DAY 27 - EN VANSKELIG TID I LIVET DITT

Hei fininger♥

Da er det p tide g over p det mest flsomme punket i denne challengen, nemlig en vanskelig tid i livet mitt. Jeg har det som regel alltid helt fantastisk, rett og slett fordi jeg gjr s godt jeg kan for se positivt p livet, nyte det, vre glad, og bare gjre livet til en fest. Selvflgelig mter man p noen bumper i veien, og den mest vanskelige tiden i livet mitt, m ha vrt da morfar gikk bort.

Det begynner bli tre r siden n, og hans bortgang var veldig vanskelig for meg, rett og slett fordi han har vrt en farsfigur for meg gjennom hele oppveksten. Dette vil dere lese mer om nr vi kommer til dag 35 i denne challengen, da jeg forteller dere mer om min familiesituasjon.

Morfar var verdens beste morfar som alltid var der, som alltid passet p, som lrte meg nyttige ting og triks, som alltid fikk frem smilet, og som bare var verdens skjnneste og herligste morfar, uten at han selv skjnte det. Vi var liksom bestevenner vi to, og det var vi til siste stund.

Det var helt naturlig for meg holde tale i kirken da morfar skulle begraves, og denne nsker jeg dele med dere...



Kjre morfar

Man vet at det en dag tar slutt, men man kan aldri bli forberedt p miste dem som str deg aller nrmest... I helgen fikk jeg den verste beskjeden jeg kunne f... Telefonen ringte... Det var mamma. Jeg hrte p stemmen hennes at noe var galt.

Morfar er ikke med oss lenger. Min kjre umistelige morfar som alltid har vrt der for meg. Alltid stilt opp og gitt de beste klemmene.

Vi var s gode venner, morfar og jeg. Beste venner! Han har alltid vrt en av dem jeg har savnet mest, etter at jeg flyttet til Oslo, og gleden var derfor ekstra stor de gangene jeg kom hjem p besk... Det var s godt g inn dren hans. Inn p kjkkenet der han satt med avisen. Det ble en god og lang klem fr han spurte om jeg hadde spist. Om jeg var sulten... Det var han alltid veldig opptatt av. At jeg fikk i meg nok mat... Jeg prvde forklare for han at jeg n var voksen og dermed flink til passe p meg selv. At han ikke trengte sprre, men han spurte hver gang. Flere ganger for dagen! Han ville jo bare at jeg skulle ha det bra.

Jeg hadde det alltid bra rundt morfar. Alltid. Morfar var jo verdens beste og sjarmerte alle. Spesielt frisrdamen rett borti gaten. Vi gikk ofte sammen bort til henne, og hun syntes alltid at det var hyggelig f han opp i frisrstolen. Ikke s rart med tanke p hans sjarm og blide ansikt. Om han ikke hrte hva hun sa, hadde liksom ingen betydning. Han koste seg allikevel, og det gjorde jeg ogs. Fine, fine morfar!

Jeg fikk gleden av vokse opp i samme hus som mine kjre besteforeldre, og derfor knytte nre bnd til dem. P papiret var vi ikke den typiske kjernefamilien, men det var faktisk snn det fltes. Jeg hadde alle de jeg trengte rundt meg; Mamma, mormor og morfar. Jeg trengte ingen andre. Det var en perfekt liten familie.

Jeg har s mange fine minner... Alt fra bilturene hjem fra barnehagen, skiturer og hagearbeid, til hytteturer, kortspill og alle de herlige stundene rundt middagsbordet. Var man ekstra heldig fikk man rabarbragrt til dessert. Hjemmelaget! Det var morfar sin spesialitet. Det er lenge siden sist det ble servert rabarbra grt hos morfar, men smaken glemmer man aldri.

Jeg husker spesielt godt kosekveldene... Lrdagskveld var kosekveld, og det var ukens hydepunkt. Mamma og jeg gikk ned til mormor og morfar hver lrdag kl 20. Da ble det servert deilig mat, som regel kylling og god salat, eller speilegg. Det var noe av det beste jeg kunne spise. Speilegg laget i en liten stekepanne... Det var noe magisk over den lille stekepannen, og speileggene ble liksom helt perfekt. Vi koste oss skikkelig. All all eller poirot var som regel lrdagsunderholdning, fr jeg ble s trtt at jeg sovnet i armene til en av mine nrmeste, mamma, mormor eller morfar. Morfar var den som bar meg opp i sengen... Hvis jeg var vken satt jeg p ryggen, og morfar hoppet opp trappene, mens mamma kom etter meg og skulle fange meg... Det var det morsomste som fantes. Morfar lp opp og gjemte meg under alle putene i sofaen, mens mamma spurte: ?hvor er Kristin?? Morfar humret og lo, og selv om det ikke var mulig unng se meg der jeg l, brukte hun alltid god tid p finne meg...

Sm barn, store gleder, og ikke minst... Tlmodige foreldre.

Hver sndag morgen lp jeg ned til mormor og morfar. Da satt de i sengen og drakk kaffe, og ingen ting var koseligere enn krype opp i sengen til dem. Alle vi 9 barnebarna var hjertelig velkommen opp i den gode sengen... Vi var vel ogs alle misunnelig p sjokoladen de koste seg med til kaffen, men det var bare en snn drlig cognac sjokolade, som ingen av oss barnebarna likte... Kanskje det var en taktikk for f ha sjokoladen i fred.

Morfar har alltid vrt glad i stsaker, og i de senere rene var det bridgeblanding som var favoritten. Jeg handlet ofte for morfar, og det var ikke ofte bridgeblanding ikke stod oppfrt p den gule handlelappen. Bridgeblanding og saft. Han trengte egentlig ikke s mye mer enn det... Sjarmerende synes n jeg da.

Det var morfar som lrte meg g p langrenn, han som snekret verktykasse til meg, og han som lrte meg hvordan man skulle holde hagen pen og pyntelig. Jeg fikk mitt eget bed i tidlig alder... I bedet var det flotte blomster, sukkererter og gulrtter, og nr tiden var inne, gikk morfar og jeg ut i hagen for hste inn grnnsakene vi hadde sdd sammen. Stort yeblikk for en liten jente, trekke opp sine egne gulrtter. Jeg elsket disse stundene sammen med morfar... Stundene sammen ute i hagen.

Hver vinter stod vi p langrenn rundt huset. Jeg var Bjrn Dhlie og morfar var Vegard Ullvang... Eventuelt tok han tiden... Jeg vant hver gang. Ikke fordi jeg var flinkest, men fordi morfar var s skjnn og ville at jeg skulle vinne... Snille, omtenksomme og gode morfar.

Verdens beste morfar som jeg er s uendelig glad i... Jeg kan ikke forst at han er borte. Borte for alltid! Heldigvis har vi mange gode minner se tilbake p... Minner for livet...

Alltid i vre hjerter!

54 kommentarer

ida dammerud

21.06.2013 kl.20:04

det var sykt trist lese! :'(

sophie marken

21.06.2013 kl.20:29

Veldig bra skrevet, ble utrolig rrt!

Mia Tnder Pettersen

21.06.2013 kl.20:45

Veldig bra skrevet Kristin! Ble veldig rrt av lese den teksten.. Min kjreste bestemor gikk bort for 3/4 r siden s jeg skjnner virkelig hvordan du hadde det.. Det var et kjempe tap for meg :/

Men n er alt mye lettere :)

Ha en nydelig fredagskveld videre<3 Klem!

Batman

21.06.2013 kl.20:48

S utrolig flott skrevet!

Navn

21.06.2013 kl.20:54

Utrolig fint skrevet! Begynte grte da jeg leste det,ble s rrt!

Melissa Sundo

21.06.2013 kl.21:09

Det var veldig godt skrevet! WOW du er flink, for jeg ble veldig rrt og trist nr jeg leste dette, kjenner at trene presser litt, s kan ikke forestille meg smerten du gikk gjennom. Har aldri opplevd miste noen selv om jeg bare har mormor igjen. For farmor gikk bort nr pappa var 3 mneder gammel, farfar dde nr jeg var 5 og morfar nr jeg var 3. S jeg husker dem ikke s godt, men mamma og pappa har fortalt meg historier om hvor glade de var i meg og hvor glad jeg var i dem. Men tanken p miste mormor gjr det lettere for meg forestille meg det du gikk gjennom. S hvis det skjer i nrmeste framtid (og det hper jeg for Guds skyld ikke) s kommer jeg til sprre deg om rd om hvordan jeg kan takle det best mulig. Hva jeg burde gjre tenke. Det er noe av det jeg elsker ved bloggen din, det er ikke her jeg bare finner inspirasjon, men ogs rd og veiledning om hvordan jeg skal takle livet best mulig. Og alle rdene dine, tipsene tine, veiledningen og all inspirasjonen har vrt til stor hjelp for meg. Elsker deg bloggen din <3

Aslaug

21.06.2013 kl.21:15

N ble jeg skikkelig rrt! Sitter her med trer i ynene!

Renate Sandberg

21.06.2013 kl.21:23

Utrolig fint skrevet, Kristin! Morfaren din er nok utrolig stolt av deg, og med deg overalt <3

silje marie

21.06.2013 kl.21:38

herre s trist, nesten s trene triller :,(

Tina Bolstad

21.06.2013 kl.21:44

Trene bare trillet ned nr jeg leste dette, han hres ut som verdens snilleste og skjnneste morfar. Det var veldig fint skrevet, Kristin. Alle de minnene du har hatt med han hres s koselige ut og det lese om de gjr at jeg ikke kan skjnne at han ikke er med dere lenger.. Men jeg er sikker p at han spreder glede hvor n han er n <3 det er jeg sikker p.

Selv har jeg aldri aldri mtt morfaren min. Han bodde jo i Thailand og han dde fr jeg engang ble fdt. Jeg har aldri tenkt s veldig mye over det, at jeg aldri har mtt han.. Men det er sikker fordi jeg hadde en fantastisk farfar som var den beste. Da jeg var liten var jeg hos besteforeldrene mine nesten hver eneste dag. Det var alltid s koselig beske de. Men for 4/5 r siden forsvant han.. Jeg drar jo selvflgelig p besk til farmoren min, men jeg savner enda lyden av hre farfar komme opp ifra kjelleren. Han var der hele tiden og holdt p med noe verkty og slikt, s da jeg kom p besk ville jeg alltid hre hy lyd av han nr han kom opp. Ganske merkelig savne kanskje det, men det var snn jeg visste at han var der.. Men jeg vet at han har det bra n og er p en bra plass, fordi de siste min fr han dde hadde han snakket med broren sin (som dde et r fr), da skjnte vi at han kom til dra sammen med broren sin. Det er ihvertfall godt vite.

Hper dere har en fin kveld <3 kjrlighet fra meg

Cecilie Lien

21.06.2013 kl.21:57

❤❤❤

Sara

21.06.2013 kl.21:59

Nydelig! Sitter her med trer i ynene. Du er god, kristin. Kondolerer.

Ingelin Rystad

21.06.2013 kl.22:12

Utrulig bra skrevet Kristin, ble rrt n <3<3

Ikke godt miste noen man str nrt :( Jeg mistet min eneste Bestemor i 2010 hun ble bare 68 r :( S n har jeg bare bestefar igjen <3<3 Godt kunne minnes de som har gtt bort <3<3

Ha en fin kveld <3<3

Emma

21.06.2013 kl.23:14

Nr eg satt og leste dette fekk eg masse trer i yene kondolerer s masse !! <3

Idun B. Oppedal

21.06.2013 kl.23:45

For en fin tale, Kristin! Jeg satt igjen med klump i halsen da jeg var ferdig med lese. Morfaren din hrtes virkelig ut som en bra mann!

Maria Mathiassen

21.06.2013 kl.23:56

Det var veldig rrende lese dette innlegget, jeg sitter med trer i ynene og en altfor stor klomp i halsen. Deres bnd er ubeskrivelig. Du hadde en fantastisk morfar, som s barnebarne sitt, var der for henne og passet p sin lille Kristin. Fantastisk, virkelig fantastisk!

Jeg selv har en farfar som er alkoholiker, og en jeg ikke har srlig mye kontakt med, for vre rlig synes jeg det er litt ubehagelig sitte i stua hos en halvfull mann. Men min morfar (som jeg kaller Far) derimot har jeg mye sterkere forhold til (heldigvis), han er jeg ogs vaskehjelp hos. Stedet han bor p har jeg mange gode minner fra og det er faktisk den plassen jeg fler meg best p, for her er det masse kjrlig, mange minner, herlige lattere, alltid en pen hnd og alltid god steming. Elsker Far og nyter hvert sekund jeg har med han, rett og slett for jeg setter s pris p han og han er verdens beste <3

Hper du har hatt en like bra dag som det du er, for det fortjener du virkelig, Kristin! Husk jeg digger deg til 1000 :D

Marita V

22.06.2013 kl.00:00

Jeg synes det er veldig fint at du deler dette med dine lesere. Det er det ikke mange andre som ville gjort p samme mte. S rlig, s pent og s utrolig vakkert.

Navn

22.06.2013 kl.00:17

, s skjnt skrevet! han s ut som en utrolig skjnn mann, akkurat snn som deg <3

Sussi

22.06.2013 kl.00:27

S fantastisk fin tale Kristin! virkelig flink til sette de riktige ordene p en trist del av livet. Veldig tft av deg dele den med oss! nsker deg en super duper helg!!!

Amanda Henriette Gulbrandsen

22.06.2013 kl.01:42

Fantastisk og veldig rrende tale! Jeg fikk aldri mtt bestemoren min fordi hun dde 7 mneder fr jeg var fdt, av bryst kreft, men fra det jeg har hrt av familien min, s var hun en helt hrlig person og jeg skulle nske jeg kunne f mtt henne! Bestefaren min dde for noen r siden, men han bodde i Oslo s jeg fikk ikke se han s ofte + han hadde en sykdom som gjorde at han ikke kunne snakke rett eller huske godt, s hver gang jeg beskte han tok det litt tid fr han husket hvem jeg var. Men selv om jeg verken har mtt de eller de ikke husker meg, s var og er jeg dypt glad i dem! <3 En litt morsom ting i familien min er at vi sa ikke det egentlige navne til besteforeldrene vres, for eksempel bestefaren min het Christian, men ble kalt for Motte og bestemoren min het Ingebjrg, men familien min kalte henne for Jaja. Og det var p begge sider av familien min, Christian er pappa sin far, mens Ingebjr er mamma sin mor. Grunnen til at han ble kalt Motte var fordi sskene barne mitt klarte ikke si Christian da hun var liten, s hun kalte han Motte (ganske random egentlig). Mens Ingebjrg fikk navnet Jaja fordi hun hele tiden sa jaja :D

June Solheim

22.06.2013 kl.01:58

uff... utrolig trist nr man mister et nrt familie medlem !

mista bde farmor&farfar & 3 onkler & 1 tante p bare 3 r jeg... utrolig trist !

- elsker talen du skrev, trafff meg i hjerte :(<3

Oda Ulrikke Helgesen

22.06.2013 kl.03:11

uff, miste noen man er glad i er s ufattelig trist! selv har familien mistet 3 stk p 4 r, men man har gode minner se tilbkake p som kanskje kan trste litt....

<3

Isidora

22.06.2013 kl.10:30

Jeg mistet morfaren min for 4 r siden, og jeg kjenner meg mye igjen i hva du sier, han var min aller beste venn, og mten jeg mistet han p var ikke akkurat den beste... Jeg har store problemer snakke om han med andre folk. Forrige sommer s skulle vi snakke om ddsfall p konfirmasjonsleir, og trene bare strmmet p, det var som en eksplosjon som hadde samlet seg opp. Da flte jeg meg en smule dum, nr jenta som hadde mistet moren sin til kreft, ikke grt. Men, det er vanskelig forklare at han var mer enn bare bestefaren min. Jeg skulle nske jeg var sterk nok til holde tale i begravelsen hans. Noen gang merker jeg at jeg er redd for glemme ting om han, som f.eks hvordan han luktet osv... siden jeg var 11 r da jeg mistet han. Jeg forstr akkurat hvordan du fler det, og det er utrolig modig at du tr skrive om det <3

Karoline E.N

22.06.2013 kl.11:23

Hei Kristin : ) kjempe fin tale du hadde skrevet, og j kjenner s godt igjen det du skriver! For da j mistet min morfar (som jeg kaldte for bosse, siden jeg ikke klarte og si morfar nr jeg var liten) var det verste som har hendt meg ogs. Hans bortgang gikk s inn p meg, og det sitter fortsatt langt inne. Nesten s jeg feller en tre nr jeg skriver dette! Jeg fikk selv en tlf fra mamma, og hrte fort at det hadde skjedd noe galt! S da satte jeg meg p bussen, og da s jeg han for siste gang og ha l der helt stille! Nesten s det s ut som han sov, og det var veldig vondt :/ ogs var det en veldig fin begravelse! Men ja, som jeg sa: veldig fin tale du hadde skrevet. Sender deg en klem! <3

Lise

22.06.2013 kl.12:02

Fy faen s trist... Utrolig fint skrevet av deg <3 sender deg en stor klem!

Morfaren min begynner bli gammel. Jeg Har hatt et nrt forhold til han slik som dere hadde, og jeg gruer meg sinnsykt til hans tid er over.. Han har alltid vrt s sprek og rask, men n sliter han med g...

Ida

22.06.2013 kl.12:14

Var faktisk utrolig godt lese det du har skrevet... Er alenemamma for en liten tass p to r, vi er nabo med min pappa som har blitt som er farsfigur for lille.. Jeg hper de to fr akkurat det samme forholdet som det du og morfaren din hadde!:-)

Renate Kjellevold

22.06.2013 kl.12:18

s utrulig fint skrevet! begynte sjl grine av ditta..

Marie

22.06.2013 kl.12:22

Min morfar gikk bort i januar og jeg gren i flere dager og mtte ta fri fra skolen, vet godt hvordan det er <3 utrolig trist, men fint at han endelig fikk fred etter syk som 3 r <3 savner bestefaren/morfaren min <3<3

Katrine

22.06.2013 kl.12:23

Det var veldig fint skrevet! Ble rrt jeg ogs..

Mistet bestemoren min for 3 r siden selv, s jeg vet hvor tungt og trist det er miste noen som str deg nr. Jeg liker tenke at hun sitter oppi der en plass og passer p meg :) som jeg er sikker p at morfaren din ogs gjr!

Stine

22.06.2013 kl.12:50

Kristin, du er herlig! Kos og klem <3

Ann Helen

22.06.2013 kl.14:39

, s utrolig fint skrevet!❤❤

Ble rrt av dette!

Du er den beste bloggeren, du er s utrolig godhjertet, fantastisk og du virker bare s utrolig snill :) loveyoou❤

Silje

22.06.2013 kl.15:02

For en nydelig tale Kristin! Jeg ble virkelig rrt! Jeg vet hvordan det er miste noen som str deg nrt.. det er ikke lett. Du er en utrolig person! ❤ Klem :)

siljepia

22.06.2013 kl.15:25

Ble rrt av lese om ditt forhold til din morfar :) Har selv mistet alle mine besteforeldre og vet hvor trist og tung del av livet det er..

Malin B Stavanger

22.06.2013 kl.15:54

veldig leit hre! rrende historier du har med han! kjenner meg selv godt igjen hehe! Tankene mine fr til deg og dine! :-) gode klemmer <3

Fredrikke

22.06.2013 kl.16:17

<3 Kristin <3

Utrolig rrende historie! Jeg gikk igjennom akkurat det samme med miste verdens beste morfar for 3 rs siden. I november. Han kunne alt! Lrte meg alt og betydde s utrolig mye for meg. Han var en avslappet mann som aldri stresset. S det var s deilig! En gang lftet han gressklipperen uten skru den av. s fingertuppene hans falt nesten av. Men han bare lp inn p badet og skylte dem og kjrte bil til sykehuset. Og ble deretter operert. han var virkelig en helt fantastisk mann. Virker akkurat som morfaren din. Da jeg mistet han ble jeg utrolig lei meg. Hvem skulle jeg n bare koble ut med? Hvem skulle lre meg alt om tekniske ting? Ingen kunne ta hans plass <3 Og den smerten er bare ubeskrivelig. Tenker p han hver dag <3 De har det nok godt der et sted sammen ;) <3

Smask! Fra meg<3

Mona:)

22.06.2013 kl.16:36

Skjnner deg godt! Morfaren min dde for 3 uker siden, og det var helt forferdelig! De er p en bedre plass n:) Helt rrende det du hadde skrevet! Fikk trer;) <3 Kondolerer masse! ❤❤❤

Oda

22.06.2013 kl.16:56

Utrolig fin skrevet, og kjempe fint dikt!

Digger deg fortsatt!

Navn

22.06.2013 kl.18:35

Trer i ynen av lese , fint skrevet!

Hanna <3

22.06.2013 kl.19:00

N ble jeg rrt! <3

Kristine K. Brdsen

22.06.2013 kl.19:49

Utrolig bra skrevet Kristin. N ble jeg faktisk skikkelig rrt. Morfaren din hrtes ut som en fantastisk mann, og de minnene dere har sammen skal du ta godt vare p :-) God klem

Kristine Wahl

22.06.2013 kl.20:49

<3

Cathrine Nilsen

22.06.2013 kl.20:51

Dette m vre noe av det fineste jeg har lest noen gang. Men s trist og da... Trene bare rant og rant nr jeg leste dette. Han hrtes virkelig ut som en helt fantastisk person, s n skjnner jeg hvor moren din og du har det fra :)

Jeg har heldigvis alle besteforeldrene mine enda, noe jeg er utrolig glad for. Alle 4 betyr utrolig mye for meg, selv om to av dem bor p andre siden av landet. De to andre bor heldigvis bare 5 minutter ifra hvor jeg bor og de besker jeg mer eller mindre hver helg. Kan rett og slett ikke forestille meg hvordan livet vil bli uten dem...

Du er en fantastisk person, Kristin! Hper du vet det..

Katrine Aa. Hansen

22.06.2013 kl.21:41

<3 utrolig bra skrevet <3

Emilie

22.06.2013 kl.22:18

Hei. For en fantastisk morfar du hadde, Kristin! Jeg sitter her med trer i ynene bde fordi jeg syns dette var en nydelig tale men ogs fordi jeg gruer meg til verdens beste mormor ikke er her mere. Hun blir 88 r i september og vi vet ikke hvor lenge hun har igjen, men jeg skal nyte hver dag jeg har med henne. Takk for at du er s fin, Kristin. Fantastiske deg <3

Linn Terese, linnsway

22.06.2013 kl.22:27

En nydelig tale ste deg, og det er herlig se slike forhold. Alltid trist selvflgelig, men ogs godt ha gode minner i vanskelige stunder. Hres ut som du har de fineste skatter rundt deg! Er bra dere tar vare p hverande:)

Stor klem fra meg

Nora vrevik

22.06.2013 kl.22:33

hvor er skjrtet fra? Dds fint!!

Navn

23.06.2013 kl.00:59

Utrolig flott skrevet - minnet meg utrolig mye om min farmor og mormor.

Jeg har mistet alle besteforeldrene mine, min farfar dde i en scooterulykke nr min far var 16 r gammel og Morfar dde nr ret fr jeg ble fdt. Mormor dde i 2006, gjorde ekstra ond p slutten i og med at hun var blitt s demens at hun ikke husket meg lengre, jeg vokste opp med henne og alle ssknene til mamma rundt meg. Mormor og noen av ssknene til mamma bodde i samme nabolag som oss, s jeg var inne hos bestemor nesten hver dag lekte med leker fikk "ride,ride ranke" p kneet hennes + at hun alltid tokk noe av godteriet til onkelen min ga til meg i skjul. Savner henne utrolig mye, tokk selv fri ifra barneskolen i en uke pga. hennes bortgang.

Farmoren min var den jeg hadde best forhold til, men hun bodde 4 mil utenfor byen jeg bor i. Jeg var der s og si hver sommer, hun tokk meg med p turer opp i fjellene fr plukke br og koste alltid med meg nr jeg var der. Jeg turte ikke sove lammi noen andre nr jeg var der enn farmor, jeg sov alltid sammen med henne og kjresten hennes. Hun sang alltid nattasang, og l sammen med meg til jeg sovnet. Hun dde i 2002, jeg og pappa var p besk hos henne der ute. Hun vknet p natten og gikk ut p kjkkenet hvor pappa statt, hun hadde s fryktelig smerter i brystet. Pappa ringte selvsagt ambulansen og gjorde alt de sa, hun dde av hjerteinfarkt p vei inn til byen i ambulansen. Jeg vknet da dagen etterp av at jeg flte at hun fjernet armen som hun alltid holdt rundt meg med nr vi sov, hrte at hun gikk ut. S da fant jeg ut at jeg skulle st opp se p barne tv, jeg var vell rundt 6 r p den tiden. Jeg satt iallefall s p barnetv, og s kom pappa satt seg med meg. Han fortalte at bestemor hadde ftt et hjerteinfarkt dde p vei inn til byen i ambulansen. Det frste jeg sa var nei, fordi hun hadde akkurat sttt opp gdd ut av rommet. Da sa pappa at ingen hadde vrt inne p rommet siden inatt nr bestemor gikk ut. Jeg husker ikke s veldig mye etter dette, bare at jeg skrek skrek. Begravelsen hennes var utrolig fin, og vi har fortsatt huset hennes der ute som pappa fortsatt er i av og til, og familien er der i psken. Har faktisk ikke vrt der ute p sommeren siden det, jeg ville ikke dra dit siden bestemor ikke var der. Det er utrolig tomt i huset der n, jeg fler fortsatt at en stor del av gleden av vre der mangler og jeg savner bestemor s utrolig mye. Jeg var s ung, har s mange sprsml. Ville hun ha vrt stolt av meg den dag idag, ville hun ha stttet meg i de valgene jeg har tatt kommer til ta? Jeg savner henne hvertfall utrolig mye, og gleden av se henne smile p bildene jeg har av henne er stor.

Liza

24.06.2013 kl.14:48

What a wonderful, beautiful words Kristin. May your grandfather always rest in peace. And maybe one day you will meet him again. It is never nice to lose somebody.

X from Liza

28.06.2013 kl.15:07

Herregud s fint skrevet,trene renner og renner,min farfar gikk bort for noen r siden og nr jeg leste dette fikk det meg til og minne meg om jeg og farfar<3

Anonym

28.06.2013 kl.17:27

Jeg har vokst opp sammen med alle besteforeldrene mine utenom farfar som dde da jeg var 2, og jeg er heldig som har de andre enda. Har faktisk aldri mistet noen i lpet av mitt 20-r korte liv, som jeg har ftt tid til knytte bnd til. Men jeg kjenner det p hele kroppen at dette snart kommer til endre seg, og det er en drlig flelse. Vil s gjerne at alle rundt med skal d sammen med meg. Dessverre er ikke livet slik. Skulle egentlig bare kommentere hvilken sang som Spotify-listen min spilte p shuffle da jeg leste dette innlegget, men flte for f ut noen ord til. Synes sangen var s passende at jeg bare m si det til deg: Hvis du ikke har hrt denne fr, s br du gjre det n! Teksten, melodien, alt. Det passer s bra til settingen at en har mistet noen. Lonestar - Not A Day Goes By

Julie Derbakk

05.07.2013 kl.02:02

m bare skrive at det var utrolig sterkt og lese, begynnte og grte av den teksten.. selvom jeg ikke kjente han eller vet ossen forholdet deres var, det var bare s fint og lese. Mtte bare skrive det flte bare at jeg mtte det.

Johanne

05.07.2013 kl.17:51

En helt fatastisk tale, Kristin! Du er veldig flink til skrive. Selv om jeg ikke kjente morfaren din, s beskriver du forholdet deres s bra! Trer i yekroken med et lite smil p munnviken! Morfaren din er stolt av deg, det er jeg helt sikker p. Kondolerer. nsker deg alt godt!

Anita Hundere

08.07.2013 kl.00:08

veldig trist lese. fikk skikkelig trer i ynene!

for litt over 2 mnder siden fikk jeg vite at hun som var min aller, aller beste veninne hadde ftt blodkreft. Jeg overtenkte s mye hva jeg skulle gjort visst jeg ikke hadde hatt hun. Hun var den eneste jeg stolte 100% p, og den eneste som forsto seg p hvordan livet mitt egentlig var. vi hadde avtalt at vi skulle rmme vekk fra alt en dag. kun 1 uke etter hun fikk vite om kreften, 7 dager. skulle hun bli kjrt bort i det omrdet jeg bodde, siden hun bodde 15 min ifra(med bil) hun skulle mte en veninne av oss, og senere meg. Det var en kjempe vakker fredag, fri fra skolen, skinnende sol osv... Men denne dagen skulle fort endres. Det skulle fort bli den verste dagen jeg har opplevd til n. plutselig blir jeg oppringt av en veninne, som forteller meg at denne jenta som var min aller besteveninne var omkommet i en s tragisk bilulykke at det ikke skulle g ann. hvordan en stein i en fjellvegg hadde lsnet og klart treffe bilens om hun satt i. Hvordan kan noe snt i det hele tatt vre mulig, tenker jeg.. akkurat p sekundet...

Hilde

08.07.2013 kl.17:35

begynte grte av dette innlegget. mistet selv farmoren min i fjor, og tok det veldig tungt, for hun var alltid s snill og god mot meg. s snill og god mot alle. lese talen til din morfar, var utrolig rrende og vakkert! morfaren din er nok veldig stolt av deg, det er jeg helt sikker p.

Skriv en ny kommentar

hits