må si jeg savner dette tiåret, men det er vel mest pga. man var barn og hadde få bekymringer. Moten var jo bare grell!

Maria Isabell

16.11.2014 kl.13:15

Jeg fikk helt frysninger av å lese "listen" fra 90-tallet. Herregud, minner!!!

Mari

16.11.2014 kl.13:28

Så utrolig fantastisk å lese dette! Kjenner meg igjen i så og si ALT!! Knappebukser og buffaloosko var det kuleste jeg eide og så hadde jeg en skråsekk i sølv som var megakul! Herlig og nostalgisk å mimre tilbake til oppveksten på det glade 90-tall :-) Ha en fin dag, Kristin!

Annabelle Sørensen

16.11.2014 kl.13:30

Åååh, kjenner meg igjen noe av det, men jeg er ganske ung (født 98), så er mye jeg ikke husker av det også. For eksempel det med klesstilen, det fikk ikke jeg oppleve, dessverre! Kunne såå ønske jeg fikk oppleve alt det der, for den tiden virket så herlig på mange måter! Er ihvertfall glad jeg ikke ble født senere enn i 1998, haha.

Emma Julie

16.11.2014 kl.13:34

Fy fader som jeg kjenner meg igjen i nesten alt her! Nå er jeg født i 96, men nesten alt dette har vært i mitt liv også. Alt stemmer så ufattelig bra med hvordan jeg kan huske min barnedom, og minnene kommer i et når du skriver! Synes det er trist å se på ungene som vokser opp nå og ikke leker på samme måte som vi gjorde. Menmen, verden forandrer seg.. Lenge leve 90-tallet ja! Ha en flott søndag :)

Karoline E.N

16.11.2014 kl.13:43

Hei solstråle :) godt og vite at dere hadde er fint julebord! Ingenting er bedre en når kvelden går som planlagt og kanskje enda bedre! Juhu..

Hahaha. Dette innlegget var fantastisk og jeg kjenner meg så innmari igjen! Der var ingen tlf eller data for og nå venna mine, så skulle j finne på noe var det og gå dit du skulle og ringe på, og var dem ikke hjemme, var det bare og gå videre til neste dør. Fantasien måtte vi bruke og fant gjerne opp egene leker! Kritt og hoppetau hadde jeg og var mye ute og lekte med dette på egenhånd. Var det fint vær var det bare og gå ut og leke, for da hadde man ikke mye og gjøre inne! Og det var ikke snakk om hvite vegger og kjedelige hjem. Det var snakk om knæsj blå vegg på soverommet med furu møbler og stua var sikkelig gul med blomstre sofa og furu møbler så langt du kunne se og de andre rommene var vel i en knæsj farge de også! Jeg kan enda se for meg i disse klærne som blir skrevet om og jeg kjenner meg så igjen. I alt du skriver faktisk. Dette var en herlig tid og jeg er glad jeg er en av den! 90 tallet er og blir fantastisk. Husker også veldig godt at j gikk i skapet for og se om j ikke fant noe kake pynt eller noe annet søtt!! Kremtopper, minner :D hvor kjøpte du boka??

Ønsker dere en fin dag!

Maren

16.11.2014 kl.13:45

Neimen åh så gøy!! for noen uker siden fant vi faktisk en kassett jeg og kusinene mine spilte inn, der jeg fortalte at jeg ville bli bussjåfør som voksen.. jaja! minner :)

Kristine

16.11.2014 kl.13:45

Kjenner meg igjen i nesten alt du skriver. Ah,90-tallet ass <3 er også så takknemlig for at jeg fikk vokse opp da og ha såå fantastiske minner. Er født i 91 så er så klart ikke alt jeg har fått med meg, men mye av det du ramser opp sitter støpt i minnet :) de der bøkene må jeg bare få kjøpt! Takk for et gøyt innlegg :) ha en fin søndag! Klem

Marlene

16.11.2014 kl.14:18

åååh kjenner meg igjen i alt du skriver her! :D Husker jeg gikk rundt i mizz sixty bukse og blå "buffalo" sko i sjuende klasse på barneskolen. Ble ertet fordi jeg ikke hadde ekte sko, men jeg brydde meg ikke. Bodde også i et nabolag hvor alle ungene lekte med hverandre og jeg gikk fra tun til tun for å finne noen å leke med. Og fant jeg noen endte vi opp på ungdomskolen rett ved å spilte volleyball eller så gikk vi inn i Tærudhallen om det var kamp og fikk kjøpt godteriet "kjempe" (det runde røde sukkertøyet som var surt) jeg var også populær en periode for jeg var den første i nabolaget som hadde trampoline i Hagen og alle ville hoppe. Fikk den i 1 klasse så etter skolen tok jeg med fadderne mine hjem og viste de den før de fulgte meg til SFO. Bodde i Årnes på den tiden så skolen og SFO lå lang unna. Men 90 tallet var def bedre enn 2014 foråsidetsånn.

Caroline

16.11.2014 kl.14:26

Jeg er født i 95, men kjenner meg igjen av sååå mye du nevner her! HErregud jeg digget spice girls, og spilte den samme sangen på kasett flere tusen ganger og elsket det. Jeg og venninnene min lekte "ring på spring"(bergensere forstår) rundt i nabolaget, bygget "hytter" på lekeplassen, lagde paradis i gaten, tegnet smilefjes på egg og kalte dem kjæledyr(HAHA), klatret i trær, gledet oss til barnetv kl 1800, julemorgen og påskemorgen. Herregud, barne-tv var så mye bedre og koseligere før. og FOX KIDS! Begynnelsen av 2000-tallet var ikke så ille det heller. Den eneste tiden jeg fikk på datamaskin var å spille litt "josefine". ååh, nostalgi ass..

Monicishi

16.11.2014 kl.14:32

Fytti katta, nå fikk jeg lyst å se Fucking Åmål. Eneste problemet er at jeg har den bare på VHS.... Haha:p Var på korpstur i 6.klasse, Stockholm, MØTTE JESSICA fra filmen! Fikk autograf og bilde, det var såååååå stort! :D

For en fantastisk tid. Hadde gjort seg med en tv-godt pose og midt i smørøyet, med serien asylet nå også. Min favorittserie, og jeg DIGGA Liz som var med, hun hadde brekt foten og jeg hadde så innmarig lyst til å brekke foten jeg også, for hun var så kul.

Åh, glansdager altså!

Monicishi

16.11.2014 kl.14:34

Har foresten supernintendo enda, og det er fortsatt dritgøy!

R

16.11.2014 kl.15:02

Furby og gogos!

Annika Peter

16.11.2014 kl.15:12

I <3 the 90's! Høres ut som dere hadde det gøy på julebord! I går var jeg selv på konsert med et band fra Bergen faktisk, Sahg, hvor min onkel er vokalist.. RÅBRA! De må du sjekke ut.. de spiller av og til på Garage, og i sommer så var de oppvarmingsband for Iron Maiden på Koengen! Ha en fortreffelig søndag, Kristin! <3

S

16.11.2014 kl.16:25

Åå fytti å jeg savner barndommen etter å ha lest dette innlegget! Lenge leve 90'tallet ja :-D

Camilla

16.11.2014 kl.16:42

Jeg er født sent på 90 tallet, men jeg kjenenr meg utrolig godt igjen. spesielt det med å leke ute med venner, vi folkene som bodde i gaten sammen, vi lekte jo bomgjemsel, tikken, ring på springen osv!! Kjenenr meg så godt igjen og bli urolig glad over å lese dette!

Nathalie

16.11.2014 kl.16:48

For oss som ble mobbet på 90-tallet så var det minst like ille da som nå.

Kristin Elisabeth

16.11.2014 kl.17:58

Åh herregud, så mange gode minner! Jeg husker jeg hadde mange sånne klistremerkebøker. Og disneybøker som kom med en kasett som leste boka for deg. Og da det kom en magisk lyd skulle du bla til neste side.

Ellen

16.11.2014 kl.18:25

Ja så enig! Kjenner meg altfor godt igjen, og trenger denne boken! Hvor er denne herligheten kjøpt? :D

Silje

16.11.2014 kl.19:10

ÅH! KRISTIN! SPOT ON! hahahah. Det kommer så utrooolig mange minner fram! Jeg ELSKET småstjerner i sikte! Drømmen var jo å være med der og mime Spice Girls!

Hoho. Bra skrevet innlegg! Du er go`!
Jeg må innrømme at jeg drømte meg helt bort her nå :) Mye minner :)

Anne T. Ødegård

16.11.2014 kl.19:54

Jeg er født i sent 90 tallet, men som 90-barn føler jeg at jeg har røtter i denne tiden. Jeg husker godt betemor sine nybakte kavringer og familiebesøkene. Tvbruken var også anderledes, og alle programmene! Slik som Jul i skomakergata, Sesamstasjonen...

Mange gode minner dukker opp!

Elisabeth

16.11.2014 kl.21:07

Jeg ble født i 1995. Selv om jeg ikke husker alt du skriver om, husker jeg en del av det. Og jeg er SÅ glad for at jeg ikke vokste opp sånn som det er nå. Vi hadde én stasjonær pc inne på "datarommet" og vi måtte dele på den alle sammen. Internett kosta vel ut i fra hvor mye vi brukte det, så det måtte ikke bli alt for mye. Og det med å gå rundt å "lete" etter folk å være med var jo helt normalt. Jeg gjorde det både hos folk jeg kjente og folk jeg ikke kjente, haha.

Husker en dag jeg bare var noen år gammel og gikk rundt i gata. Så var det et hus der jeg ikke kjente noen, så jeg gikk å ringte på. En av foreldrene åpnet, og jeg sa bare noe så enkelt som: "Hei, er det noen på min alder her som jeg kan leke med?" Haha, men det var det jo da, så hun lekte jeg med i noen år. Hun hadde et fantastisk lekerom forresten. Men sånn var det, og omtrent alle barna i den gaten jeg bor i vokste jo opp sammen. Det skjer ikke så ofte nå lengre tenker jeg.

Og forresten - Det der med å bla seg til neste bilde som du skriver om... Jeg må bare fortelle en historie som mamma fikk fra ei på jobb. Det var en liten gutt som hadde sett en edderkopp på vinduet. Han ble så fascinert at han gikk bort til vinduet og satte to fingre mot glasset. Disse brukte han for å prøve og blåse opp edderkoppen. På en iPad for eksempel er det jo bare å gjøre dette, også kommer du nærmere(zoomer inn). Det var altså dette han forsøkte, og han forstod ikke at det ikke ville fungere på vinduet. Da har noe ganske urolig skjedd med samfunnet og oppveksten nå til dags..

Hehe, måte rett og slett bare skrive litt i denne kommentaren. Dette innlegget fikk meg til å tenke. =)

Tattavkvinnene

16.11.2014 kl.21:47

Så utrolig morsomt innlegg! Jeg ble født i 92, men jeg husker stort sett alt du nevner her! Og for en tid det var, ikke en enste bekymring, alt var bare gøy :)

Jeg er super nostalgisk av meg og kan sitte å mimre til gamle barne-tv-introer på Youtube i evigheter og søke opp gammelt godis som vi pleide å spise før. Disse to bøkene MÅ jeg faktisk bare ha! Jeg har jo sett de i butikken, men da har de ikke gått lengre opp enn til 80-tallet, så i morgen på jeg på jakt i butikken. Takk for tipset <3

r

16.11.2014 kl.22:08

øhhh.. er 90-tallet forrige årtusen?

Jeanette

16.11.2014 kl.22:16

Fantastisk innlegg!!

Vilde

16.11.2014 kl.22:20

Jeg ble født i slutten av 90 åra, men jeg husker godt Gameboyen som vi satt og spilte med, Spice girls og Britney Spears haha :)

16.11.2014 kl.22:23

Herlighet så gøy dette var å lese! Kjenner meg igjen i veldig mye!

I gata mi krydde det av barn på min alder, og vi var ute å lekte hele dagen, uansett vær. Når klokken nærmet seg 4-5 og det var tid for middag gikk mødrene ut på trappa og ropte navnene våre høyt i nabolaget i håp om at vi ikke var så veldig langt unna. Ah, det vart tider :-D Det er fortsatt mange barn i nabolaget, men det er helt dødt i gata, ingen hyling, ingen latter og liv. Det er trist å se..

sunniva

16.11.2014 kl.23:46

herreguuuuud, ikke si det en gang! Blir så flau, rørt, gira og glad når jeg leser om tidenes tiår. Er født tidlig på 90-tallet, med du og du så godt sent 90-tall stemmer med tidlig 2000-tall. Knappebukser og platåsko - jeg dør bare av å tenke på hvor ekstremt rått det var. Herreli så kule vi var! Blir ekstremt trist når jeg tenker på at mine barn ikke skal vokse opp med å være kreativ nok til å ringe på døren til nabojenta istedet for å sende en klein SMS, eller verre - en FACEBOOKMELDING. Trist. Råeste blogginnlegget jeg har lest på lenge.

celine

17.11.2014 kl.00:03

Er jo 97-er men HALLOO kjenner meg igjen i ganske mye her! Åhh som jeg savner barndommen min!! Husker tamagotchi som vi drasset med oss hvor som helst! Kjøpte ihvertfall 3 tamgaotchi siden datadyret døde av sult haha! Husker også at sommern var perfekt hvis jeg fikk campe ute i hagen med gode venninner imens vi hørte på hits for Kids og hoppet strikk<3 åhh nå fikk du minnene mine til å strømme på, digger deg!

Silje

17.11.2014 kl.00:26

ÅÅ, såå mange gode minner! Jeg er selv en 94 så usikker på om discman var på 90 eller om det hadde blitt 2000, men husker så godt jeg synes dette var såå kult! Og å få spille Sims en time til dagen, det var høydepunktet! haha :-)

Tomine

17.11.2014 kl.01:40

Dæven, kjenner jeg blir så glad da jeg tenker at jeg kanskje var en av de "siste" som opplevde mye av det der! 94 modell! Mine beste minner må være spice girls, buffalo sko, hits for kids, absolute music og vhs filmer! Jeg var jo også så "gammeldags" da jeg var liten, så jeg lånte lp-spilleren til mamsen, å det var jo det kuleste jeg visste om! Da var det party!

Er så glad for at jeg vokste opp på den tiden jeg gjorde, føler barn fikk mer lov til å være barn, lekte ute til alle døgnets tider, eneste tiden jeg satt å så på tv var den halvtimen da det var barne-tv klokka 18! Kunne ønske det var slik nå og, sånn at mine barn hadde fått oppleve det!

Håper du har en kjempefin kveld, fine Kristin! <3

hypevision

17.11.2014 kl.06:10

90-tallet det var tider! Ufattelig at såpass mye er forandra nå i dag. Sjukt.

Anniken

17.11.2014 kl.10:08

Ååå! 90-tallet! Jeg savner alt! For en herlig tid og nå som jeg ser tilbake og virkelig forstår hvor mye alt har forandret seg setter jeg bare enda mer pris på det! Vi har uten tvil vært ekstremt heldig og jeg er så glad for at jeg vokste opp på denne tiden :-D

Det jeg savner aller mest må være det å være ute i timesvis å bygge hytter i trær, samle på alt som hadde med Spice Girls å gjøre og ikke minst det å kunne bruke en hel dag på å leke med Barbie. Og alt det fantastiske snopet som fantes på denne tiden og den magiske følelsen hver lørdagskveld når man fikk skålen med snop og chips og selvfølgelig kinderegg. Savn <3

Og de Buffalo skoene, hehehe, kommer ALDRI til å glemme de... Det fineste og styggeste jeg noen gang har eid!

Tusen takk for et herlig innlegg, vakre deg! <3

17.11.2014 kl.20:25

Nå må du ikke glemme hvor stort det var å sitte i en av de mcdonaldsstolene (beregnet til 2-3 åringer), hvor det var en "pute" på ryggen med Ronald på! For ikke å glemme de dukkene med spaghetti-lignende hår som man fikk i barnemenyen... <3 <3

Sigrid Elise

17.11.2014 kl.21:55

JA, jeg kjenner meg så godt igjen! Jeg var også en sånn unge som var superfasinert av bladene som kom fra lekebutikken.. Supert innlegg:) (Du har tatt deg opp på interessante innlegg i det siste)

malin

18.11.2014 kl.06:53

Fantastisk!!! Jeg er født i 90, har vært med på hele 90tallsreisen;-D Så moro å se alt så godt oppsumert :-D Mange glemte minner.. Men store min..Gøygøygøy:-D <3

maja

18.11.2014 kl.10:22

å HALLOOOOO så gøy!!!!! dæven, den boka der må jeg skaffe meg!

90-tallet var fantastisk på alle måter! Selv om jeg gremmes veldig når jeg ser bilder fra den tiden der.

Husker jeg skulle i bursdag til en venninne, hun var den første som hadde jente OG gutte bursdag. Hadde tatt på meg det nye omslagsskjørtet mitt, singlet med spagettisnorer, buffalo-skoene mine og tatoveringssmykket i halsen. kronen på verket var imidlertidig håret; jeg hadde håret stramt bak i to muse-knuter som jeg hadde brukt lang tid på å buste til på riktig måte, og så hadde jeg to tynne striper av hår hengende ned i ansiktet, selvfølgelig midtskill og selvfølgelig dynket i den grønne gørr /slim geléen man fikk kjøpt på butikken. For et syn?

Savner seriøst å leke på 90tallet. Og å gå rundt og lete etter lekekamerater! Kunne hustelefon nummeret til alle venninnene mine på rams. "Hei det er Maja, er Lene hjemme?" med kjempe lys stemme. Er forresten de eneste nummerene jeg kan i hodet (fortsatt), alle de "nye" vennene mine (og samboeren min) sine nummer har jeg ikke peiling på hva er, de ligger godt lagret på iphonene, bare ett tastetrykk borte.

vilde

18.11.2014 kl.14:10

ELSKET DETTE INNLEGGET!!!!

Tonje

18.11.2014 kl.16:14

Haha som jeg skulle skrevet det selv. 90-tallet asså!!! Glad jeg fikk oppleve d. Husker da jeg fikk mobil på slutten av 90-tallet(eller var d straten på 00) og den fikk jeg kun viss jeg betate den og forbruk selv. Valget falt på en nokia 3210 og den dag idag er d den kjekkeste mobilen jeg har hatt. d var helt ubeskrivelig. husker en sms kostet 1 kr på ringkontan kortet og det ble raaskt brukt opp, spesielt om du hhadde noe på gang med en gutt i paralellklassen.

Nei dette brnget frem mange kjekke minner. Jeg måtte klikke boken hjem jeg også.

Takk for a trip down memory lane.

Elsker bloggen din..stoor klem

19.11.2014 kl.04:08

Ååh, spot on! Leste hele innlegget med et smil om munnen, kjenner meg igjen i SÅ mye! Vi var så mye ute, syklet og stod på rulleskøyter om sommeren, ski og skøyter og kongen på haugen om vinteren. Min første telefon fikk jeg på slutten av 90-tallet, en stooor LG telefon med lang antenne, hvor det eneste man kunne gjøre var å ringe. Nå sitter jeg altså å kommenterer dette innlegget med iphonen min. Er nesten så man blir redd for å få barn, når man tenker over hvordan det er å vokse opp i dag..

Kerstin

19.11.2014 kl.22:17

Mange gode minner fra 90-tallet ja, men jeg vil bare "berolige" deg om at det ikke er så veldig ulikt å vokse opp i dag som den gang :) Jeg jobber på en SFO og ser at barna setter stor pris på de små tingene, de går hjem til hverandre og blåser i å ringe hjem med iphonen sin, de vil heller spille stikkball enn å spille på PC. De samler på pokemon-, fotball-, og baybladekort, på Ha-Med-dagen tar de med seg kosedyr og ganske like leker som vi selv hadde da vi var små. De går med helt ordinære klær. Jeg jobber dessuten på en skikkelig vestkantskole, og jeg ser med glede på hvordan disse barna skaper sine egne gode minner, og hvordan de om 20 år kan se tilbake og mimre slik du gjør i dette innlegget. Det er ren nostalgi som gjør at vi ser tilbake på vår barndom som om den er bedre enn det dagens barn opplever i dag :)

July

20.11.2014 kl.03:12

AMEN Kristin, AMEN! 90-tallet var desidert den beste tiden å vokse opp på. Kjenner meg igjen i HVERT ENESTE ORD! hyller dette innlegget med en liten tåre i øyenkroken, over at våre barn, barnebarn og den yngre befolkningen ellers ikke får oppleve dette, mens de er for opptatt med å sjekke likes og kommentarene sine fremfor det å leve, være barn når man er barn, ungdom når man er ungdom osv. Åh! Livet før ass... Så jæla mye bedre før, når vi var små!

Klems, Bergen July xx

Linn L.

20.11.2014 kl.16:18

Oh my loooord, hahaha, dette var spot on!! Lo meg gjennom hele innlegget og nikket gjenkjennende til alt :) Kassett var en kilde til både glede og bryderi (særlig hvis man spilte av denne i en walkman og batteriene begynte å bli dårlige så kassetten gikk saktere og saktere, det hørtes jo f*en meg ut som en demonutdrivelse til slutt)! Og apropos det: husker du discman eller? Den kunne man jo ikke bruke mens man gikk, for da hoppet cd'en ut av sporet :D Hahaha, ah 90-tallet altså. Alle var så herlig stygge og ingen så det selv. Kan det egentlig bli bedre enn det? :)

20.11.2014 kl.17:32

"Alle barna lekte med hverandre, det var liksom ikke snakk om å holde noen utenfor på den tiden, alle fikk lov til å bli med, og sånn jeg husker det, så var 90-tallet en tid for ekstremt lite mobbing."

Alle barna lekte absolutt IKKE med hverandre og det var mange som ikke fikk bli med. Mobbing var et like stort problem på den tiden, bare ikke på samme måte som nå med massekommunikasjon. Synes det blir urettferdig og dumt å si at det var ekstremt lite mobbing og utestengning på den tiden når det helt sikkert er mange som leser dette innlegget og ble mobbet.

Johanne

25.11.2014 kl.13:46

Jeg husker en gang i 2008 ca at broren min og jeg var med mormor og morfar på butikken. Det var lørdag og vi skulle få 20 KR(!!) til lørdagsgodt hver. 20 kr i 2008 kommer man ikke særlig langt med på godterifronten i 2008 så etter høy proklamering fikk vi 10 kr til. Vi endte vel opp meg en hubbabubba og en dropseske hver, hahaha.

phantomblue

01.12.2014 kl.09:42

hmm de må ha forandret på kindereggene,når jeg var liten hadde de figurer i hvert kinder egg.

Men anyhow. antar du vet om denne http://youtu.be/_SWYaTtcVcY i love the 90

Skriv en ny kommentar

hits