Facebook Instagram Bloglovin YouTube

BACK TO THE ROOTS...

I går kveld, etter at hele bollen med den to dager gamle chipsen var tømt, ble jeg sittende å titte i noen gamle skatter jeg fant hjemme hos mamma da vi hadde opprydning. Mye fra loftet i Bergen var blitt tatt med til Oslo i flyttelasset og dette innkluderte min aller første skoledagbok. Pusur! Pusur som i 1996 var noe av det kuleste som fantes, og hvis man ikke hadde noe med bilde av Pusur på, ja da var man bare en skikkelig utdatert.

Jeg skal nå ta dere med tilbake i tid...

Jeg var på denne tiden 11 år gammel, og i følge "dette er meg" som det stod så fint på en av de første sidene i boken, hadde jeg fylt inn en masser av info. Viktig info på den tiden som favorittfilm, dårligste CD, favorittmat osv. 10 cm lavere enn nå, veide jeg i følge Pusur´s skoledagbok 33kg, så det sier seg selv hvor forbanna spinkel jeg var på den tiden. Jeg var jo uansett bare 11 år, jeg hadde ikke fått mensen, og jeg hadde en drøm om å møte Leonardo Dikaprio. Jeg skrev selvfølgelig navnet rett frem, med bokstaven K, og livretten Pizza, var selvfølgelig pissa. Digg!

I følge denne boken fant jeg også ut at yndlings CD´en var Celine Dion, at favoritt TV-serien var Sunset Beach, at de jeg var mest glad i var mamma, morfar, mormor, kaninen Pelle, hesten Sputnik, Asle i klassen som var min daværende kjæreste, og musene mine Sniff og Spike. Jada... Jeg hadde selvfølgelig en del kjeledyr, og min daværende kjæreste fikk navnet sitt skrevet på mer eller mindre alle sidene i skoledagboken. Dette på tross av at han plutselig, sånn helt uten videre, ble sammen med en annen i klassen, selvom han var sammen med meg. Sånn var det liksom å være "kjærester" i en alder av 11, og jeg er faktisk litt usikker på om vi i det hele tatt turte å snakke sammen. Sjarmerende? I aller høyeste grad!



Mine yndlingsklesplagg var "den svarte og den brune jazzbuksen", knappebuksen fra Adidas, og selvfølgelig "Chamingjong" genseren. Ja, igjen en skrivefeil ble oppdaget, men altså "Champion" var jo et vanskelig ord å skrive riktig på den tiden, og for å være helt ærlig sleit jeg litt nå også, og måtte klikke meg rett inn på google for å være helt sikker på at det ble riktig... HEHE! Mine dårligste egensaper var i følge skoledageboken; sport, som forøvrig stemmer rimelig greit den dag i dag, og drømmen var å bli stuntrytter. Eh, ja... Noe stuntrytter ble det altså ikke... *kremt kremt*

I dag, i 2013 og 17 år senere kan jeg aldri tenke meg at det finnes noen skoledagbok. Kanksje den finnes, men jeg tror ikke det er like kult med Pusur, og gleden rundt det å fylle inn "om meg" er umulig like stor. Jeg vedder til og med en hundrings på at mange ikke vet hvem Pusur er en gang, og det er da jeg føler meg skikkelig gammel. Selvom alle vi ungdommer og unge voksne er i samme generasjon, er det altså så sinnsykt mye som har skjedd siden "den gang da". Nå er det vel f.eks ikke en eneste under 2 år som ikke har tastet, trykket og lekt med en iPhone eller iPad. Da jeg var yngre hadde vi ikke engang mobiltelefon før langt ut på ungdomsskoletrinnet, og det var ikke snakk om fargebilder og kamera. Neida, det var sende melding og ringe som var finessene, selvfølgelig spillet "snake", og hadde du høyere score enn 1000 poeng, ja da ble du liksom hyllet på skolen som en helt. "WOW, har dere hørt at han i klasse 8B har 1020 poeng i snake, eller? Det er jo drit fett". Ja, dere skjønner greien. 

I tillegg hadde man andre drømmer på den tiden, min drøm var å dra på rideleir, og en dag dro en venninne og meg sammen til ett eller annet sted langt pokker ut i gokk, for å bli flinkere på hesteryggen. Uten telefon, bare sovepose og en bag, samt noen småpenger som kunne brukes i kiosken på leiren. Denne uken fikk man noen nye venner, og høydepunktet var alle brev-vennene man fikk. BREV-VENNER, mine damer og herrer! Kan dere tenke dere? Kan dere egentlig forestille dere på noen som helst måte at man faktisk fikk brev-venner man sendte brev til, og at det var slik man kunne opprettholde kontakten? Jeg får helt hakeslepp av tanken, og jaggu fant jeg ikke et av disse brevene blandt sakene under opprydningen...

"Hei Bergen (som tydeligvis ble mitt kallenavn på rideleir)
Håper du har det bra!
Savner du Zarda? Jeg savner Veslemøy veldig.
Jeg begynner i 6.klasse den 19.august. Når begynner du?

Hilsen Silje"

Sånn holdt man altså, på et mirakuløst vis, kontakten. Lite levende, lite livlig, totalt upersonlig, et rimelig klart budskap, og en ny brev-venn. Helt innafor. Ukepengene ble selvfølgelig brukt på det fineste brevpapiret man kunne finne, og aller helst sånn som luktet billig parfyme. Utrolig! Tenk at man måtte skrive brev til hverandre for å holde vennskapet ved like... Man sendte til og med brev til vennene i klassen, for det var nemlig veldig gøy å få brev i posten, men ville man være sosial, gikk man bare direkte til det huset hvor barna du ville være med, bodde i. Om de bodde langt unna, spilte liksom ingen rolle... Man tok beina fatt, ringte på døren og bare, "Hei, er Marit hjemme?", "Nei, Marit er hos besteforeldrene", "Javel, ha det bra", og så gikk man rett og slett den lange veien hjem igjen... Ikke rart at man veide rundt 30kg på den tiden med all den traskingen rundt på desperat jakt etter noen å være med... Ikke gjorde det noe heller... Det var liksom bare sånn det var! Er det sånn fortsatt? Neppe... 

Nei, det er fascinerende hvor store forandringene kan være på et tiår eller to, og nå etter at jeg har mimret om gamle dager, føler jeg meg mer som en gammal kjerring født i "nitten-pil-og bue" enn en "noen-og-tyve" år gammel jente... Sykt hvor mye som har blitt annerledes på 17 år, og jeg tør nesten ikke tenke på hvor langt vi er kommet om 17 fra nå. Da skal jeg lene meg tilbake og mimre på nytt... Mimre om hvor utdatert man var da man satt og blogget, hvor rare klær man hadde på seg, og at man gikk rundt med en telefon man om 17 år fra nå, vil le seg ihjel av. Det er nemlig det som kommer til å skje, og jeg er usikker på om jeg i det hele tatt kommer til å like det. Er vi liksom ikke kommet langt nok i utviklingen nå? Kan vi ikke bare ta en liten pause fra denne hurtige utviklingen? Jeg klarer jo søren meg ikke henge med, og det er virkelig ikke rart at mine kjære besteforelde ikke skjønte bæret av dagens teknologi da de fortsatt levde. Til og med jeg har jo store problemer med visse ting, som twitring, nedlastning av filmer, "kik", "snap", og alt det der... Jeg skjønner ikke en dritt, og forstår vel strengt talt mindre enn en kid i 1.klasse på barneskolen. 

Jeg savner tiden med Pusur, stygge "champingjong" gensere og knappebukser fra Adidas, og er evig takknemlig for å være født på 80-tallet, noe som har gitt meg muligheten til å oppleve nettopp dette. 

Noen andre som kjenner seg igjen? Og viktigst av alt... Er det noen her som ikke vet hvem Pusur er? Hehe.

79 kommentarer

Cecilia Catharina

25.01.2013 kl.12:42

Ja, kjenner meg igjen i mye av det du skriver, selv om jeg er født på tidlig 90-tallet, og ikke 80-tallet. Tiden går altfor fort, og man henger nesten ikke med. Det er som du skriver, at småunger på barneskolen vet mer om teknlogien i dag enn det vi gjør. Helt enig i at de kunne ha saktet ned tiden og og teknologien som går i en rasende fart fremover. Og ja, jeg vet hvem Pusur er, og han var så kul da jeg var liten også! :) Ha en kjempefin helg! =)

Terese Hagen

25.01.2013 kl.12:48

Det er så artig å finne fram gamle skatter :D Jeg og kjærsten har flyttet sammen nå, men er mye i uteboden til mamma som jeg ikke har hatt med meg enda, men der er det masse artige dagbøker og fine bilder! Jeg må innrømme at jeg faktisk har pusur dagbok, å skriver i den hver dag, meen jeg har bestilt meg personlig almanakk :D

Kristine Vederhus

25.01.2013 kl.12:56

trip down memory lane! er født i 84, og der er så SYKT verden har forandret seg fra da.. særlig brevvenner ja, husker jeg til og med møtte en på ferie som skrev brev til meg på spansk og jeg skrev norsk til henne. wtf? :D nå risikerer man å ikke bli invitert på fest om man ikke har facebook, haha..

One life

25.01.2013 kl.13:09

Jeg er 18 år (født i 94) og jeg husker at jeg gjorde flere av de tingene når jeg gikk på skolen også, faktisk!! :p

Som du sier så har ting forandret seg veldig mye, og jeg ser store forskjeller på lillebroren min som blir 7 år nå snart og fra da jeg var på samme alder. Interessene hans er TV, ipad, ds og data, alt på en gang helst. Mens jeg og mine venner lekte faktisk med barbiedukker, lego og lignende. Husker jeg ofte fikk brev fra mormoren min tidligere, og det var et høydepunkt. Hun pleide noen ganger å sende med penger, klistremerker eller glansbilder. Glansbilder husker jeg var veldig populært når jeg gikk på barneskolen fra 1-4 klasse (fra 2000-2004 ca). Vi hadde jo telefon når jeg var 11 år, men jeg var ikke akkurat like avhengig av den da. Eller jeg tror jeg fikk min første telefon som 12 åring og det var en LG klapptelefon. Styggeste telefonen ever, haha.

Jeg vet godt hvem pusur er, har jo vokst opp med han jeg også. Det går faktisk Pusur på cartoon network, og lillebroren min pleier å se på det! :)

Renate :)

25.01.2013 kl.13:17

For et herlig innlegg, Kristin :) Det er sant at utviklingen er skremmende... Og jeg må være så "gammel" at jeg skal påstå at enkelte ting faktisk var bedre før. For en aktiv generasjon vi var! Jeg savner å se dette hos dagens barn og ungdom.

Da jeg feiret 29årsdagen min for et halvt år siden (du trenger med andre ord ikke å føle deg gammel! Hehe!) kjørte jeg 90tallet som tema. Gjestene fikk utdelt hver sin 90s kjendis som de skulle etterlikne så godt de bare kunne, og det var ufattelig gøy å se hvor gjennomført enkelte var! Karakterer fra Beverly Hills 90210, Baywatch, Melrose Place samt en haug med sangere og skuespillere. (Madonna, Alanis Morissette, Tom Cruise, gutta fra Wayne's world... you name it!)

Lokalet var selvsagt pyntet i skikkelig 90tallsstil med bekmørkt dansegulv der kun laserlys og strobe light'en dominerte, discokula hang i taket, glow sticks i alle varianter, pizza (eller pissa om du vil! Hehe!) som nattmat, bilder av kjente og kjære 90s-ikoner (Pusur var også med!) hang rundt omkring - og ikke minst verdens herligste spilleliste med glade (åh, man blir så glad av 90tallsmusikken!) 90s-låter. FOR en kveld! Festen varte helt til klokka 9 på morgenen, så det sier vel litt om hvor vellykket det ble.

Jeg savner 90tallet!

Skulle ønske at enkelte ting fortsatt kunne være like fint som det var den gangen.

Stor klem fra 83-modell :)

Anniken

25.01.2013 kl.13:26

ÅH, så godt det var å lese et skikkelig mimre-innlegg. Pusur dagboken hadde fast plass i skolesekken, og da man ble litt eldre var det topp-dagbok med bilder av kjekke gutter som var det store. Hvert 4 år var det jo-jo år og skolegården var fyllt med barn som viste frem triksene. Hvem står og trikser med jo-jo'n nå lenger egentlig? I barnehagen der jeg jobber snakker barna om ipad'n og angry birds. Jeg håper at når jeg en gang får barn selv klarer å bevare noen av verdiene og kulturen som var for 80 og 90talls barna. Desverre blir man alt for tidlig utsatt for internett nå for tiden med alt det presset om å se ut og være på en viss måte som det fører med seg. Jeg er enig med deg Kristin - jeg savner tiden der sommerleir var det store! og da du faktisk måtte be venninnen din om å gå bort "spørre på" gutten du var forelsket i, siden mobiltelefon var en luksus og de aller færreste under 14 år hadde det. Nei fy-og-fy! I den tiden vi lever i idag har vi lov til å være litt gammeldagse og mimre om at alt var så mye bedre før. Hvertfall for ungene som faktisk lekte ute, og ikke satt inne og ble stimulert av en tv-skjerm. Takk for et dykk tilbake på 90tallet, Kristin! :)

Tonje

25.01.2013 kl.13:30

Haha, kjenner meg så sykt igjen :P Tror faktisk eg hadde en Pusur dagbok eg og :) Rart kor forskjell det er fra før og no.

Kathrine

25.01.2013 kl.13:42

Hurra for 80 tallet... Og ja, jeg kjenner meg igjen ;) Glanstider, husker spesielt godt at jeg samlet på servietter, klinkekuler, pogg osv.. Haha!

Ada

25.01.2013 kl.13:45

Kjempebra innlegg!!!!

Fantastisk lesing. Jeg kjenner meg igjen i alt du skriver.

Linn

25.01.2013 kl.13:52

Mye av det du skrev kjenner jeg meg igjen i .....født i 1983 så husker godt adidas buksene med knapper(en av mine favoritter også) og Champions genser....hadde sokker også som var veldig stas....tillegg til USA sokkene som ble brettet ned ved anklene...hehe. Buffalo støvlene var det beste med 90 tallet og jeg hadde flere par.....har sett dem i dna butikkene og vurderer sterkt å kjøpe meg de svarte:) Jeg hadde aldri pusur dagbok, men topp skoledagbok....ny hvert år og man skriblet ned de man var forelsket i av både vanlige gutter og kjendis-gutta.....en flott tid... sant som du sier....teknologien raser i vei i en ekstrem fart og jeg har ikke sjans til å følge med....savner derfor tiden når jeg hadde mange brevvenninner og gikk og gledet meg til å få brev i postkassen

kineberntsen

25.01.2013 kl.13:56

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i dette du skriver her Kristin! Selv er jeg født i 1990, og PUSUR var utrolig KULT!:) Utviklingen går utrolig fort, men sånn er nå dessverre verden. Tviler på at den vil stoppe noen gang, men kanskje jevne seg mere ut med tiden!;)

Renate Kjellevold

25.01.2013 kl.14:11

er født i 1996 eg! haha, men ja eg huska pusuur! :)

pappa og har snakka mykje om korsen det var før i tida og sånn, haha! sjukt kor mykje det har forandra seg, jaa!

MarleneHL

25.01.2013 kl.14:13

Jeg ble født i 1996, og jeg hadde en sånn skoledagbok med pusur på! Jeg er evig glad for at jeg fikk mine første år på 90-tallet der Shania Twain og Celine Dion var store. Jeg er så glad for at jeg fikk oppleve å bygge hytte i skogen og ha liksomkrig med trepistoler. Sandkasselekingen og bananer i pysjamas på video. Ikke noen DVD. Min første mobil, en gammel samsung uten fargeskjerm og selvfølgelig med snake. Jeg husker alle de barna som sa de gledet seg til å vokse opp, jeg gjorde ikke det. Mange av de skulle ønske de var små igjen. Jeg savner tiden det jeg var liten.

Er så herlig at du delte dette med oss. Det var så utrolig søtt.

Ha en fin dag videre, for i dag er det FREDAG! :-D

vilde

25.01.2013 kl.14:19

så gøy å lese:-)

jeg fyller 16 om 2 uker, og jeg synes tiden går så fort.. nå er jeg nærmere 20 enn 10! haha det høres sikkert rart ut, men det er så rart å tenke på at jeg snart er voksen selv om jeg ikke føler meg voksen ennå :-)) jeg hadde en idol skoledagbok i noen år, og der står det mye rart!

god helg<3

Tina Bolstad

25.01.2013 kl.14:28

Dette var moro å lese om :) jeg husker utrolig godt at jeg var så stor fan av pusur en gang i tiden. Jeg hadde alt fra puter, bamser, bøker og filmer med han på. Har også hatt en del dagbøker som jeg skrev alt mulig i. Det er så masse jeg savner fra den tiden, tiden går alt for fort ifra oss.

Kos deg masse videre i dag, Kristin! Love love

ingvild

25.01.2013 kl.14:54

bra innlegg!

jaa, jeg har også en skoledagbok med pusur på, og den er bare fem år gammel :)) dessuten har jo filmene kommet på DVD, og den siste kom for bare noen få år siden. så de som er 10+ vet nok hvem pusur er.

Anita Hundseid

25.01.2013 kl.14:55

Haha elsket dette innlegget!! Haha du likte virkelig han Asle ser jeg :) vi drev også med brev, men bare for gøy, haha, vi gikk til hverandres postkasser å la brevet der. Lurer på hvordan ting er i framtiden! Og ja jeg vet hvem Pusur er <3

Pia Garshol

25.01.2013 kl.15:04

Jeg er 13 år og vet hvem Pusur er!😘❤ Til og med jeg tenker sann av og til😘😘 Du for kose deg vidare med å mimre om gammledage😘❤❤❤

Cecilie L.

25.01.2013 kl.15:20

Hahaha, så sjarmerende! "I love Asle" over hele boken, haha aw! Men jeg hadde akkurat lik skoledagbok når jeg var yngre, bare med snoopy på! Der jeg skulle beskrive meg selv med 3 ord, skrev jeg istedenfor "jeg er kul". hahah. Og på neste side var det en ramme, med en tekst over "tegn drømmegutten din i badebukse". HAHAH wtf?! Selvfølgelig hadde jeg tegnet en kjekkas i badebuksa, hahah jeg dør.

Jeg gjorde masse av det samme som deg når jeg var mindre. Dro på rideleir hver sommer, gikk fra dør til dør for å spør om venninnene var hjemme, og selvsagt snake! Jeg var helt grodd i det spillet der, og måtte hele tiden låne den gamle telefonen til storebroren min. haha, good times ;)

Liva

25.01.2013 kl.15:28

Jeg er født i 97 og har fått med meg hvem pusur er! Jeg kunne ikke vært mer enig i det du skriver om fremtidens teknologi! Har vi ikke kommet langt nok? Hva blir det neste? Jeg og søsteren min satt å snakket om dette med klær og hår her om dagen. Om ti år inviterer vi nok kjente og kjære til 10-tallet fester der man treffer blink med stramme bukser, en oversized strikkagenser, skinnjakke og svarte boots og kan ikke tenke seg at man faktisk gikk med dette for 10-20 år siden! Det er helt sykt! Det blir spennende å se hva som blir det neste... Kanskje hippiebølgen kommer tilbake, ikke vet jeg... :)

Ingeborg

25.01.2013 kl.15:30

Er 97'er og hvet ganske tydlig hvem Pusur er, hadde også Pusur dagbok! Og det har jo komt noen filmer av han, så han er ganske kjent. Kan forsatt se noen pusur dagbøker rundt omkring. Litt stas da!

Ida Groven

25.01.2013 kl.15:51

Kjenner faktisk igjen noe av dette, selv om jeg selv er født i 94! Utrolig morsomt å lese dette innlegget, savner sånn det var når jeg var"liten", haha :)

Amalie

25.01.2013 kl.15:55

Så morsomt å lese! Kjenner meg utrolig godt igjen i dette, da jeg er født i 91. Spradet mye rundt i de kule knappebuksene (helst med de nederste knappene åpen for å få ekstra sleng i buksebena, haha). Og bestevenninnen min hadde pusur skoledagbok, så vet godt hvem han er. Jeg kan til og med huske når mamma fikk sin første mobiltelefon, synes det er ganske gale! :) hehe. Det var selvfølgelig en nokia 3210, der snake ble flittig spilt! Var også på rideleir og andre leirer og fikk mange brevvenner, skrev sikkert opp mot 10 brev i uken! Husker også jeg sendte inn annonse til "wendy" der jeg søkte brevvenner, haha

Silje

25.01.2013 kl.16:03

Er også født på 80-tallet og måtte trekke på smilebåndet da jeg leste dette innlegget! :) Mange gode minner fra den tiden. Husker enda den deilige følelsen det var å sitte med en nyinnkjøpt skoledagbok i hendene. Og brevvenner var jo et must - ikke minst å sende kjedebrev! Haha, det var tider.

Mina

25.01.2013 kl.16:10

Vet du hva? Kjempe bra innlegg!

Føler meg faktisk litt utenfor noen ganger, for jeg er litt "gammeldags" kan man si, haha! Er født i 1999 og går greit inn i den kategorien med pc, iPad osv. som du nevnte! Allikevell har jeg opplevd mye av det der, utrolig nok! Som yngst i familien har jeg søsken på din alder. Mamma og pappa kastet ikke tingene fra de var små heller, så jeg vokste opp med gameboy, DS, pusur og sånne ting som de i klassen ikke vokste opp med! Strenge på pc var de også! Hadde i en alder av 8 serviett samling og glansbilde samling. Det var det ingen andre som drev med! Når jeg var ni år så skrev søstra mi på din alder brev til meg, så ble vi "brevvenner" haha :) Kanskje ikke det samme, men fikk et inblikk av hvordan det var på den tiden! Nå går det jo i mote, pc, trening, pc, pc, tv hele tiden med venner innimellom alt det der så klart! Før når jeg var mindre var det ute hele tiden og gjorde morsomme ting! Kan faktisk ikke huske overgangen fra det til sånn det er nå. Synes det er helt sinnsykt! Nevnte faktisk til mamma her om dagen at "Du, tenk hvor kult det hadde vært å vokse opp på 80-90 tallet da søskene mine var mindre! Ingen bekymringer!" Foreldrene mine og søsken la vell opp til at jeg skulle få litt sånn oppvekst.

Ingenting påvirker meg vel og merke nå, men jeg kjenner jeg er litt gammeldags forhånd til andre!

Haha, hvorfor skrev jeg dette til deg? Jaja, kjempe bra innlegg! Foressten, pusur eier! Søstrene mine hadde dagbøker av de, som enda så fint ligger i boden vår.

Henriette

25.01.2013 kl.16:11

Oh yes, dine gode, kjære barneår som du beskriver her var slik for en 92-modell også. Er glad for at det ikke bare er meg som mener at dagens samfunn gjennomgår en alt for rask utvikling. Skulle ønske vi ofte kunne sette på pauseknappen i blant. Vi rekker jo knapt å bli lei av det nyeste før noe enda nyere og bedre kommer ut. Man blir litt nostalgisk og melankolsk av slike innlegg. Takk for dagens tankevekker. :)

trine

25.01.2013 kl.16:18

også det at man måtte låne videokassetter på mix, og ikke minst videospiller, min eldre søsken måtte låne selve videospilleren også. også måtte vi spole tilbake, også hadde vi kasetter+ kasettspillere...det var tider det..

trine

25.01.2013 kl.16:19

også det at man måtte låne videokassetter på mix, og ikke minst videospiller, min eldre søsken måtte låne selve videospilleren også. også måtte vi spole tilbake, også hadde vi kasetter+ kasettspillere...det var tider det..

Moniqe

25.01.2013 kl.16:19

Dette er ganske kult! Jeg var midt i overgangen, og det var vel en blanding av både den "gamle" måten og den "nye" måten. Husker selv at vi drev og skrev brev, og lekte med blant annet pokemonkort og samlet pogg. Hendte også at vi gikk til dørene hverandre for å finne på noe. Og ja, haha! De joggebuksene var jeg svært glad i selv. Utrolig hvordan klesstilen har endret seg bare på noen få år. Og egentlig alt av teknologi!

Heidi

25.01.2013 kl.16:34

Ååååh, hesten Sputnik på Sletten? Hvit med svarte prikker? :) Hadde også Pusur skoledagbok ;)

Kirsti

25.01.2013 kl.16:40

Hadde også Pusur dagboka!! Fantastisk innlegg 😊

Charlotte Molander

25.01.2013 kl.16:41

Er alltid like gøy å finne igjen gamle skatter!! Spessielt når det er skole dagbøker: For en liten stund tilbake fant jeg en skoledagbok der det var bilde av Snupi ellernoe (som var veldig populært når jeg var mindre) og i den stod det masse rart! Men veldig morsomt å lese da! <3<3

Men selv og jeg er født i 1999 så vet jeg selvfølgelig hvem pusur er, og jeg elsker alle filmene, de er bare så morsome!! <3

Men du får ha en fin dag videre! Klem <3<3

Vilde Austad

25.01.2013 kl.16:56

eeelsker å lese dagboka mi fra jeg var mindre! Er litt pinlig også,haha

Jurliette98

25.01.2013 kl.17:00

Haha, morsomt å finne igjen dagbøker fra man var yngre. Utrolig å se hvem man var forelsket i da... hehe

Ingelin Rystad

25.01.2013 kl.17:02

Haha er så morsomt og mimre fra da vi var små :D <3 Husker Pusur godt jeg :-) Synes også teknologien går sykt fort..-.- Synes de burde roe seg litt ned nå :P Jeg klarer heller ikke å følge med på teknologien ..-.- for ett slit det er å skal følge med på teknologien :P

Navn

25.01.2013 kl.17:07

Jeg er bare 14 år (98) , så jeg var født etter internett var oppfunnet og alt det der, men ja, jeg er enig med deg, kan vi ikke bare ta en pause fra utviklingen i teknologi, eller ting som faktisk gjør ting bedre kan fortstette( som å finne opp miljøvennelig bensin..hah) men, å utvikle en datamaskin som er like smart som menneske?? hva i all verden er det godt for? Snart er alt selvbetjent også... JEG HATER DET!!! kan vi ikke bare leve sånn som dette??!?!?!? :(

Stine

25.01.2013 kl.17:16

jaa jeg skjenner meg igjen :D ah digger pusur. jeg hadde også en sånn dagbok og elsket og fylle ut "om meg" og få andre til og skrive om seg selv.

husker også snake, var jo det eneste spillet vi hadde på mobilen. og da alle hadde nokia. haha. det var tider.

Silje

25.01.2013 kl.17:38

hei! utrolig bra skrevet:) morsomt å lese i gamle skoledagbøker og eller vennebøker som vi også hadde!:) født i 85. Har hørt om Pusur, men hadde vel heller Boys eller topp sin skoledagbok, og en gang ole brumm, hehe..samme greien..Vi hadde faktisk noe lignende i foredrag/kurs på skolen her en dag; om at sosiale medier i dag styrer faktisk livene våre ganske mye. Er ikke sånn lengre at vi snakker sammen "face to face", neida; sms, facebook og twitter er hverdagene nå til dags. Alle burde ta seg litt mer tid å snakke/treffes/omgås med venner og familie så vi ikke glemmer hvordan de ser ut, og for ikke å bli "stuck" hjemme og bli deprimert og asosial;) !!! For å ikke snakke om når man er singel og vil terffe noen, men blir sittende hjemme fordi det er "lettere". Nei ta en tur ut, og bare det å gi et smil til folk vil nok bedre dagen:)

Kristine K. Bårdsen

25.01.2013 kl.19:36

Er helt enig i masse av det du sier... Syns denne utviklingen kan ta en liten pause nå. Vi får jo så vidt tenkt oss om før det plutselig er dukket opp noe nytt! Og, for å si det sånn... Dette med dagbøker var like populært når jeg var mindre.. Det vil vel si for rundt 5-6 år siden. Det kjekkeste med bøkene var å fulle inn "dette er meg", og jeg husker jeg skulle skrive det fineste jeg kunne... Og så ble jeg like missfornøyd hver gang ;-) Hehe!

Håper du har en fin kveld, Kristin <3

Kristine

25.01.2013 kl.21:06

Dette var et utrolig bra innlegg! ;) Kjenner meg såå igjen, og ler meg i hjel av den bra måten du skriver på :) Kom gjerne med flere slike innlegg, veldig gøy å lese!

Mari Johannessen

25.01.2013 kl.21:35

Det er så deilig å høre at flere savner det "gamle"! Jeg er 92-modell og tar meg selv i å savne barndommen flere ganger, tiden der man klatret i trær, aket fra morgen til kveld, lærte å stå på snowboard på jordet ned i gata (bodde utenfor Drammen). Når jeg var 12 år så jeg ikke ut, hadde sånne platå-joggesko som du hadde bilde av i går, hestehale med hår til over rumpa, arvede gensere og null sminke. I dag begynner man tydeligvis med mote og sminke såpass tidlig. Jeg fikk ikke ipod før jeg var 16, hang litt etter med teknologien vi. Nå har man som du sier tuklet med ipad når man er spedbarn liksom! Jeg syns utviklingen har vært litt for rask.. Med tanke på at barna drar og kjøper g streng og mascara fremfor å leke liksom. Jeg vil også gjerne at det skal bremse litt nå og lurer fryktelig på hvordan det kommer til å bli fremover. Forresten, det er litt flaut å si det, men jeg har faktisk Adidas knappe-bukse enda. Og ja, jeg bruker den. Ikke i offentlighet altså. Har ikke hjerte til å kvitte meg med 90-tallet helt. Jeg er SÅ glad for at jeg fikk oppleve the 90's egentlig for vi hadde det så bra! Det har de sikkert i dag også. Men så mye aktivitet og frisk luft vi fikk, framfor å sitte inne med Xbox. Vet du hater fysisk aktivitet Kristin, det gjør jeg og, men gjorde jo ikke det når jeg var barn. Uansett, JA, jeg kjenner meget godt til Pusur.

Katrine

25.01.2013 kl.22:11

Du skriver så jævlig bra! derfor digger jeg både deg og bloggen. jeg kjenner meg godt igjen og vet hvem pusur er, haha :P

Vanja Lie

25.01.2013 kl.22:19

Hahaha, for et fantastisk innlegg! Dette var veldig bra skrevet, Kristin! Jeg fikk flashback til 90-tallet i hvert avsnitt - savner virkelig hvordan vår barndom var. Brevvenner, kassetter, dør-til-dør hos venner, skoledagbøker (pusur), klistremerkesamlinger, serviettsamlinger.. Fikk min første mobiltelefon ganske tidlig faktisk, 12år, som var en diger klump fra en annen verden; Motorola, uten fargeskjerm, uten kamera, uten bildemeldinger, med en veldig liten skjerm som bare viste en setning av gangen på tekstmeldingene, uten musikkmuligheter, med store og klumpete taster, samt en gigalang antenne. Tenk hvordan verden har utviklet seg; nå florerer det iPhoner på barneskolen, kanskje til og med i barnehagen - det er en syk verden!

Lurer på hvordan ungdommen nå til dags ville reagert i en slik verden vi vokste opp i. Jeg syns det er drøyt at foreldre lar barna sine gjøre .. hva som helst det måtte gjelde egentlig, spesielt når det kommer til sminke og ikke minst bruk av mobiltelefoner og internett! Lurer på hvor lang alt vil gå!

Uansett; takk for et givende innlegg - jeg fikk så mange gode minner fra barndommen :)

Eirin

25.01.2013 kl.22:23

jeger jo bare 15 år, men da vi var små holdt vi på på samme måten. men lillebroren min som vel og merke er 9 år sitter med en iphone i hånda og spiller og til tider vet han mer enn meg. verden er blitt helt sykt teknologisk. vennina mi bor 2 min unna meg men allikvel sender jeg en meld før jeg går bort å spør om hun er hjemme. latskap latskap! :) heheh, men jeg vet hvem pusur er men har ikke hatt noe forhold til denne figuren!

kjempe fint innlegg Kristin!:D

Johanne

25.01.2013 kl.22:34

hahah :) digger inlegget ;-P

håper at folk vet hvem pusur er, hvis ikke har de gått glipp av noe sykt kult og morsomt!! :D

Digger deg! <3

Tora

25.01.2013 kl.22:48

Ahh, flott innlegg Kristin! Kjenner det rykker i munnvikene når man leser om slikt. Er kun 14 år selv, så har jo ikke opplevd alt det der, MEN jeg vet godt hvem pusur er! Da jeg var liten hadde jeg en sånn passe stygg GameBoy med rævva bildekvalitet og liten skjerm, alikevel har det toppen av lykke å spille på en slik : ))

Kunne virkelig ikke vært mere enig ang. tid og teknologi som flyyr forbi. Selv har jeg ingen iPhone, noe som nesten er uvanlig blant vennene mine. Mesteparten av tiden sitter de enten å spiller noe eller snakker om en eller annen status på Facebook. Synes det er litt trist at vi bruker så mye tid på sånt. Når det er sagt, er mange av vennene mine "flinke" til å legge bort iPhonene sine ;D Hadde vært dødskult å kunne reise tilbake i tid-ord blir fattige!

Må også tilføye at jeg gleder meg utroooolig til SnikkSnakk! Du og Belinda er helt rååå

Astrid

25.01.2013 kl.23:16

Det kan være familien min hang litt etter, men jeg er fødd i 95 og kjente meg igjen i det meste! hehe. Jeg fikk riktig nok min første mobil da jeg var 11, men den var uten sim-kort og fargeskjerm, så den kunne kun brukes til å leke kul, spille snake, og ringe nød-nummer. Gode tider! Jeg er så glad at vi hadde parfymerte brev, tre-hytter og gode sko slik at vi måtte ta beina fatt!

Skummelt hvordan samfunnet forandret seg. Var nylig i et familieselskap da en 2åring, måtte hjelpe meg å finne frem på en iPhone! Ja, en 2åring, som ikke en gang si en hel setning. For en skummel verden.

Marita V

25.01.2013 kl.23:27

Oppveksten på 90-tallet var fantastisk, og jeg er veldig glad for at jeg fikk med meg alt du beskriver ovenfor her. For et halvt år siden jobbet jeg i en barnehage, og en dag satt jeg ute mens barna lekte. En gutt kom bort til meg og spurte hva dekselet på iphonen min var. Det var selvfølgelig en kassett. KAN DU TENKE DEG? Kidsa i dag vokser opp uten å skjønne sammenhengen mellom en blyant og kassetter... Jeg savner tiden med kassetter og var en reser på å spole frem til neste sang. 90s-kids!

Camilla

26.01.2013 kl.01:05

Kjenner meg veldig godt igjen. Skoledagbok var et must!

Elisabeth

26.01.2013 kl.07:49

Åååå, akkurat sånn vokste jeg også opp, bare enda en del år før deg! (jeg er født i 78, så jeg er m.a.o skikkelig gammel!!!!!) Tror ikke jeg hadde mobiltelefon før i sluttav av år 2000, og da hadde jeg bodd hjemmefra og studerte på universitetet et par år allerede, haha.

Jeg savner nok aller mest den delen med at man bare gikk ut døren hjemme og ringte på hos venner og spurte om de var hjemme/kom ut for å leke. Jeg er egentlig fortsatt sånn. Har selv to barn nå, og vi bruker å gå ut og bare ringe på døra hos naboene for å spørre om de vil leke :-) Kunne godt tenkt meg å gjøre sånn med voksne også, jeg hater faste, bindende avtaler. Blir liksom som aller lykkligst når jeg bare spontant møter på kjentfolk utenfor hjemmet, jeg. (ja, jeg er sær, og skikkelig planleggings-hater!)

Og musikken da. Hadde opptakskassetter som jeg tok opp musikken på lokalradioen på! dvs da jeg var enda yngre tok jeg ikke opp musikken, men jeg tok opp det i mellom, altså når folk ringte inn på kveldene i helgene og sendte hilsninger til alle de kjente, haha! Kan du tenke deg!

Skoledagbok var "the shit" da jeg også gikk på barne-og ungdomsskolen. Tror mest jeg hadde sånn med dyr, fremforalt hunder, og etterhvert Pop, eller Topp- skoledagbok med popstjerner i! Jeg kjøper faktisk fortsatt sånn skoledagbok, jeg, har en sånn med Otto monster nå, jeg bare måtte! (anbefales!)

Ellers må jeg bare få si at jeg elsker stilen din, og deg som person, endelig noen som er "litt som meg"! Hvorfor fantes ikke en slik som deg da jeg var yngre, studerte og ikke følte jeg passa inn sammen med noen slags folk fordi ingen var som meg??? :-)

Gleder meg veldig til å se det ferdige resultatet av leiligheta di! Kanskje jeg går crazy og gjør samme greia i huset mitt(ja, jeg er så gammel og etablert at jeg eier hus og hele pakka) Ønsker meg helt nytt, egendesignet, ultramoderne og minimalistisk funkishus, men bor i et kjipt 70-tallshus som ikke finnes kult noe sted, så frem til vi bygger nytt kan jeg jo liksågodt bare finne på ablegøyer her, får ikke den stilen jeg vil ha her uasnett, så da kan jeg leke meg med andre stiler, og din stil er min favorittt i andre enden av skalaen fra det stramme og moderne!

Du får veldig gjerne poste flere bilder av interiøret du finner, og skriv for all del butikknavn og sted, låner veldig gjerne noen elementer, det hadde småjentene mine elsket!

Håper du får ei kongehelg, Kristin!

siljepia

26.01.2013 kl.12:24

Utrolig bra skrevet :) Er født i 1989 så vet godt hvem pusur er :) Teknologien utvikler seg altfor fort ..

Monica

26.01.2013 kl.13:03

Kjenner meg virkelig igjen! Det er såå mye som har forandret seg på ganske kort til vil jeg si, spennende å se utviklingen :)

Elin Tilseth

26.01.2013 kl.13:39

Jeg kjenner meg utrolig mye igjen i dette! jeg er snart 18år å husker at jeg også hadde brev-venn som jeg skrev med. Jeg hadde også Pusur dagbok eller topp!

Det var virkelig gode tider!

Sunniva

26.01.2013 kl.15:00

Jeg har nettopp fylt 18, og alle tingene du har nevnt som f.eks pusur skoledagbok, snake, ingen mobiler, gå lange veier til døren til venner og venninner og angående snake spilte vi det alltid på våre foreldres mobiler. Så ting forandret seg ikke så fort som du påstår når det er under 10 år siden jeg og mine skolevenninner levde akkurat samme barndom...

Katrine B-B

26.01.2013 kl.15:24

Det er kjempe morsomt å mimre tilbake og få en oppkvikker av hvor mye som har endret seg! Husker pusur mye, selv hadde jeg topp dagboka og fikk alle vennene jeg fikk/møtte på leirskole til å fylle ut disse venne sidene:P

Hadde vært litt morsomt å kunne ha lest alle disse brev- venne brevene som man sendte for å se hva man kan ha skrevet i dem :P Husker det var mer viktig å gjøre enn lekser en periode :D

Navn

26.01.2013 kl.15:32

Jeg er 18 nå,og hadde også pusurskoledagbok !

Husker vennebrevene og,de var kjempegøye,haha :D

SaraK

26.01.2013 kl.16:40

Pusur er ikke glemt og ikke skoledagbøker heller. De fleste unge har fortsatt skoledagbok, og Pusurversjonen lever i aller høyeste grad :) http://bloggfiler.no/asfe.blogg.no/images/1520438-8-1339173086372.jpg Her er faktisk den for skoleåret 2012-2013. Men de pusete Ole Brumm-vennebøkene jeg hadde da jeg var liten har jeg ikke sett på mange år. Finnes de fortsatt?

Trine

26.01.2013 kl.17:20

Så flink du er å sette ord på ting! Selv er jeg 20 år, men jeg kjenner meg jaggu godt igjen i det du skriver! Pusur og snake <3 STÅ PÅ!

Siri Gjefsen

26.01.2013 kl.17:32

Puser er kul, og for all del ikke glemt. jeg elsker pusur filmene og jeg hadde også en pusurdagbok nårj eg var yngre. men min første var en ole brum :P

jeg er bare 16 år, alltså 10 år yngre en deg, men jeg hadde også brev venner og likte teltturer og leirer av forskjellige slag.

jeg husker mamma og pappa hadde mobiltelefoner når jeg var liten, men de veide jo en halv kilo og hadde tastatur med tall, g en knøttliten skjerm og antenne på toppen. det er telefonen sin det ;)

når du nevnte dette med brev som sulle lukte parfyme, kom det hauger med minner tilbake, og jeg kan se en boks som sikkert er 10 år gammel i hylla mi nå. den lukter fortsatt parfyme, men ikke så mye som når jeg kjøpte den selvfølgelig.

vi hadde også en super duper treig datamaskin som veide 10 kg,minst! jeg hadde regler om 30 min om dagen, og brukte hele den halvtimen på å spille dataspill osm Josefine og slikt. Gode tider.

jeg og nabogutten min lagde også trehytter rundt om krig her, og når vi ble ferdig med en så reiv vi den ned og bygde opp en ny et annet sted, og det var faktisk en tid jeg ikke satt halve dagen med lekser, og så går rett på Pcen men faktisk var UTE hele dagen.

Gode "gamle" minner dette.

jeg er også enig med det at vi kan roe ned utviklingen noen hakk. en normal beboer har ikke sjangs til å følge med på alt og ha nytelse av noe før det kommer et nytt produkt som tar over.

alle skal ha det nye, men det de allerede har fra før som gjør akkurat det samme og ikke er slitt i det heletatt, det får plutselig ikke noe betydning.

hvordan har verden blitt???

Oda

26.01.2013 kl.19:18

Jeg hadde pusur dagbok for 2 år siden, og har dagbok nå (er 14), skal ærlig si at jeg forsatt synes det er artig å fylle inn "om meg", men du har helt rett. Er rart hvor mye det har forandre seg på en liten stund...

Synes det er synd at teknologien har utviklet seg så mye. Man er på pc`en/mobilen hele tiden, når man er borte på besøk, hjemme, skole, jobb, you name it!

Man finner rett og slett ikke noe annet å finne på, jeg har iallefall problemer med å finne på noe annet når jeg er hjemme!

Mona

26.01.2013 kl.20:00

Nå måtte jeg smile:-) Jeg gikk på skole med deg, og jeg husker alle tingene du skriver om selv om jeg er to år eldre enn deg. Det er helt sykt hvordan ting har forandret seg på egentlig relativt kort tid.

Min datter fikk nettopp mobil til 9-årsdagen sin. Jeg hadde ikke lyst for jeg syns det var alt for tidlig, men hun var en av de siste som fikk i sin klasse.. Det er da jeg føler meg gammel, hehe, selv om jeg er ung mor til henne.

Hun og lillebroren ser forøvrig på Pusur på tv og digger det:-)

Ellers savner jeg faktisk knappebuksen fra Adidas, den var helt herlig!

Navn

26.01.2013 kl.21:50

Jeg er født i 94 og er fullstendig klar over hvem pusur er, det er også broren min som er født i 2000. Så pusur er ikke på noen måte utdatert.. Ville også at skoledagbøker fortsatt eksisterer uten at det er kommet inn store endringer de siste 14 årene.

Så utvikling forover betyr ikke at alt gammelt faller bort eller går i glemmeboken (brevvenner er fortsatt stort idag), selvom jeg selv avogtil kunne ønske at det fortsatt var like akseptbelt å gå på overaskelsesbesøk uten å ringe først.

Thea Christine

26.01.2013 kl.22:36

Jeg er født i 96, jeg vet jo hvem pusur er. Det gjør nok alle på min alder. Skoledagbøker finnes fortsatt, og de er de samme, vil jeg si. Jeg har selv en topp skoledagbok, som jeg fikk i posten sammen med topp-bladene mine. Men, savner jo litt "gamle tida" da man ikke hadde mobil. Da var man jo mer ute sammen med vennene sine. Mens no snakker man med vennene sine på facebook.

Oda Ulrikke

26.01.2013 kl.23:02

Kjenner meg ikke igjen, fordi jeg er født helt på slutten av 90-tallet (1999), men veldig hyggelig å høre om barndommen din! <3

Pusur har jeg selvfølgelig hørt om...har faktisk en film om Pusur i dvd-skapet mitt :)

Caroline Skråmestø

27.01.2013 kl.00:53

hah, jeg er født i 1995, men kjenner igjen alt du snakker om, og hadde masse brevvener selv, dro på leir flere ganger i året fikk brevvenner, løp rundt å dingte(bergensk) på til venner. Hadde 100 skoledagbøker og vanlige dagbøker, vennebøker, minnebøker og u name it. Bare det å ringe med egen mobil var stas på den tiden. SAVN! Deilig med mimring, hihi! Syntes faktisk synd på barn som må vokse opp i alt dette nye styret. Alt var faktisk mye bedre før, hhøhø. Lenge leve.

Ragnhild

27.01.2013 kl.15:30

Merker det er veldig stor forskjell på broren min som nå er 10 år og da jeg var 10. Jeg elsket å leke med bratz, var overlykkelig over å ha en drittmobil med joystick, hadde sikkert hundre minnebøker og skole bøker osv., og klarte meg fint uten alle de tekniske finessene. Mens han spiller minecaft på datan dagen lang, klager over å ha en god htc-mobil, og vet knapt hva en minnebok er. Jeg tror man var mer sosiale før, fordi man ikke bare satt inne med en data på fanget og spilte.

Og selfølgelig: jeg vet hvem Pusur er :)

hege

27.01.2013 kl.18:00

He he he, dette var moro å lese. Fant faktisk min gamle dagbok hjemme hos mamma her om dagen ( jeg likte topp sin). Vi som ble født på 80-tallet hadde det virkelig fint egentlig. Og jeg kjenner at jeg syns det er helt greit at jeg ikke klarer å følge med på alt det nye hele tiden. Vi er i alle fall gamle nok til å kunne mimre. Flott skrevet Kristin

Marthe ♥

27.01.2013 kl.20:04

Kjenner meg litt igjen av alt det du sier, men jeg er selv født i 1997 :P

anonym

27.01.2013 kl.20:08

Hei! Innlegget ditt var en skikkelig tankevekker assa! Jeg ble født i 97 og når jeg leser dette blir jeg nesten litt facinert. Helt utrolig hvor fort ting forandrer seg som du sier! Men ja, vet hvem pusur er da... uansett så har jeg noen ganger tenkt på akkurat dette og undret hvordan det ville vært å leve på en tid der man ikke var så utrolig opphengt i teknologien... Tror nesten at det ville vært litt bedre. For sånn som det er nå, hvor det kryr av Iphoner overalt og du knapt ikke kan snakke med folk uten at de må ta opp telefonen sin og svare på noen snap, sjekke facebook, instagram, formspring osv. er nesten litt slitsomt. Tror også at man mister litt av kreativiteten når all teknologien gjør alt for deg... Og kanskje denne utviklingen av teknologi kommer til å stoppe snart... i og med at folk mister litt kreativitet og kanskje ikke klarer å fortsette den teknologien vi idag har, nettopp fordi man er vandt til at alt blir gjort for deg og at du ikke kan løse noen selv.

Har selv dagbok og skriver gjevnlig... er trolig spent på hva fremtiden vil bringe og hva jeg vil tenke om meg selv og samfunnet rundt meg idag om noen år frem i tid.

The Hippiecrit

27.01.2013 kl.22:45

Jeg hadde over 3000 poeng i snake. Da var hele skjermen full av slange. Kan jeg fortsatt være helt?

Krizza Elisabeth

27.01.2013 kl.22:49

litt morsomt at du skrev om pusurdagboken, har nemlig en jeg og! den er nedrablet om kjærlighetslivet mitt og hvor ille det var at ekskjærsten min slo opp med meg over telefon en sommer da jeg skulle starte i 7.klasse. Husker godt tiden med brev-venner, skoledagbøker og ikke minst champions genserne, og det kuleste av alt var snake spillet og gameboy! da mener jeg de første store gameboyene med pokemon spill uten lys, så man alltid måtte sitte ved en lampe for å kunne spille. Og disse tingene husker jeg godt, og jeg er født på 90-tallet! så det var ikke før 2000 tallet det virkelig ble forandring. jeg savner de tidene jeg! med barne-tv akkurat klokken 18.00, gnottene, fraglene og ikke minst postman pat. Da var det ingen Disney channel eller apple prdukter.

Lise

28.01.2013 kl.00:36

Herlig innlegg, Kristin! Jeg savner barndommen min mer og mer for hver dag som går, alt var så fint da. Er født i starten av 90-tallet så hadde en veldig koslig barndom med mye av det du nevner! Skoledagbok og rideleir var toppen! Jeg er glad vi har alle mulighetene vi har idag, og at ting er lettere. Men det er noe sjarm over det gammeldagse altså.

Det jeg likte best på kjøpesenteret var musikk-butikken. Jeg gikk alltid å bladde i CD-coverne, og ønsket meg CD'er og gavekort derfra til bursdagen min. Nå er det spotify premium all over the world, hehe.

camilla

29.01.2013 kl.03:00

Hahah, jeg hadde også pusur skoledagbok! Husker jeg tok den med på skola for å få alle vennene mine til å skrive i den. åå, må finne den igjen! Gode minner :P

Vilde

29.01.2013 kl.20:54

Ja, jeg vokste også opp med mye Pusur, og Diddl ! Er ikke lenge siden jeg også fant min gamle skoledagbok(det var Diddl selvfølgelig)! Er bare 15år, så skoledagboken er ikke eldre enn rundt 5år, men det er fremdeles gøy å lese om favorittmaten, favorittsangen og den store crushen jeg

hadde på den tiden :D

Amanda

29.01.2013 kl.21:23

Herregud så kjekt innlegg! Jeg ble nostalgisk... herlig :D

Vibe Amundsen

30.01.2013 kl.00:51

Jeg er helt enig! Helt utrolig hvor fort utviklingen har gått. Jeg er født i 96, men det har skjedd utrooolig mye siden det. Jeg kan også huske at jeg hadde en dagbok, fikk min første mobil da jeg var 10 år gammel, det var en tjukk nokia, med snake. Er utrolig glad for at jeg fikk oppleve litt av det, og at en iphone ikke var nødvendig for å underholde meg.

Malena

31.01.2013 kl.11:38

Kjenner meg veldig igjen, til tross for å vere 93'er :)

Ragnhild

01.02.2013 kl.06:29

Kjenner meg veldig igjen

med brev venner å løpe rundt til hele boretslaget for å finne den som gad å bli med deg ut!

diddel ark og snoppy skoledagbok!

97er jente

Inspirationbloger

01.02.2013 kl.16:56

Så søt! Hyggelig å lese innlegget Kristin! Det er også veldig hyggelig at du ville dele den med oss<3

Skriv en ny kommentar

hits