TANKEVEKKER

Hei fininger ♥

Det er tide å få litt tanker ned på papiret, og klype seg selv litt i armen. Jeg har lenge tenkt over den teknologiske utviklingen og hvordan tidene forandres... Tenkt over de store forskjellene man så tydelig ser fra generasjoner til generasjoner, og hvordan det er nå contra da. Imsdal-reklamen som har surret på TV, har fått meg til å tenke enda mer, og jeg ønsker å inkludere denne geniale teksten i dagens blogginnlegg...

Generasjon Y. Det er visst oss, som ser på verden som en lekeplass. Curling-generasjonen som glir gjennom livet, bortskjemte og kravstore. Glasur-generasjonen. Unge når vi kan, voksne når vi må.

Så hva mer kalles vi? Millennium-generasjonen, LOL-generasjonen, primadonnaer som bare skal le og leve. Sosiale medier-generasjonen som lever for likes og comments, hvor vennskap og forhold oppstår og brytes med et museklikk. Vi skal melde, poste, adde og attende. Selvutlevering med fotofilter og hashtags.

Den ambisiøse Meg-generasjonen som skal briljere, studere, imponere og turnere. De som skal oppnå alt og bli den personen ingen andre er. Vi har mange merkelapper og tydeligvis mye å motbevise. For selv om landet var bygget da vi kom, må noen jobbe med påbygget.

Åh, den teksten der altså. Jeg får frysninger...

For det er jo sånn det har blitt... Vi er en generasjon som lever og ånder for likes og comments... Vi er konstant online, vi er alltid tilgjengelig, vi glemmer selve øyeblikket da øyeblikket heller skal dokumenteres istedet for å nytes. Vi skal ha tilgang på 3G og wifi til enhver tid, vi skal snappe, instagrame, tagge og sjekke inn, for det er jo ingenting som er viktigere enn å vise alle andre hvor gøy man faktisk har det. Bare SE på oss folkens... Bare SE hvor SINNSYKT kult VI har det. Med trynene vendt ned i hver vår smartphone, hvor bildebevis av den fancy middagen på død og liv skal legges ut på instagram og Facebook, før vi i det hele tatt har rukket å spise den mens den fremdeles er varm. "Stopp", "ikke spis enda", "vent litt, jeg må ta bilde", "alle sammen nå, smil", "vi må vise at vi har det gøy". Noen som kjenner seg igjen? 



Selvom vi er i samme rom, er vi liksom ikke sammen lenger, og er man på feire utenlands og setter seg på en café, spør man alltid om passord til wifi, før man i det hele tatt har sett på menyen. Spørsmålene man tidligere stilte venninnene sine som, "hva har egentlig skjedd i livet ditt i det siste?" og "hvordan går det med deg?", er spørsmål som sjelden dukker opp, rett og slett fordi man allerede har svaret på disse spørsmålene. Man har sett- og vet alt, og svarene finner man ved hjelp av et par tastetrykk inne på diverse sosiale medier. 

Jeg lengter tilbake...


Tilbake til tiden hvor vi levde og åndet for selve øyeblkket, hvor minnene faktisk fikk mulighet til å feste seg godt i hukommelsen før det tikket inn to likes. Tiden hvor bekymrigen lå i at klokken nærmet seg leggetid og at man måtte hjem, og ikke at den største bekymringen var at man ikke bikket 500 følgere på instagram etter at man hadde hashagget bildet sitt med likesforlikes, instagood, instaporn, og gudene vet hva... Det var en fin tid, og jeg er så uendelig glad for at min barndom gikk med til utendørs leking med barna på haugen, at vi hoppet strikk, lekte bomgjemsel, boksen går, og hoppet tau, og at dette er minner jeg faktisk husker. Hvordan vil dagens barn huske sin barndom? Vil de huske noe i det hele tatt, eller blir de avhengig av å gå tilbake i bildearkivet for å se hva de faktisk drev med på den tiden? 

Det er jo selvfølgelig positivt at tilgangen på å forevige minnene er mer tilstede nå enn noen gang tidligere, men jeg skal ærlig innrømme at det er skikkelig koselig å kunne bla gjennom albumene fra barndommen. Det var jo så kjekt da mormor fløy rundt med det urgamle fotoapparatet for å ta bilder av oss, og etter 15 klikk, ble fotofilmen spolt tilbake. Deretter måtte mormor gå til fotobutikken, for å bestille fremkalling, og en uke senere kunne vi få se bildene hun hadde tatt. Den spenningen var helt enorm. Spenningen rundt det å skulle bla seg gjennom de 15 bildene, i håp om at ihvertfall ett av dem så bra ut. Man hadde jo liksom bare én sjanse, så da var det bare å sette på seg sitt fineste smil og håpe på det beste. Man kunne ikke se seg selv på en digital skjerm, slette hvis man var missfornøyd, redigere hvis man likte bildet, legge på et filter for å se enda bedre ut, noen effekter for ekstra spenning, og deretter publisere tidenes "selfie"... Neida, det var bare gamledager. De gode gamle dagene, hvor alt annet enn antall likes stod i fokus. Det var rett og slett en ubeskrivelig fin tid!

 

På en annen side er det uendelig godt med dagens teknologi... Vi kan skype, FaceTime, like og adde. Vi kan oppretholde kontakten med familie og venner som befinner seg på andre siden av kloden, og det helt gratis. Vi kan følge hverandre, dele fine øyeblikk, og når man har en venninne som skal føde sitt første barn, får man jaggu en snap av det lille nurket omtrent før hun har kommet ut. Det er så sprøtt men samtidig fint på samme tid, og jeg setter jo egentlig stor pris på tilgjengeligheten. 

 

Tilgjengeligheten... Fint men samtidig vanvittig slitsomt, og noen ganger vil man bare ta et stort steg bort fra den teknologiske verden og bare være. Være tilstede uten å bli forstyrret av notifications, og det jeg satt så stor pris på før da jeg reiste en god del, var rett og slett den lille timen i fly hvor absolutt ingen kunne få fatt i deg. Telefon, off. Laptop, off. Nettbrett, off. Sånn er det ikke lenger, for wifi onboard er naturligvis tilgjengelig, og nå kan man også snakke i telefonen under flyreisen hvis man ønsker det. Det er ikke en eneste frisone noen steder. Ikke ett pokkers sted er man helt fri, og skulle man være så heldig å faktisk befinne seg såpas langt ut i skauen uten dekning, tar faktisk panikken overhånd. Å herreguuuuuud, jeg har ikke dekning, helvette jeg får ikke sjekket instagram. Pokker, jeg får ikke sjekket oss inn på Facebook, for å faktisk fortelle mine venner at jeg er offline. For det er jo helt krise å laste opp bildebevis fra noen dager "off" tre dager senere. Det skal skje umiddelbart. 

 

To verdener... To vidt forskjellige verdener og jeg er glad for å ha fått oppleve deler av dem begge. Dessverre blir det ikke sånn for vår generasjons barn. De vil nok prøve å dra fingeren over et innrammet fotografi for å "swipe" seg videre til neste bilde. De vil prøve å navigere seg videre til neste TV-kanal ved å berøre TV-skjermen, men "who can blame them". Dette er en verden som har kommet for å bli, og teknologien vil bare nå nye høyder år etter år. Så uendelig bra, men samtidig en tanke vemodig...

 

Jøss... DER innså jeg at jeg begynner å bli gammel. Hahahah... Håper allikevel det er flere av dere som kjenner seg igjen, og som kanskje vil dele noen tanker med meg. 

 

Kjærleik ♥

76 kommentarer

Silje johansen

18.09.2013 kl.20:45

Du er en stor inspirasjon for meg❤ du er så perfekt på alle måter!

synne

18.09.2013 kl.20:49

Utrolig bra skrevet!

Navn

18.09.2013 kl.20:53

<3

Miriam :)

18.09.2013 kl.20:58

Kjenner meg godt igjen. Følelsen av å måtte gå flere kilometer for å spørre om venninnen din ville være med ut å leke. Kunne hun ikke, måtte du gå alle kilometerene tilbake. Kunne hun, brukte vi timevis på å klatre i trær, sykle i skogen og hoppe tau. Jeg savner det. Har ei lillesøster på 6 år, som nå - ligger med nettbrettet fint plassert ved siden av seg i senga. Det er helt forferdelig.

Jeg har enda ikke fylt 18, og husker de gode gamledagene, så du har ikke begynt å bli å gammel :D

Frida

18.09.2013 kl.20:58

Utrolig bra skrevet! jeg har tenkt på dette her lenge, og jeg er bare 15. Når jeg hører alle historiene om hvor mye tull og fanterier foreldrene mine fant på, fordi de var ute i stede for å sitte inne klistra forann en skjerm. Men hva skal liksom vi fortelle til barna våres? " ååhh jeg husker da jeg var ung og for første gang fikk jeg 100 likes på profibildet mitt, det glemmer jeg aldri" det er liksom ikke noe spesielt spennende som skjer lenger. samtidig som jeg syntes teknologien er veldig bra! så skulle jeg ønske at man var mer kreative med å finne på ting ute og være ordentlig sosial uten å måtte fortelle det til alle med instagram eller snapchat.

Christine

18.09.2013 kl.21:02

Jeg er så enig med deg. Jeg har selv to barn hvor jeg prøver finne på ting som jeg gjorde når jeg var liten. Det å være tilgjengelig hele tiden er noe jeg ikke liker men klarer ikke legge fra meg. Barna mine spør meg og min mann ofte om vi kan legge vekk pc og mobil. Bare et burde være en tankevekker for oss. "Bare vent litt" frasen blir brukt altfor ofte.

Linea

18.09.2013 kl.21:02

Er veldig enig i det du sier!, jeg er 17, lekte ute,hoppa strikk og hadde det morsomt med venner hvor vi faktisk lekte ute med et eller annet og inne lekte vi med barbier og andre slike saker. Nå får 6-åringer mobil,og mange 2-3 åringer har allerede ipad, syns det er ganske sykt å tenke på, det er ikke så mye lek ute lenger som det det var før. Om ikke lenge får man vel mobil når man blir født, som dåpsgave. Når jeg får barn, skal jeg hvertfall passe på at det blir mye lek ute. Er jo mye morsommere, sunnere, og mer sosialt, enn å sitte inne i en sofa, og se på forskjellige skjermer hele tiden. Men jeg er jo selvfølgelig veldig glad for at vi har det sånn også, men det går ann å begrense det :). Digger deg Kristin! :D

Vilde M.A

18.09.2013 kl.21:09

Innså hvor syk verden var blitt når lille broren min på 2 år fikk seg et nettbrett til bursdag gave. Lillebroren min på 7 er flinkere enn mamma på pc og lillebror på 11 har både mobil, ipod, pc, x-box OG playstation..

Har sagt til vennene mine at jeg ønsker jeg levde for bare 10 - 20 år siden. Da man faktisk møttes i virkeligheten på kveldene istedet for å skype.

krist.in

18.09.2013 kl.21:10

Jeg er så enig! Burde være litt flinkere til å legge bort alt og være sammen med hverandre, men så må vi jo vise alle andre hvem som er vennene våre, og hvor gøy vi har det, hvis ikke har vi jo til slutt ingen å være med, tror vi hvertfall. Men det er vel sånn tiden er..

Ingrid

18.09.2013 kl.21:13

Veldig, veldig sant, men jeg er veldig stolt over at jeg ikke kjenner meg selv igjen i så mye av beskrivelsen av de teknologi-avhengige. Og jeg er veldig glad for at jeg akkurat er gammel nok til å ha hatt en ordentlig barndom med leking i gata, hopping, skriking og fantasi.

Charlotte

18.09.2013 kl.21:14

Utrolig enig i det du sier! jeg er kun 20 år men er glad jeg faktisk har fått opplevd begge "generasjoner". Jeg var ikke store jenta da nette kom, husker det som det var i går. All den lyden som måtte komme før nette var på. AT vi kun fikk være på i 10 min får telefonen var opptatt når vi brukte nettet. Det var tider det! :D men er også glad får at verden er blitt som den er blitt, men skulle bare ønske at barna var mer ute, brukte fantasien mer og at de faktisk bruker alle lekene de får til jul og bursdag. :D

STÅ PÅ KRISTIN!! :D

Sanne

18.09.2013 kl.21:16

Kjenner kjempe godt den følelsen. Tenker ikke så mye på det i verdagen, men nå som jeg leser det så innser jeg det virkelig. Før måtte man faktisk gå hvis man ville finne seg noen venner og snakke med, mens nå kan man bare sende en sjapp melding for å sjekke om de er hjemme. Utrolig deilig egentlig, samtidig som at det ikke er sunt.

Du er en veldig stor inspirasjon for meg, og jeg elsker å lese bloggen din! Du er super <3

Stine

18.09.2013 kl.21:17

Alt det du skrev her er fullstendig sant! Jeg er 16 år, og merker selv at både jeg og alle på samme alder som meg er utrolig avhengig av telefonen sin. Vi sitter med den i stedet for å prate med hverandre, vi blir jo totalt usosiale, samtidig som vi på en måte er "sosiale" på mobilen. Etter at jeg begynte på videregående og var nødt til å bli kjent med mange nye folk, har jeg tvunget meg selv til å legge vekk mobilen dersom jeg er rundt andre, heller finne på noe å prate om, altså være mest mulig sosial i øyeblikket. Jeg er som deg, veldig takknemlig for tilgjengeligheten vi har via mobil og nett, men vil heller ikke at det til slutt skal bli umulig å prate med hverandre på grunn av dette :)

livelifeloppa

18.09.2013 kl.21:18

Jeg er så enig! Ei helg på ei hytte langt ute i skauen synes jeg er deilig! når det ikke er internett tilgang og lite dekning med mobilen! Men det er jo såklart godt å komme hjem igjen til de daglige timene foran pc'skjermen! Men det med barndom er synd. Hvordan blir våre barn med all teknologien? det kommer nesten til å bli slutt på alt av å møtes å leke sammen, de kan jo heller sitte på hver sin pc å spille med hverandre der! Verden er blitt absurd, og det er synd! Husker tilbake på min barndom da det var å leke ute som var tingen! ta med dukkene på trilletur i vogna, leke i sneen å lage snøhuler og snømenn! Dessverre har jo snøen også begynt å forsvinne med årene. Det er ikke like mye som før! :(

Bra innlegg, en tankevekker og en reminder! =D

Linn

18.09.2013 kl.21:18

Har tenkt litt på dette ja, og noen ganger skulle jeg ønske jeg var født LITT tidligere. Er 17.

Det er både positive og negative sider til alt.

Silje

18.09.2013 kl.21:21

Utrolig fint innlegg, Kristin!

Her kjente jeg meg virkelig igjen. Det er egentlig helt sprøtt å tenke på hvordan teknologien kommer til å utvikle seg! Om hundre år kan det godt være at vi har roboter som gjør alt for oss, og hvem vet kanskje til og med internett tilgang på andre planeter.

Jeg har også altfor ofte lyst til at livet skal bli som det var før. Kanskje ikke sånn veldig langt tilbake, men sånn 5-10 år ihvertfall. Kommer utviklingen av teknologien noen gang til å stoppe? Jeg er redd svaret er nei.

MarleneHL

18.09.2013 kl.21:26

Jeg skulle ønske jeg ikke var i denne generasjonen. Bare det å være født i 1996 og eldre er helt annerledes enn de yngre. Det mener hvertfall jeg. Elsket oppveksten der de beste lekene var ting man lagde selv og de enkle dukkene med fine kjoler

JEG SAVNER OPPVEKSTEN OG DET ENKLE LIVET. Rett og slett.

Jeg bryr meg ikke om likes i det heletatt og det jeg har nå er facebook og instagram, ikke noe mer. Selvfølgelig har jeg prøvd ut masse annet, men jeg liker å ha det enkelt.

"Før var frykten at noen fra internett skulle finne deg i virkeligheten, nå er det motsatt." Tror mange kjenner seg igjen i det og jeg er stolt over å si at jeg ikke gjør det.

Nettmobbing også, det er så mange barn som får livet ødelagt av alle disse sosiale mediene.

Fordeler og ulemper er det uansett.

Line Stensrud

18.09.2013 kl.21:27

Dette var utrolig bra skrevet og ikke minst en tankevekker.

Jeg har selv tenkt masse på det, men det er jo dessverre sånn som du sier, at dette er noe som kommer til å fortsette!

Må si at du er en svært insprirerende person, og motiverende! Du motiverer til å ville skjerpe meg og holde en viss avstand fra nettet. Det er så klart positive sider, og uten alt dette ville nok ikke jeg hatt muligheten til å kommunisere daglig med moren min som bor i utlandet.

Men fortsatt, det ødelegger vennskap og det er ikke måte på, jeg håper det ikke bare er jeg som blir inspirert og motivert!

Melissa Sundo

18.09.2013 kl.21:27

vi diskuterte faktisk denne reklamen i timen for noen dager siden. Jeg er helt med deg! Når jeg ser folk være sammen, så snakker de ikke i det hele tatt. De sitter kun på telefonene sine, og hvis de sier noe, så er det en kommentar om et bilde eller et innlegg noen har lagt ut på face/instagram osv. Synes det er utrolig trist, og jeg skjønner deg utrolig godt. Dette innlegg var kjempe godt skrevet <3 du er helt fantastisk flink til å skrive og inspirere. Håper virkelig folk tar dette til seg :)

Kjempeglad i deg <3

kleem søtaaa :DD

Caroline

18.09.2013 kl.21:32

Åh, jeg er SÅ enig! Jeg er 18 år og kjenner jeg er skikkelig lei av "en chill kveld med venner" hvor alle bare sitter med trynet ned i hver sin iphone. De ser kanskje opp i 2 sek i ny og ne for å ta bilde av ett eller annet eller vise noe vittig de har funnet frem på skjermen sin, så ler vi av det noen sekunder før vi går tilbake til vår lille boble. Jeg mistet nylig min iphone på fest, og det var da jeg la merke til hvor GALE det faktisk har blitt. JEG som satt UTEN smartphone følte meg USOSIAL blandt vennene mine som satt å snappet, instagrammet og twitret nede i skjermene sine.. Makan! Haha, det er jo faktisk FOR vilt hvor fort verden utvikler seg, og skikkelig vemodig, somd u sier.

Jeg synes dette er helt supert når du må være i eget selskap, som f.eks. mens du venter på buss o.l. men i samvær med andre må vi bli mye flinkere til å SE hverandre og være i øyeblikket, haha! Så sprøtt at du skrev dette, da dette har kvernet rundt i hodet mitt siden helgen. Deilig at noen setter ord på det! :-)

Amanda

18.09.2013 kl.21:43

Åherre denne teksten ga MEG frysninger! Har tenkt på akkurat det samme. Jeg har ikke akkurat opplevd å vente på at bildene skal bli fremkalt eller den slags, men jeg husker barndommen min fint uten at det skulle ha vært en iPhone tilstede.

Og dette med å ta vare på øyeblikket. Da jeg var på Selena Gomez konserten, stod alle helt stille for å filme Selena. Men hvilket øyeblikk tar man vare på da? De har jo ikke noe annet å huske enn at de stod helt stille.

Kan man ikke bare ha det gøy med de man er glad i uten at hele verden trenger å vite alt heele tiden? Etter som jeg har blitt litt eldre, begynner jeg å skjønne faktisk hva Imsdal ønske å oppnå med det de sier. Nei, noen av oss må ta en pause fra alt styret med sosiale medier og starte å leve!

Marita Malmgren

18.09.2013 kl.21:44

Jeg er veldig enig med det du skriver! Du er så flink til å formulere deg godt og jeg forstår godt hva du mener! Jeg vokste heldigvis opp på den gammeldagse måten jeg også men det er jeg redd ikke barna mine kommer til å gjøre i denne nye verden, men man får gjøre det beste ut av det, det skal hvertfall jeg❤ det er ganske sykt hvordan denne verden har forandret seg så mye på så kort tid, jeg tenker stadig på det og vi mennesker tror jeg er blitt veldig mye forskjellig enn det vi var når vi var mindre. Jeg lurer på hvordan denne verden er om 10 år, kan det være noe godt i denne verden da? Vel, vi får håpe det! Jeg vet hvertfall at jeg skal bli flinkere til å sette pris på det som virkelig betyr noe her i livet. Vennene mine, familien min, friheten vår og alt som hører med! Jeg er så takknemlig for alt jeg har fått❤tusen takk for at du deler tanker med oss, det er rørende og koselig å lese❤setter utrolig stor pris på deg! Kjempe glad i deg er jeg også! Stor klem fra Marita! :)

Cathrine Nilsen

18.09.2013 kl.21:45

Dette er noe jeg har tenkt på så mange ganger. Jeg og vennene mine har også snakket om dette et par ganger. Hvor stor forskjell det er fra 6 åringene nå for tiden, og den gangen vi var 6. Hvordan vil 6 åringene være om 10 år? Jeg husker jeg fikk min første mobil når jeg var 6-7, en uknuselig nokia. Eneste grunnen til at jeg ville ha den var for å spille Snake. Og de gangene jeg var så heldig å få bruke pcen, så var det kun for å tegne på Paint eller spille det Pinball-spillet, om det er det det heter? Og da kunne jeg max sitte i 1 time. Ikke mer.

Verden har forandret seg så mye, på så kort tid, og helt ærlig så synes jeg det kan stoppe nå. Har vi ikke mange nok, og brae nok sånne teknologiske ting nå? Nok apper, osv. Trenger vi virkelig bedre, nye og flere ting? Kan ikke denne teknologiske utviklingen bare stoppe nå? Ta en pause? Huff... .

Du vet når foreldre sier "når jeg var på din alder så....". Hver gang pappa sier det svarer jeg med "ja, NÅR du var på min alder, vi lever ikke på den tida nå, ting har forandret seg. Det er ikke sånn lenger " Jeg skjønner så godt hva han mener med det nå, og jeg kommer sikkert til å si det til barna mine en gang i fremtiden. Jeg vil ikke at barna mine skal være som de barna nå for tiden. No offence, men... Ja.

Jeg er takknemlig for at jeg vokste opp når jeg vokste opp, og synes rett og slett synd på dagens og fremtidens barn. Jeg mener... Hallo?

Superbra innlegg, forresten! Må bare si at jeg er stolt over å kunne kalle deg mitt forbilde ♥

meg

18.09.2013 kl.21:47

Jeg er bare litt over en mnd over 15, men likevel kjenner jeg meg sååå godt igjen i det du skriver

Taisa

18.09.2013 kl.21:50

så utrolig bra skrevet ,er veldig enig med deg!

Hanne

18.09.2013 kl.22:03

For et utrolig bra, og inspirerende innlegg!! Skal ha innlevering om fordeler og ulemper ved sosiale medier, og jeg har hatt litt problemer med akuratt dette. Nå fikk jeg masse inspirasjon fra det du skrev, og merket at mange dører åpnet seg. Argumentene ''for'' og ''imot'' er jo uendelige, og endelig fikk jeg satt fart på tankene! Tusen takk for hjelpen da, fine Kristin :)

Kristin Nilsen

18.09.2013 kl.22:07

Veldig bra skrevet Kristin, dette dukket faktisk opp i hodet mitt senest i dag. Selvom jeg "bare" er 16. Hvordan følelsen er av at man hele tiden må holde seg oppdatert. Jeg går rundt med den trangen av at jeg "må" sjekke instagram, tenk om jeg går glipp av noe.

Men hvor deilig ville det ikke hvert om vi bare kunne lagt alt til side for en liten stund, og ikke latt alt av sosiale medier o.l. distrahere oss fra hverdagen.

Jeg savner det og ikke være avhengig av iphonen, og det og kunne leve en hel dag uten. Og som du sier, oppleve noe uten at det nødvendigvis skal deles...

I tillegg vil jeg bare si at jeg virkelig elsker bloggen din! Er innom flere ganger daglig, og sitter alltid igjen med en god bunke inspirasjon, du er litt som en fargeklatt i en ellers litt grå hverdag (hehe), ikke bare med tanke på klær og klesstil men også måten du tenker på og klarer å snu enhver situasjon til noe positivt man kan smile litt av !

Jeanette

18.09.2013 kl.22:15

Jeg har også opplevd begge generasjoner og det er jo litt trist at det har blitt sånn. Selv om jeg skal ærlig innrømme har jeg har vanskeligheter med å klare meg uten nett i store perioder. Er nettet borte i 5 minutter så er det jo krise i heimen.. jeg har ikke vært på hytta på en stund, rett og slett fordi jeg føler meg så utilgjengelig

Tidligere så var vi ute å lekte i flere timer eller hadde andre ting å gjøre inne. Husker at pappa hadde pc som vi fikk lov til å spille på litt innimellom. Da var det snakk om et par timer nå og da, og det holdt. Akkurat så sitter jeg med Ipaden, pc'n og telefonen rett ved meg, det sier vel kanskje det meste :p

Nei det er jo dumt at det har blitt sånn, men det er jo vanskelig å la være når verden har blitt helt avhengig av å være tilgjengelig. Lillebroren min på sju har jo kommet rett inn i denne generasjonen, og han har egen DVD spiller og DS. I tillegg står TV på omtrent hele tiden. Er vel ikke lenge til han får PC og mobil også, hehe.

Elsker litt sånne dype innlegg fra deg, du sier det så utrolig bra :) Digger deg!! <3

siljepia

18.09.2013 kl.22:17

For det 1 : Utrolig godt skrevet og for det 2: Jeg skjenner meg godt veldig mye i denne beskrivelsen :)

Tenker tilbake i dette øyeblikket nå som jeg sitter å leser gjennom dette innlegget på den tiden vi hoppet strikk / tau , lekte med ball og drev å lekte ved en slik stang der vi kalte for sloss stanga osv..

Er født på 89 tallet og , at jeg er oppvokst på 90 tallet er jeg utrolig glad for.. Har følt også at jeg har opplevd en veldig fin barndom som jeg ser tilbake på med gode minner..

Er helt sykt hvor alt er forandret seg , og at det er kommet så veldig langt i tekniske verden med alle slags elektriske ting. Husker blant annet fra elektronikk og tekniske verden fra barndommen, da min mor hadde et slik fotoapparat der man kunne trykke på en knapp så kom lille bilde ut med engang. Det likte jeg og mine søsken å drive på med :)

Lea

18.09.2013 kl.22:29

Er 16 og fikk ikke tilgang til pc før jeg var minst 10 år... kjenner at de absolutt beste minnene jeg har er da. Jeg samlet på klinkekuler, klistremerker, olebrum figurer og masse annent. Lekte ute hele tiden. Ser på de aller yngste søsterne mine sitter på hver sin iPad og ingen av dem har noen gang samlet på noe eller underholdt seg selv for noen minutter. KJEMPE BRA SKREVET foresten!

Lisa Harbak

18.09.2013 kl.22:37

Utrolig bra skrevet, Kristin! Kjenner meg litt igjen i det du skriver, men absolutt ikke alt.

Jeg er en type person som ikke MÅ være tilgjengelig/online til enhver tid, og heller ikke sjekke instagram, facebook og alt det andre som følger med. Det er ikke viktig for meg å ha tilgang til internett hvor enn jeg er! Er jeg uten dekning, så er jeg det... ikke noe å gjøre med den saken.

Kan ta eksempler fra da jeg var i syden i sommer... var vi noen steder, og jeg ville sjekke facebook, instagram eller snapchat, og jeg ikke fant noen åpne wifi i nærheten. Ja, da måtte jeg jammen vente til vi var tilbake i leiligheten igjen. Ikke at det plaget meg på noe vis, tvert imot. Jeg synes det var deilig å være på stranden uten at noen andre enn de som var sammen med meg der, kunne få tak i meg. Er man på ferie, så er man på ferie!

Det som jeg forundrer meg over, er hva dagens barn får hos foreldrene sine. iPad eller generelt nettbrett, tv på soverommet, mobil osv..... hva i alle dager skal barn med dette? Jeg synes det er helt unødvendig å gi barna dette i så tidlig alder. Noen får det tilogmed når dem fyller 2 år. Det synes jeg er drøyt! Tenker ikke foreldrene tilbake på når de selv fikk dette av sine foreldre?!? Helt sprøtt spør du meg.

Jeg tror jeg fikk min første tlf da jeg begynte i 6 eller 7 ende klasse, for omtrent 7-8 år siden. Husker ikke helt når det var.. men det var en grei alder å få tlf i, fikk iallefall med meg barndomstida. Jeg kan huske at jeg hadde spurt om tlf, men ikke fått det før en god stund etter. Og det synes jeg er ganske greit. Det tok også lang tid før jeg fikk egen pc. Jeg husker den stasjonære pcen vi hadde hjemme da jeg var mindre, fikk lov å bruke den et par timer - thats it! Sånn mener jeg det burde være i dag også. Kall meg gjerne sprø, men mange av vennene mine er enige med meg. Dette har vært et tema blant meg og vennene mine ganske mange ganger.

Nå har jeg skrevet nok... håper du får en super kveld <3 Nattaklem fra meg:)

Emma

18.09.2013 kl.22:48

Fantastisk bra skrevet av deg! Og jeg er veldig enig... I barndommen min spillte vi fotball, håndball, hoppet strikk og andre gøye ting ute. Ville ikke byttet det bort med allverdens teknologi!:)

Silje kvamme <3

18.09.2013 kl.22:49

Jeg kjenner meg mye igjen i det du skriver.. Men eg mener at det kanskje er forskjellig til hver person/foreldre men mest av alt hvor du bor.. Jeg bor på det dokkar ville kalt "landet" men her er det ikke sååå mye sant, jeg er en del på snapchat men da er det på ipoden for jeg har Nokia lumia 800 eller noe sant og der er det ikkje snapchat.. Jeg bruker så og si aldri internettet utenfor det trådløse.. ;) så her inne er det ikke blitt sann enda.. Her er det normalt om 4-6 ++ kjører atv på veier osv..

Eg elsker å bu her! Selv om Bergen er min favoritt by! Og jeg skal bo der litt i framtiden så skal jeg komme tilbake hit! ;) Bergen er 1time og 15min her ifra... Naboene mine er som familie.. Om jeg er alene hjemme går jeg bort til de av og til, skal jeg lage meg mat men har ikke alle ingr. springer eg bort til naboen og låner.. Jeg passer ungene dies opptil 4ganger i uken..;) nabolaget vårt er det beste en kan bo i! :D

Så teknologi er bra men det kan bli litt for mye av det gode... Men som sagt så tror eg dette har veldig mye å si på kor du bor. ;)

Smaaask :*

Malin

18.09.2013 kl.22:51

Du har alltid så fornuftige og gode innlegg! Du er en stoooor inspirasjon for meg, Kristin!

Nina R.

18.09.2013 kl.22:56

Det er så sant! jeg lengter etter da vi ikke var så tilgjegelige hele tiden, da vi kunne dra på turer uten at vi måtte vise andre hvor kult vi hadde det hele tiden! Føler at når jeg er på fest eller vors snakker man nesten ikke sammen, men skal snappe hvor kult man har det til de som ikke kunne komme den dagen. Begynner å bli rimelig lei, men skal innrømme at jeg er en av de selv..

Du har gode og fornuftige innlegg du kristin! :)

Kristine K. Bårdsen

18.09.2013 kl.23:04

Jeg er helt enig med deg. Ok, internett og all tilgjengeligheten kan være positiv på mange måter, men det kan faktisk bli for mye av det gode. Det irrierer meg faktisk veldig når enkelte har behov for å vise hele verden hvor vellykket livet deres er HELE tiden. Ok, et par bilder i ny og ne skader ikke, men når det begynner å nerme seg hver dag.. Ja da begynner jeg virkelig å lure!

Selv om barndommen min så smått var preget av all denne teknologien er det heldigvis "boksen av" på lekeplassen med alle barna i gata jeg husker best. Og så er det bare det at vi faktisk måtte gå å ringe på døra for å spørre om å være med en person..

Elsker når du kommer med slike innlegg som dette Kristin. Du er så flink til å få frem ting, og etter å ha lest slike innlegg blir jeg alltid sittende å tenke - og det liker jeg :-)

Ha en fin kveld. Veeldig glad i deg <3 Klem

Maja

18.09.2013 kl.23:06

Selger et helt ubrukt vippeextension kit, med alt som trengs i, bruksanvisning og all info rundt påsetting/refilll/fjerne, pluss en CD som viser prosessen. Ta en titt:

http://www.ebay.com/itm/FULL-EYELASH-EXTENSION-KIT-EASY-TO-USE-/190902631582?pt=US_Makeup_Eyes&hash=item2c72aefc9e

Therese

18.09.2013 kl.23:13

Av og til lurer jeg på om vi kommer til å ende opp som menneskene i filmen Wall-E. Sitte i en stol som tar oss hvor vi vil og snakke med hvem vi vil foran en skjerm. Det kan virke som om det å være sosial har gått fra å faktisk møte venner til og få mest mulig venner på facebook, flest følgere på instagram og har du mange likes på ditt profilbilde på facebook, må du jo ha mange venner. Selv om alt dette kan stemme, betyr jo ikke det at man er sosial. At man ikke dokumenterer hvert steg av sitt liv, kan jo bety at man er mer opptatt av å leve livet enn å faktisk annonsere alt som skal skje.

Men selvsagt har det sine fordeler å ha facebook osv. Det å opprettholde kontakt og se hva venner fra skole gjør og hvor de er. Men føler at facebook til tider har flere negative sider enn positive.

Mathilde

18.09.2013 kl.23:13

JEG ER SÅ ENIG! Gode ord :)

Heidrun Aanestad

18.09.2013 kl.23:20

Jeg er bare 15 år, men er så sinnsykt glad for at jeg har fått den barndommen jeg har fått. Når jeg var 12 lekte jeg fortsatt med barbie, og var ute hele dagen sammen med både eldre og yngre venner som bodde i samme gate. Vi lekte gjemsel, per på boks, kappa land og alt mulig som vi kunne finne på. Vi gikk i skogen og laget tre-hytter, innredet dem med bilder, blomster også teipet vi forskjellige filler av gamle tøystykker opp på veggene. Går forbi alle 3 hyttene når jeg går tur med hudene mine og gjett om det vekker mange gode minner da?

Jeg gikk med slengbukser, hettegensere med malingflekker og 2 forskjelige sokker. Nå kler 12 åringer seg som om de var 4 år eldre. De går med trange bukser, bher(noe de for all del ikke trenger) og gjennomsiktige singletter. Når de får 100 kr med på handling, så går det til klær. Når jeg var 12 hadde alt sammen gått til "snoping" som vi kalte det.

Nei, gud så glad jeg er for at jeg fikk ha en barndom uten masse teknologiske dippedutter der jeg kunne gå med samme genseren i 1 uke.

Karoline E.N

18.09.2013 kl.23:22

Aloha :) åherregud, kjenner meg så godt igjen i det du skriver! Skremmende.. Jeg har selv hvert heldig og opplevd begge de verdende og jeg savner det gammle og den spenningen. Den spenningen og høre hva venninne mine hadde gjort, eller og vente på et kamera fra fotobutikken skulle være klar fra en ferie eller leierskolen. Åh, savn! Men nå ser man jo alt på facebook, instagram osv, før det omt har skjedd. Helt sinsykt at verden har forandret seg så fort! Lurer virkelig på hvordan det er om 20 år! Hjelpes meg. Hvilken minner vil ungene mine ha? hahha. Gudamie! hahha. Ler av tanken :)

Klemmer fra Trysil <3

Kristine Pedersen

18.09.2013 kl.23:43

Wow kristin.. Der fikk du en iPhone avhengig jente til å tenke.. åi..

Elisabeth

19.09.2013 kl.00:56

Du har så ekstremt rett! Fikk tårer i øynene når jeg leste det, både pga at du formulerer deg så godt og fordi du har så innmari rett i det du skriver. En virkelig påminnelse om hvordan verden har blitt og kommer til utvikle seg, på godt og vondt. Synes det er modig gjort av deg å skrive et slikt innlegg når du selv til de grader er så avhengig av teknologien. Du er et forbilde. Takk!

VildesEveryday

19.09.2013 kl.00:57

Du er ikke så gammel! Jeg nærmer meg snart kun 18 år og jeg savner alt det der jeg også<3 Snakke sammen, ansikt til ansikt. I stedet for å snakke nedover, halvveis mumle fordi man er opptatt av mobilen.. Huff!

Hadde jo ikke farger på den første mobilen min engang! Nå fortiden skal jo alt være 3G/4G og det skal være av beste kvalitet.

Lurer på om i det hele tatt barna i dag leker med vanlige leker, eller om de kun sitter med hver sin duppeditt og spiller.. Når jeg får barn engang, så vil jeg nesten isolere h*n/de for alt det nye og la dem være litt barn først!

Jeg elsker å se i fotoalbum fra jeg var liten, hvor halvparten av bildene er dårlige(morsomme)! Det er sånn det skal være;)

Selv sitter jeg jo nå og skriver dette bak en pc, men jeg syns teknologien har gått så altfor fort! Klarer nesten ikke å henge med selv engang:S

Jaja, en ting er bra, jeg får lese bloggen din og jeg får lastet opp videoene mine på YouTube og det ELSKER jeg<3

Du er best, Kristin! Liker måten du reflekterer på<3

Linda Mari

19.09.2013 kl.01:39

Vet du hva..eg e så enig!! Driver å kjefter på typen min på 26 år, sier at: Det e lov å ikke ta den fram vær gang vi stopper opp omtrent. Merker de litt kleine stundene når du ikke vet hva du skal spørre venninnene dine om for ja..du vet det jo allerede. WHAT HAS HAPPEND TOO THE WORLD!!!

Klem fra Bergen<3

19.09.2013 kl.02:08

Hei Kristin :-)

Måtte le litt innimellom der, akkurat de samme tankene har fløyet gjennom mitt hode så mange ganger :-) Bare sykt å tenke på hvor fort tiden går og hvor mye som skjer på så liten tid..

Er liksom nå først jeg begynner å skjønne alle tingene og historiene mamma har fra hennes barndom og hvor mye det hadde endret seg på de tyve årene fra hun ble født til jeg kom.. :-)

Når hun før fortalte meg historier om ting de ikke hadde, tv foreksempel (noe som en periode i min ungdom var det viktigste vi hadde i huset, så skjønte jeg bare ikke hvordan hun kunne klare seg uten det..

Men de visste jo ikke bedre..

Slik er det nå hvis jeg sier til en tidlig ungdom at min første telefon hadde svart hvittskjerm og knapper, der det beste spillet var snake 2 .. De skjønner det ikke :-)

Ser frem til å få egne barn og skulle fortelle ting fra da jeg var ung ;-) hehe

Klem :-)

D.P.T

19.09.2013 kl.02:37

Eg elske deg

Elisabeth

19.09.2013 kl.06:55

Åååå, kunne ikke vært mer enig! Prøver så godt jeg kan å la iphonen ligge..

Christina

19.09.2013 kl.08:17

Väldigt bra skrivit Kristin!! Du är inte gammal, bara förnuftig<3

Jag har gett mig själv en "ny regel" att jag alltid ska lägga ifrån mig min iphone när vi vänner är tillsammans så att man verkligen kan njuta av stunden istället. Det är så otroligt viktigt och värdefullt att vara tillsammans...jag ska också försöka få mina kära vänner att göra detsamma, för det finns väl inget tråkigare än att vara tillsammans med nån som bara lyssnar halvhjärtat på det du säger och stirrar ner i telefonen.. uppdateringar och annat kan man faktiskt ta i efterhand, alla måste ju inte veta vad man gör just precis nu.. :) Och då har ju bilden du lägger ut faktiskt blivit ett fint minne allaredan, något som faktiskt är värt att dela med sig av. KRAM <3

Liza

19.09.2013 kl.10:37

From what I understood with Google translate I think I agree with you. I wish I was born in a world without wifi and shit. Yesterday I was driving on the road and a sign said 'Social media on a parkingplace, not on the road' and I was like wow where did the world go? But yes, I am all part of it and joining it.. It feels so good to be on a vacation without Wifi, I feel 'free' haha.

Malin

19.09.2013 kl.10:42

Mycket tänkvärt inlägg... jag håller verkligen med dig om att det är en sjuk värld vi lever i. Men det är så himla svårt att sluta när man redan är mitt uppe i det. Jag är, precis som du, så himla glad att jag fick uppleva världen innan iphones, tablets och datorer... nu när de redan finns är man beroende av dem vare sig man vill eller inte...

Men jag brukar ha som motto att jag lägger undan telefonen när jag umgås med någon. Då behöver man den faktiskt inte.. Jag vill ha fokus på den jag pratar med, och inte på någon digital värld. Sen när man sitter på bussen på väg hem, ensam, kan man ta upp telefonen och titta vad som har hänt. När man är uttråkad och inte har något annat att göra.. då tycker jag att det är okej...

Om en vän sitter med sin iPhone när vi umgås blir jag irreterad.. som att den är viktigare än mig... det är inte okej :(

Det är en jättesvår balansgång..

Merethe

19.09.2013 kl.11:03

Jeg husker da jeg vokste opp (herregud, høres veldig gammel ut...). Det var da folk begynte å få Play Station 1 og store, stasjonære PCer hjemme. Jeg husker jeg var så misunnelig for at vi ikke hadde det. Moren og faren min "tvang" alltid meg og broren min til å leke ute, til og med etter at vi endelig fikk PC. Vi fikk ikke engang se på TV om det var sol ute!

Det er jeg veldig takknemlig for nå! Jeg har utrolig mange morsomme minner med broren min, og jeg blir nesten trist når jeg hører om folk på min alder som bare har minner knyttet til spill på PC og Play Station og liknende.. Den gang trodde jeg at det var jeg som hadde det kjedelig, men nå ser jeg jo at det var helt motsatt!

Jeg har nok blitt veldig påvirket av moren og faren min med tanke på at jeg fortsatt ikke trenger internett og slikt, jeg har liksom vokst opp med tanken om at "andre kan holde på", men jeg kan holde meg unna. Jeg er på Facebook, men jeg oppdaterer sjeldent, og jeg var nylig i Spania, og var ikke på internett i det hele tatt, og det er veldig deilig.

Jeg er nok veldig gammeldags, men jeg er av den oppfatning at barn ikke har godt av å få en mobiltelefon når de fyller 6 år, som en del får i dag. Jeg mener barn skal leke ute. Til mine "fremtids-barns" irritasjon kommer jeg nok til å være akkurat som foreldrene mine var.

Veldig bra innlegg! Fint å lese en blogg om litt mindre overfladiske temaer! :)

Anniken

19.09.2013 kl.14:11

Det beste med å komme hjem fra skolen var å gå til venninnene dine å ringe på døren og spørre om "kan Kaja være med ut å leke?" :) eller bare gå rundt i skogen og late som om det var en restaurant og at alle ting i naturen hadde sin egen funksjon. Alt kunne brukes. Når det var bare å bruke fasttelefonen for å få tak i de du ville. Utrolig hvor lite aktive dagens barn er forhold til hvordan det var før. Halve moroa var å være ute til seint på kvelden helt til du hører mamma rope nå må du komme inn. Det var tider det. Når jeg en gang får barn så skal de være ute mest mulig ute. Og ikke få en telefon med en gang de begynner å gå.

Veldig bra innlegg Kristin. Du er rå :D Digger å lese alt du kommer med :D

Klem :D

helene

19.09.2013 kl.14:36

veldig bra innlegg !!

jeg personlig har ikke trådløst nett eller noe hjemme. det eneste vennene mine snakker om når de faktisk snakker er: "så du den vinen?" den snapchaten du sendte til meg i går..." " du er sykt pen på det bildet på instagram" osv....

personlig føler jeg meg litt utenfor da, fordi at jeg har ikke noe å tilføye i de samtalene.

det at barn får iPhone når de begynner i 1. klasse er jo bare helt galt. jeg er 13 år og fikk mobiltelefon for et år siden, og det måtte jeg be om maaange ganger før jeg fikk....

noe av det verste er jo at folk hele tiden skal ha den nyeste modellen og, selvom den de har faktisk funker helt fantastisk! f.eks. apple lurer jo penger ut av folk lett som bare det. de selger det samme om igjen! (røft sagt)

faren min blir syk av stråling fra mobiltelefoner,wifi , bluetooth - you name it...

-derfor har vi kablede pc-er, skrur av mobilen spesielt når vi kjører bil, og hvis vi er på besøk så ber han dem alltid å skru av det trådløse nettet...

folk er avhengige av å alltid ha mobilen i lommen, og sjekke den annenhvert minutt, men det er bare tragisk! det er fælt!

- selvfølgelig er det flott å kunne kommunisere med noen som ikke sitter i samme rom, men folk før i tiden klarte seg jo fint! så hvorfor kan ikke vi også det?

det er flere og flere som blir syke, og som er trøtte og utslitte etter f.eks en dag på jobben eller skolen. - det kan være fordi at strålingen er helseskaldelig !!

jeg er veldig glad i bloggen din, og glad for at du tok dette opp, det får sikkert flere til å tenke!

Line

19.09.2013 kl.15:55

Rett og slett et kvalitetsinnlegg! Spennende lesning, som har litt dypere mening :-) Toppelopp for deg Kristin :-)

the hungarian girl

19.09.2013 kl.16:09

dette er faktisk synd..

Mariel Johansen

19.09.2013 kl.16:11

Utrolig bra skrevet, og jeg er så absolutt enig med deg! Jeg irriterer meg grønt over dem som absolutt skal vise alle på facebook hvor koselig man har det på en middag, sååå koselig at man sitter med mobilen foran ansiktet.

Hvis jeg er ute med venninner, og de kommer med ''Vent! Må ta bilde av maten, ikke spis enda''. Så tar jeg gaffelen kjapt og begynner å spise, haha.

Men ja, savner tiden hvor facebook ol. ikke var første prioriteten.

M

19.09.2013 kl.16:34

utrolig bra skrevet! du er definitivt den mest jordnære og inspirerende av alle bloggerne.

Helli

19.09.2013 kl.17:51

Du har så rett, Kristin.. det er en tankevekker.. tror jeg selv må bli mer obs på det der. Leve i nuet er viktig.

Sara Sørdalen

19.09.2013 kl.18:20

Jeg skal absolutt si meg enig på den der, Kristin! Vi er alt for avhengige. Jeg er jo avhengig selv, jeg skal ikke lyve, men vi må lære oss om at ikke alt handler om sosiale medier. Jeg tar jo selvfølgelig masse bilder med vennene mine, jeg mener.. Hvem gjør vel ikke det..? Men jeg tar bare bilder når vi har det gøy, for jeg gidder liksom ikke å tvinge fram et falskt smil når vi egentlig har det drit kjedelig. Men det er det dessverre mange som gjør for tiden. Også er det alltid om å gjøre å få flest følgene, eller flest likes. Jeg mener.. Kan man ikke bare gå ut, legge telefonen igjen hjemme og faktisk ha det gøy. Det er tydeligvis ingen som drar hjemmefra uten en smartphone nå for tiden. Jeg har den jo med meg selv, jeg skal ikke nekte for det. Men dette, Kristin.. Dette er jeg altså helt enig i! Vi trenger å snakke mer med hverandre, ikke bare chatte. Vi trenger å være mer sosiale, og vi må slutte å tvinge fram falske smil for at folk skal tro vi har det gøy. Altså.. Hvis du ikke vil at noen skal få vite at du ikke har det gøy, så ikke post noen bilder da! Hvor vanskelig kan det være liksom? Dette var litt av en oppvekker for meg, så jeg fikk med meg mine to bestevenninner og vi skal nå på flint, en fotballbane rett ved der jeg bor, for å være der litt. Og jeg skal prøve å holde meg så langt unna 3G som mulig!

ingeborg-anna

19.09.2013 kl.19:27

ikkje helt sant det du sier med at det er dekning over alt! eg var på hytto i sommar og i veka klarte eg meg uten noko form for teknologi! men man tenke litt på facebook, instagram og snapchat då! :)

eg fikk ikkje mobil før i 5 klasse, men no ser eg folk ha mobilar nesten før dei begynne på skulen! verden forandre seg :))

Marte Nordli

19.09.2013 kl.20:09

RESPEKT!

Helt utrolig sant, jeg er så glad jeg har fått hatt den barndommen jeg har fått. Jeg er riktig nok bare 14 år, men når du ser rundt deg i klasserommet og alle sitter på hver sin iPhone 5 og adder, deler, hashtagger og liker, så innser du at denne generasjonen som lever for comments og likes begynner å ta overtaket i verden. Jeg unner hvert eneste barn den barndommen jeg har hatt, det er utrolig trist at nå så skal vi poppe ut av morra vår med en iPhone 5 i hånda og dele tusenvis av selfies inni magen til mammaen vår. Verden begynner å bli litt for teknologisk..

Guro

19.09.2013 kl.21:42

Åh, dette tok meg tilbake til barndommen og alle de fine minnene! Samtidig som det fikk meg til å tenke over nåtiden, og hvor utrolig avhengige vi har blitt av de sosiale mediene! Skummelt hvor opptatt vi har blitt av å dele øyeblikkene med hverandre over nettet i stedet for å nyte dem.. Man har blitt mer opptatt av å få likes fra fremmede enn å høre fra de som faktisk betyr noe. Man redigerer, snapper, er online konstant hele tiden og holder seg oppdatert, det er en utrolig slitsom tanke selvom det er fantastisk morsomt på samme tid.. Bitter sweet feeling.. Fikk lyst til å ta meg en tur på hytta uten sosiale medier for å bevise at jeg ikke er så avhenig som det jeg tror.. Håper barn nå for siden og fremover legger vekk nettbrettet nå og da og fortsatt får disse fine øyeblikkene vi hadde som små, de er gull verdt!

Helene!

19.09.2013 kl.22:03

Hallais Kristin!

De tankene der har også slått meg mange ganger. Jeg har flere ganger tatt meg selv i å sitte på cafè, sett rundt meg, så sitter alle, ALLE, venninnene mine inkludert meg selv og stirrer inn i mobilen. Jeg er veldig enig i det du skriver, men det er jo faktisk opp til en hver og en av oss og bestemme om vi vil være tilgjengelig hele tiden, om vi vil vise alle hvor kult vi har det og om vi vil skjekke inn der vi er. For å få den friheten tilbake, så er jo det rett og slett så enkelt som å bare enten slå av mobilen for en studn, eller legge den fra deg hjemme. Vi kan også velge å ha en sosiale-mediaer fri dag. Så for å skru den skremmende tankegangen om at den nye utviklingen skal ta over, og at vi skal glemme å sette skikkelig pris på de øyeblikkene vi har, så kan vi heller bli mer bevisst på at; "Okei, dette øyeblikke vil jeg nyte og virkelig sette pris på". Slå av mobilen, slå av tilgjengeligheten.Vær bevisst. Så kan vi helle tenke på hvor utrolig heldig vi er som kan få både i pose og i sekk - vi kan velge å være utilgjengelig eller tilgjengelig. Det er jo utrolig flott at vi kan holde kontakten så lett med hverandre, og at vi kan følge med hva som skjer i våre venners liv selv om vi er på to vidt forskjellige steder. Jeg hadde trolig aldri klart å holde kontakten så godt som jeg har gjort med mine venner fra barneskolen, ungdomskolen, sydenturer, videregående, idretter osv uten hjelp av vår gode venn internett. Til tross for dette er jeg glad du velger å skrive om et slik tema, for det får virkelig tankene og bevisstheten igang. Du har hvertfall fått meg til å være enda mer OBS på dette.

YOU GO GIRL!

Henriette

19.09.2013 kl.22:04

Helt enig, Kristin! Du er nok ikke alene om å føle det slik, og ser teknologiens utvikling på denne måten. Man blir en smule nosalgisk av slike innlegg, og det du beskriver. La oss kanskje håpe på at til tross for at utviklingen alltid vil fortsette å være der, så vil vi som er morgendagens voksne bringe disse minnene og verdiene videre til våre barn. Og de vil bringe det videre til neste generasjon igjen. Slik er det da mulig å bevare ønsket om en teknologifri barndom, i så stro grad det da er mulig. Det må da fortsatt være gøy å samle på klistremerker og å leke gjemsel med naboene selvom iPhone er allemannseie, tenker jeg. Det beror jo bare på oss og vår generasjons ønske om å ta vare på slike verdier. Og det er godt å vite at det er flere enn bare meg som tenker det samme :)

Oda Ulrikke

19.09.2013 kl.22:13

utrolig bra skrevet, og jeg er så enig. Ikveld er første gang på 4 dager jeg tar opp pc'n, og det er godt å oppdatere seg på blogger man følger og sånt, men må innrømme at det var utrolig deilig å ha et par dager "fri". Men så var det denne iPhonen da, med både instagram og twitter og vine og det er ikke måte på. Blir sliten og litt lei i lengden av at jeg bare MÅ sjekke instagram en siste gang før jeg forlater wifi hjemme. Men idet jeg går ut døra, så er 3G på. Twitter, here I come.

Men er også litt deilig å kunne få alle nyheter fra verden rundt aldeles gratis.

Madeleine

19.09.2013 kl.22:28

Kjenner meg utrolig godt igjen i det du skriver! Husker godt alle de fine minnene fra barndommen, da vi var ute å syklet, lekte boksen går, sisten, var på lekeplassen eller bare var i skogen og lekte "krig". Hver dag går jeg frem og tilbake til bussen flere ganger, og da går jeg forbi tre lekeplasser, jeg tror jeg kan telle på en hånd hvor mange gang jeg har sett barn leke. Det er jo ikke sånn det skal være, ble helt sjokkert her en dag da jeg kom hjem på besøk til mamma og ser lillesøsteren min på 10 har fått seg både Iphone og Ipad.. uff sier jeg bare!

Pernille

20.09.2013 kl.16:57

Veldig bra skrevet, du er en stooor inspirasjon ❤️❤️

Siri

20.09.2013 kl.21:44

Skriver kjempebra, med utrolig mange gode poeng!

Jeg er selv 17, og enebarn. Fikk smarttelefon som 17åring (yess, you heard me), og er stolt for at jeg klarte å vente så lenge! Jeg har lenge levd utenfor 'iphone'verdnen, hvor en sitter å snapchatter i steden for å snakke face to face, og jeg har sett galskapen.. Etter jeg fikk meg smarttelefon, angrer jeg faktisk litt. Savner den gamle telefonen, hvor jeg kun sendte meld og ringte, og faktisk måtte SNAKKE med folk...

Verden går så alt for raskt!

Christine

22.09.2013 kl.10:27

er jo 17 år, og har jo vært i begge de "verdenene". Fikk min første telefon som 12 åring, en nokia 3210. Den skulle man bare bruke til å kontakte mamma eller pappa om noe var galt. Hadde den nesten aldri med meg heller for den slags skyld. For hvis vi lekte ute og hoppet på trampolinen i regnet, da kunne jeg jo ikke risikere å ødelegge den! Og om noe skulle gå galt, ville man alltid ha vennenes foreldre i nærheten.

Vi lekte ute i sandkassa, lekte løvenes konge på store snøhauger, hadde haugevis med klasseturer hvor det å bli fotografert av lærerne var kjempestas. I dag skal unge født i 2000 ta bilde med iphonen og også poste på facebook, instagram, vine, snapchat og gudene vet hva. Savner de gode tidene

Jofrid Helene

22.09.2013 kl.11:51

Hugser det som det var i går, mye er så forandret. Man får bare ta vare på de minnene man har fra barndommen uten internett og alt annet. Jeg var selv mer ute enn inne da jeg var liten. Hugser da vi først fikk internett, men jeg brydde meg ikke. Da var det msn som var på gang, og jeg skjønte ikke bæret. Nå er det andre tider, og den tiden er kommet for å bli. Vi kan være glad vi var små før internett braste løs! Hugser selv da pappa tok bilder hele tiden for så å bestille de etterpå, det var tider det:)

22.09.2013 kl.18:28

Uff nå ble jeg egentlig bare litt trist, for dette er jo helt sant! :/ husker da alle barna i gaten måtte gå bort til hverandre for å få tak i hverandre fordi ikke alle hadde mobil, også for å hoppe tau eller leke gjemsel, ååh det var tider :)

22.09.2013 kl.20:37

Ville gitt alt for å få vekk alt det teknologiske! Eller ihvert fall smarttelefonene, det er de som ødelegger mest.

Gutt 14 år

22.09.2013 kl.23:59

Blir ganske irritert når jeg er med venner og vi skal finne på noe, og mobilen skal sjekkes hvert 5 minutt. Skal bare sjekke noe sier de alltid og så går det 5-10 minutter før de er ferdig. Synest iphones er det verste, på grunn av 3G er du tilgjengelig hele tiden og kan oppdatere instagram, Facebook, Twitter, vine osv. Synest det er ganske så drøyt at 6 åringer får seg IPhone. Den første mobilen jeg fikk var en Nokia. Den fikk jeg når jeg var 7 år. I dag er det bare snakk om IPhone og Ipads og Samsung s 2 og s 3

Bra skrevet, liker når du går i dybden og skriver sånne lange innlegg.

Vilde

23.09.2013 kl.10:14

Store deler av teksten din er stjelt!

Vilde

23.09.2013 kl.10:16

Ikke nok med det så har dette blitt skrevet flere ganger tidligere, det har tilogmed blitt dramatisert med utgangspunkt i "oss-generasjon" teksten.

Skriv en ny kommentar

hits