StyleConnection

Man vet at det en dag tar slutt, men man kan aldri bli forberedt på å miste dem som står deg aller nærmest... I helgen fikk jeg den verste beskjeden jeg kunne få... Morfar er ikke med oss lenger. Min kjære umistelige morfar som alltid har vært der for meg. Alltid stilt opp og gitt de beste klemmene. Vi var så gode venner, morfar og jeg. Beste venner! Han har alltid vært en av de jeg har savnet mest, etter at jeg flyttet til Oslo, og gleden var derfor ekstra stor de gangene jeg kom hjem på besøk... Morfar gledet seg alltid til jeg skulle komme hjem, og mente bestemt at det var her jeg hørte hjemme. Jeg sa meg alltid helt enig, og at jeg selvfølgelig skulle bosette meg i Bergen til slutt. Det ble morfar glad for å høre og smilte alltid bredt.

Morfar brakk lårhalsen for bare 1 mnd siden, og før det, var han relativ god til beins. Ingen sykdommer, til vår store glede... Bare litt forvirret til tider, men det er normalt når du er over 90 år gammel. Dessverre er det ikke lett å komme seg igjen etter en slik påkjenning med operasjon og store smerter. Allikevel trodde vi at han skulle bli bedre, men Morfar var nok klar for å gi slipp på livet etter et langt og rikt liv. Det at han har hatt det så fint gjennom alle disse årene, gjør tapet lettere å takle... Men bare litt lettere... Jeg innser det ikke. Jeg vil ikke innse det... Ihvertfall ikke før på fredag. Da blir det begravelse, og jeg vet at det kommer til å bli veldig tøft. Først da kommer jeg til å forstå at verdens beste morfar har vandret videre...

Jeg skal prøve å blogge som normalt... Det er egentlig litt terapi i å blogge. Få tankene over på andre ting... Ønsker dere alle en fin mandagskveld.

Takk for all din kjærlighet og omsorg, og alt du har vært for oss.

Uendelig glad i deg ♥