Facebook Instagram Bloglovin YouTube
22.11.2014

SATURDAY SNAPS

22.11.2014 - 18:24 7 kommentarer

Altså..

I går sendte Belinda meg et bilde av solen. Den var så fin! Jeg lurte først på hva den gule vakre runningen som strålte egentlig var for noe, for her i Oslo har vi ikke sånn nemlig. Da hun forklarte at den heter sol og at den gjør det lyst ute ble jeg helt satt ut. WOOOOW, tenke jeg bare.. En sånn sol vil jeg se i Oslo også, og i dag, dere.. I dag kom den så vidt frem. Jeg vet ikke om det egentlig var sol eller hva det nå var for noe, for det var liksom et skydekke foran alle strålene, men det var lysere! Lyset var skarpere enn vanlig, så jeg tror det var en sånn sol som lusket bak skyene. 

Da ble jeg selvfølgelig nødt til å kaste meg ut døren for å suge til meg litt dagslys, og begeistret som jeg var dro jeg kameraet med meg sånn at jeg kunne knipse litt bilder før det ble mørkt. Mørket snek seg innpå rett etter turen min innom polet rundt halv to, så jaddaa.. Lenge leve mørketiden! All respekt, klemmer og ære til dere som bor oppe i Nord. Som faktisk ikke ser et minutt med dagslys gjennom vintermånedene. Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan dere klarer det, for her blir man jo så deprimert atte HJELP!





Blomstene jeg møtte på min vei, den knallrosa leggingsen, hvitvinen i vinmonopolposen, og den nye Hello Kitty ringen (kommer snart på StyleConnection) fikk frem smilet, og nå er jeg ekstra giret på en herlig kveld med noen veldig herlige venninner. Vi kjører på med raclettemiddag med et raclettejern fra 90-tallet, så dette her kan bli en sjukt funny og spenstig aften. 

Nyt kvelden, fininger! Måtte den bli like magisk som dere ♥

SMASK

22.11.2014

SWEET SATURDAY

22.11.2014 - 11:40 11 kommentarer

Heisann skjønninger ♥

Lørdagsmorgen, levende lys, nye friske blomster fra Floriss Paléet, frokost og verdens beste selskap.. Denne lørdagen er foreløpig så fin som den kan bli, og vi nyter hverandre, varme rundstykker og godt pålegg før Dennis skal til Stavanger. Heldigvis blir han ikke så lenge borte denne gangen, men akkurat lenge nok til at vi kan savne hverandre litt.. Perfekt, hehe!

I kveld kommer jentene på middag her hos meg, og jeg kjenner det er et stort behov for litt samvær med chicksa. Altfor lenge siden sist vi fikk hengt og skravlet over vin og god mat, og jeg gleder meg max til en girls night. 

Hva står på deres agenda i dag da? Har dere noen spennede planer?

Nyt dagen ♥

21.11.2014

B&W FRIDAY

21.11.2014 - 13:39 31 kommentarer

Hei skjønninger ♥

Det er fredag, og selvom fredagene alltid leverer, leverer denne fredagen litt ekstra. Dennis var på jobbintervju tidligere i dag, og nå fikk han akkurat en telefon om at han fikk jobben. Wuuhuuuu, flinkeste mannen min! Etter mye pendling til Stavanger er det jo på tide at han virkelig finner plassen sin her i hovedstaden, og at han kommer inn i et flott miljø. Da er en hyggelig arbeidsplass gull verdt, og et fantastisk springbrett for vennskap og nettverk. 

I kveld skal vi selvfølgelig feire med noe godt i glasset, noe godt på tallerkenen og en svær skål med godis. FOR en fredag.. Denne skal nytes!

Jeg skal straks ut til mamsen en liten tur, men tenkte først å dele litt b&w inspo med dere. Følelser og stemning kommer ofte like godt frem i fargeløse bilder som i de fargerike, og det under her gjør meg glad. Prettiness overload deluxe ♥


Hvordan står det til med dere i dag? Har dere det fint? 

Forresten.. Jeg drømte om dere alle sammen i natt.. Den fineste drømmen, skal jeg fortelle dere, for der var vi alle samlet til et helsikens kalas. Alle dere fine bloggelesere og jeg, og herregud som vi koste oss gløgg. Nye vennskap ble skapt, smilene var brede, musikken var høy, og vi ble liksom bare bestiser hele gjengen. Haha! Jeg tror faktisk at vi må samles, må vi ikke? Hvor gøy hadde det ikke vært om jeg hadde klart å finne et hyggelig lokale, og invitert dere alle til TIDENES sammenkomst!? Åh.. Det kribler i kroppen. Jeg føler jo at dere er venninnene mine, og dere må aldri glemme at jeg setter enormt stor pris på hver og en av dere  ♥

Nå må jeg løpe, og folkens? Har dere noen skikkelig smakfulle middagstips til denne herlige fredagen? 

LOVE YOU ALL 

20.11.2014

IKKE SKYLD PÅ BARBIE

20.11.2014 - 11:20 82 kommentarer

Bah!

Når skal den endeløse diskusjonen rundt Barbie egentlig ta slutt? Kan vi ikke bare akseptere at Barbie var en skinny bitch som vi elsket å leke med i barndommen?? Hun er den mest utskjelte rollemodellen som finnes for småjenter, men for meg var Barbie det fineste jeg hadde, og noe som kunne underholde meg i timesvis.

I over 50 år har Barbie gledet millioner av barn, men så vidt jeg vet har Barbie aldri før blitt så utskjelt som nå, og den store Barbiediskusjonen blir brakt på banen både titt og ofte. Det jeg skriver her er verken banebrytende eller nytt, men jeg klarer ikke dy meg når jeg nå ser enda en sak om Barbie i media. 

«Hadde Barbie vært en ekte kvinne hadde hun..» «Her er den normale Barbie, MED celulitter OG kviser..»

Helt seriøst.. Når man er 5 år gammel og sitter og pludrer med Barbiedukkene sine, har man ikke peiling på hva verken kviser eller celulitter er for noe. Man gir faen i kropp, for man er BARN for pokker. Man ser en dukke med langt hår, som man kan LEKE med.. Som man kan skamklippe håret til og som man kan kle opp i lekre kjoler. Det er en dukke som kan gifte seg med Ken, og som deretter kan få mange små barn. Man bygger hus til dem, får dem til å kjøre barna til skolen i rosa bilder, og deretter ta dem med i stallen. Så lager man mat til hele familien, og så setter de seg ned ved det rosa spisebordet hvor de spiser og snakker om hvordan dagen har vært. Deretter skaper man litt drama, for plutselig er det en ny Barbie in town, og sånn sitter man i timesvis og leker i en egen fantasiverden og koser rumpen av seg.

Man ser ikke at dukken ville brukket på midten om hun var et ekte menneske. Man ser ikke at puppene er for store og unaturlige i forhold til resten.. Man ser bare en leke, og det er det som betyr noe, for man driter hundre null i hvordan kvinnekroppen liksom skal se ut. At Barbie har bidratt til å gi denne kvinnekroppen et forvrengt bilde, er jeg helt uenig i, og kvinnen bak Barbie hadde nok ikke intensjoner om å skape debatter og dårlig stemning.. Hun ble bare inspirert av datterens interesse for påkledningsdukker av papir, og ville lage en tredemisjonal utgave som kanskje var litt mer spennende. 

Hvem av oss som vokste opp på 80- og 90-tallet har fått varige mén etter å ha lekt med Barbie? Det er for pokker ikke Barbie sin feil at kroppsbildet er føkka eller at jenter får spiseforstyrrelser. Er det noen fra the happy 90?s som har et anstrengt forhold til kropp, som helt ærlig kan skylde på Barbie? Var man virkelig i stand til å tenke som femåring at «når jeg blir stor skal jeg ha en midje på 40 centimeter!»? Det tviler jeg sterkt på.. Barbie var vakker, en venn, en yndlingsleke, og en figur man var ekstremt stolt av. 

Den syltynne dukken skal ikke få skylden for dagens kroppshysteri, det kan ekte mennesker faktisk få skylden for, men likevel rister kritikerne på hodet av dukkens usannsynlige form. «Hadde hun vært et vanlig menneske med en så lang og smal hals, hadde hun ikke kunne løfte hodet, og midjen på 40 cm i kombinasjon med de tynne anklene hadde ført til at hun måtte krype rundt på alle fire for å komme seg rundt.. Bla bla bla» Kan ikke disse såkalte kritikerne heller bruke energien sin på ta tak i det som virkelig kan kalles problemer?

Arg.. Jeg kjenner jeg blir skikkelig oppgitt av hele greien. Barbie skal ikke endres på.. Hun skal være syltynn og ha proposjoner som ikke ville holdt henne i live i en ekte verden, rett og slett fordi hun ikke er ekte. Hun er en dukke for pokker.. Hun er en plastikfigur man kan leke med og ikke et analyseobjekt som skal få kritikere til å synse og sanse og forske og gudene vet hva. Hun er til underholdning for barn, på lik linje som Playmo, lego og My Little Pony, og noe som havner i pappesker på loftet når man har blitt for gammel for å leke. Punktum!

Stakkars Barbie.. Snakk om å få ufortjent mye tyn. Alt hun ville var å glede små barn, noe hun klarte utmerket før kritikerne kom på banen. Når dukket egentlig disse opp? Kritikerne som bare sprer kvalme og dårlig stemning rundt seg? Og det mest komiske av alt er jo at dette er en diskusjon for de voksne. De som er ferdig å leke med barbie for lenge siden.. Barna bare sitter der med dukkene i hendene de, og aner fred og ingen fare. Hva vet vel de om hva som foregår i media? Alt de bryr seg om er lek og moro, om Barbie skal bruke høye hæler til den knallrosa kjolen eller om hun skal bruke ballerinas. 

Åh, det er jaggu deilig å gi litt fingern til hysteriet en gang i blant.. Om det så er barbiehysteri eller julehysteri, for det er jo også noe man kan ergre seg grønn over, som Katinka får frem sjukt godt i dette innlegget. Anbefaler alle å ta en titt!

Nei, dere.. La Barbie være Barbie og barn være barn, sier jeg bare! 

20.11.2014

INSPIRED TO CREATE

20.11.2014 - 08:59 20 kommentarer

God morgen ♥

Jeg hadde ikke planer om å være borte fra dere lenge, altså.. Det var bare gårsdagen så ble litt amputert på bloggfronten grunnet manglende batteri til kamera, men nå er jeg back og ON FIRE!

Det er jo snart helg, og det gjør noe med det aller fleste.. I tillegg gjorde Bergensturen skikkelig godt, og jeg trengte ikke reise lenger bort for å få litt ny giv og inspo. I dag har jeg plassert meg godt bak symaskinen, for her skal det produseres både en ny knæsj kjole og nye fargerike putetrekk til såffan. Hurraaa! Både Dennis og jeg har det klinkende klart for oss hvordan hjemmet vårt skal gå fra straight til halvcrazy, og i dag skal vi handle inn siste rest slik at vi kan gjøre det helt klart til helgen. Dette kommer til å bli så happy og fresht. 

Det er faktisk skikkelig gøy å sitte her bak symaskinen igjen, SELVOM den ikke er noe å skryte av. IKEA har mye bra, men når det kommer til symaskiner har jeg vel ikke akkurat skutt gullfuglen, haha. Den duger i hvert fall til det som skal syes nå, og når jeg tenker meg om, så har jeg jo faktisk en litt mer profesjonell maskin i boden hvis behovet skulle melde seg.

Jeg var jo en jævel på sying før i tiden, og laget både bukser, topper, kjoler og en trenchcoat. Den var BEIGE! Og det var omtrent alt det andre jeg sydde også.. Med fuskepesl på både kragen og nederst på ermene. Jeg var visst litt ekstra giret på å sy og designe i min beige og fargeløse periode, og det er ingen tvil om at fargerike stoffer gjør seg hundre ganger bedre under nålen. Hehe!

Åh!

Nå koser jeg meg.. Både her jeg sitter og leker sydame for harde livet, men også fordi jeg kjenner at inspirasjonen er tilbake for fullt. Det er så deilig siden jeg faktisk prøver å leve av det å inspirere dere vakre mennesker der ute, og det er jo ingen tvil om at det har gått litt trått i det siste. Nå, skjønninger.. NÅ lover jeg at det skal bli litt bedre tider her på bloggen, for det er faktisk jobben min, og min vikigste oppgave er jo å komme med noe som gir dere lyst til å stikke innom. 

Da får jeg bare frese videre her, og så kan dere klikke dere inn HER om ikke lenge for å se hvem som stakk av med luene fra Daniel Franck. De sendes allerede på fredag, så det er superviktig at alle vinnerne sender meg en melding med adressen så fort som mulig ♥

Måtte dere få en helt vidunderlig, smilende og herlig torsdag, fininger! Husk at dere betyr alt for meg, og så må jeg selvfølgelig sende ut en stor takk til Kristine som har fikset ny og superfresh header til meg. Jeg fikk mange fantastiske headere av mange superflinke jenter, men det var altså den her som traff meg mitt i hjertet. Håper dere liker den like godt som meg!

Talk later, babes ♥

19.11.2014

BERGEN BREAKY

19.11.2014 - 09:54 15 kommentarer

Heia Lovebugs ♥

Livet, ass.. Bergen, solskinn, hotellseng, kjæresten, hotellfrokost, og kritthvitt sengetøy. Det kan ikke bli bedre! 

Vi er altså i Bergen for å gjøre et par-tre spennede ting som jeg dessverre ikke kan si noe om enda, men det jeg kan fortelle er jo at vi i går hadde en etterlengtet og superhyggelig hang out med de fine bergenservennene mine. Dette her er en gjeng jeg har kjent siden ungdomsskolen, og at man faktisk klarer å bevare et såpass tett og unikt vennskap etter så mange år er ikke hverdagskost. Det er ingen tvil om at jeg savner Bergen og de som står meg nær ekstremt mye, og for hver dag som går får jeg bare mer og mer lyst til å flytte tilbake til verdens fineste by! Kanskje jeg begynner å bli ferdig med Oslo? Hmm.. 

Det som derimot er skikkelig dritt på denne turen er at jeg selvfølgelig har glemt batteriet til kameraet mitt hjemme, og det er faktisk total jævla krise for en blogger som både elsker og samtidig er helt avhengig av å dokumentere det som skjer i hverdagen. Jeg holdt på å rive av meg alt håret på hodet mitt i går da det gikk opp for meg at batteriet ble liggende i laderen hjemme, for nå har jeg jo faen meg fått inspirasjonen tilbake, UTEN muligheten til å utnytte den bak et kamera. Pokker altså! Supercrappy iPhone-bilder skjer bare ikke, så da får dere prøve å kose dere litt med dette trivelige bloggefrokostbildet under her.. 

Bildet er jo faktisk tatt på samme hotell, i samme seng, men for 2 uker siden riktignok, og i dag har jeg faktisk spist akkurat det samme som ligger på denne tallerkenen. Det må da gjelde for noe, eller hva? Haha!  

Bah.. Hva man ser på problemer nå til dags - jeg har glemt et batteri for søren.. Det er faktisk ikke verdens undergang, og vet dere hva? Det er faktisk forbanna herlig å bare "være" til en forandring. Å bare ligge her i sengen uten å knipse bilder man har sett tusen ganger, før av en gørrkjedelig kaffekopp mot nakne ben i en hvit seng, eller det å bare nyte den spektakulære utsikten fra rommet, uten å å nyte den gjennom en kameralinse. Solen skinner i dag og Bergen er vakrere enn Oslo noen gang kommer til å bli på en novemberdag! Det skulle jeg jo aller helst dokumentert, men nå skal jeg ut, rusle rundt, og bare suge til meg alle de herlige vibbene B-town har å by på.

Vi skrives når det blir naturlig, hehe!

LOVE YA ♥

18.11.2014

MAST

18.11.2014 - 09:16 16 kommentarer

//Annonse

Happy tirsdag ♥

Nå sitter vi her i sengen og drikker kaffe med hver vår mac på fanget. P3 surrer i bakgrunnen, og starten på dagen kunne ikke vært bedre. Før vi hopper i dusjen, pakker bagen og setter kursen mot Gardermoen og Bergen, har jeg den store gleden av å fortelle dere at det er kommet flere deilige produkter fra MakeStyle og MAST på markedet. MakeStyle er LIVET!! Det er den eneste nettsiden for skjønnhet, hår og hudpleie jeg sverger til, og at produktene fra MAST er designet av gründeren bak nettshoppen selv, gjør meg både stolt og glad. Jeg hyller gründere som virkelig får det til, og Janne hos MakeStyle er en av dem jeg hyller mest! Fy fader for en flink frøken ♥

Men alright.. Dere har forstått at jeg digger MakeStyle og deres produkter, og den nye MAST rettetangen- og børsten er intet unntak. Krøllstavene fra MAST er magiske, det har jeg fått frem i tidligere innlegg (HER og HER), og omsider kom en rettetang i samme serie. Det har jeg lengtet etter, og Gizmo Straightener knuser alle andre rettetenger ned i støvlene. Ikke bare gjør den håret rettere enn noen gang, rettetangen lager også de nydeligste krøller, og hvordan man lager krøller med rettetang skal jeg vise dere i en video om ikke så lenge. Etter min mening blir faktisk rettetangkrøller et par hakk finere enn krøller laget med krølltang.. 

Rettetangen fra MAST er helt spesiell. For det første har den digital varmeregulering slik som krøllstavene, og her fokuseres det på produkter som ikke gjør skade på håret, og som man kan bruke hver dag. Gizmo leveres med en helt ny vibrasjonsteknologi og har titanium plater som gir et profesjonelt resultat på kort tid. Den passer for alle hårtyper, lengder og tykkelser, og i tillegg beskytter den fargen i farget hår. 

Rettetangen har titanium plater som aldri blir rue. Keramiske plater blir rue på sikt, de har ikke samme glatte overflaten etter lang tid i bruk som titanium. Varmen blir veldig jevn og fin slik at rettingen skal bli perfekt. I tillegg leveres retetangen med vibrering. Denne virbreringen kan man skru av og på, og den gjør at de produktene man har i håret før retting, infiltreres bedre inn i håret og rettingen føles mer «smooth».

At gradene kan gå så høyt som 230 er perfekt for oss med ekstra tykt hår, og den høye temperaturen gjør rettingen til en lek! Rettetangen fra MAST er et «multi-redskap» for de som ønsker minst mulig påkjenning for håret og fortest og best mulig retting, og vibreringen er et ekstra pluss, som gjør at rettetangen blir one-of-a-kind med den nyeste teknologi. Hurraaa!





Naturbørsten Ricci Grande fra MAST passer like bra til kort hår som til langt, og den er utformet i en unik mix av villsvin hår og nylonhår som børster og løser opp floker mye raskere enn en vanlig hårbørste. Naturhårene beskytter håret mot skade og gjør håret anti-statisk og glatt, og nylonhårene kommer helt inn til hårfestet og masserer ut naturlige oljer fra hodebunnen som gir håret en naturlig glans, og det er ingen tvil om at MAST Ricci Grande er et must for alle som er opptatt av å ta vare på håret.

Clipsene fra MAST bruker du når du krøller, føner eller retter håret. Pakken inneholder 6 stk Alligator clips, og er et superdupert hjelperedskap når man har behov for å krølle eller føne litt og litt av håret om gangen, og GB by Gun-Britt Straight Spray er perfekt til utglatting af kruset/krøllet og permanent hår. 







Hurraaaa for supre produkter og hurraaaa for MakeStyle! Nå har jeg alt jeg trenger for ulike frisyrer, og det kan dere også få til en redusert pris. Nå gir vi dere fantastiske lesere nemlig 10% avslag på alle produktene i dette innlegget ved å ta i bruk rabattkoden Style10! Tilbudet gjelder ut november, så da er det bare til å shoppe i vei til deg selv eller til noen du er glad i. De nye produktene fra MAST passer nemlig perfekt under juletreet, hehe!

Nei, dere.. Vi må få opp tempoet her i heimen, så da vil jeg bare ønske dere en superduper dag så lenge, og så skrives vi fra vakre Bergen ♥

SMASK

17.11.2014

CHUNKY MIX

17.11.2014 - 20:15 17 kommentarer

Yo people!

Vi klarte å snike til oss et par outfitbilder før det ble altfor mørkt, og før kameraet virkelig tok kvelden. Det kødder noe skikkelig med meg for tiden, og nekter å fokusere på det jeg vil at det skal fokusere på uansett hvor mye jeg stiller inn manuelt. SÅÅ irriterende, men anyways..

Nå har vi slukt i oss falaffel og hummus fra Kasbah, og skal nok en gang lene oss tilbake og fortsette på vårt deilige Supernatural-maraton. Jeg elsker den serien der som bare blir bedre og bedre, og det er rett og slett umulig å ikke få litt følelser for hovedpersonene. Hehe!







Jeggings fra Dr. Denim HER // Flanellskjorte kjøpt i LA // Boots fra Dr. Martens // Skjerf fra Monki // Cardigan fra TopShop // Veske fra Bershka

Skrives mer i morgen, skjønninger.. Da er jeg forhåpentligvis litt mer inspirert og ON FIRE, og et par hakk mer snakkesalig.. Hehe!

SMASK

17.11.2014

I DON'T DO MONDAYS

17.11.2014 - 13:54 15 kommentarer

. . .

Og DER var vi tilbake til der hvor mandagene suger, haha. Det er bare noe med denne mørketiden som suger ut all energi, som fører til ineffektivitet og lite kreativitet, og jeg trenger desperat påfyll av et par solstråler og noen friske blomster for å få opp driven. Jeg vet at vi er flere i samme båt, og det hjelper faktisk litt! 

Vi skulle egentlig vært i Marokko denne uken, men i stedet er vi her.. I nitriste Oslo hvor solen ikke har meldt sin ankomst på så lenge jeg kan huske, hvor det er konstant grått, mørkt og trist, men da den forbannade sykdommen kicket inn og stjal en hel uke med jobb, hadde jeg null sjans til å reise bort i 7 dager til en location med dårlig internett. Guuuud så grusomt det var å kansellere den turen, men sånn er det når man driver et firma alene. Man kan ikke bare overlate alt som skal gjøres til noen andre, så Marokko får vente til et tidspunkt hvor vi har litt mer tid til overs. 

Så var det denne bloggen, da.. Som krever sitt, og som krever en person bak tastaturet som er full av energi og struktur. Som kan publisere noe inspirerende og kreativt, men som ikke får gjort en dritt ved å overtenke blogginnleggene. Det er min største svakhet. At jeg tenker for mye over det jeg gjør, og veldig ofte virker det mot sin hensikt. Jeg stiller ofte for mange krav til hva mine blogginnlegg bør inneholde, men noen elementer kan jeg liksom ikke herske over.. Som solskinn, evig dagslys, og høye temperaturer, f.eks. Haha.. 

Dette var det jeg klarte å koke sammen i dag.. Jeg ble nemlig sittende på gulvet med diverse magasiner og andre happy elementer rundt meg for å desperat tvinge frem noe inspo, og omgivelsene mine fra den siste timen kan jo like så godt bli innhold i dagens første bloggpost. Nå har jeg fått motivasjon til å hive på meg en fargerik genser, ta outfitbilder, handle inn masse frisk frukt, kjøpe stoff til en kjole jeg skal sy, og kjøpe inn mønstrete og fargerike putetrekk til stuen. Så da var det ikke så dumt å bruke en time på stuegulvet likevel?

Bah!

Mandag, ass.. Jeg kan ikke si at jeg er i knallgodt humør, det må jeg helt ærlig inrømme, men at jeg skal prøve å hente frem smilet ved å komme meg ut av huset er i hvert fall sikkert. 

Måtte dere få en deilig dag, fininger ♥ Håper solen skinner der dere befinner dere!

LØØØV

16.11.2014

GIVE AWAY

16.11.2014 - 18:19 634 kommentarer

//I samarbeid med Daniel Franck

Heisann skjønnaser ♥

Denne søndagen går med til sofakos og serier på Netflix, og nå venter vi på at deilig indisk skal bli levert på døren. I dag holder vi oss innendørs, og vi har faktisk ingen planer om å forlate sofakroken hvor vi chiller max iført myke søndagsklær. Perfekt!

Jeg tenkte det var på tide med en liten give away, og i dag har jeg lyst til å dele ut så mange som 20 rådigge luer fra Daniel Franck! Den finnes i både rosa og blå, og alt dere trenger å gjøre for å delta i konkurransen er følgende:

♥ Følge Daniel Franck på Instagram HER
♥ Skrive ønsket farge på lue her i kommentarfeltet på bloggen



Jiippiiiii!

Dette her er så gøy, og spesielt gøy er det når sjansene for å vinne er såpass store. Det gjør meg glad, og de 20 heldige vinnerne annonseres på onsdag! Frem til da kan dere glede dere over høstsalget til Daniel Franck, hvor dere kan finne flere deilige godbiter til sterkt reduserte priser. HURRA!

Alright.. Bort med macen og tilbake til mannens armkrok. Nyt kvelden, vakre venner! Håper den blir avslappende og fin ♥

KJØSS

16.11.2014

THE HAPPY 90'S

16.11.2014 - 12:32 48 kommentarer

Neimen good morning og god søndag ♥

Jeg forsvant visst et lite øyeblikk i går, og det tror jeg hadde en del med fredagens julebord å gjøre. Fy fader for en kveld! Det der var så vanvittig gøy, og jeg tror ikke vi var hjemme før nærmere halv seks på morgenkvisten, etter nach hos min kusine og hennes mann. Jada, vi burde gått hjem i stedet for på nach, for gårsdagen gikk med til noe så spennende som å sove. Vi var helt ferdige begge to, men heldigvis klarte vi å skvise inn en liten lunsj på Rust sammen med de fine vennene våre Morten, Caspar, Thine, Thomas, og deres lille bebis. Superhyggelig stund i godt selskap før vi krasjet i koma på sofaen.. 

På en søndag hvor man ikke er klein, er det ingen ting som er kjekkere enn å skrive lange tekster til dere, og nå tenkte jeg å ta dere med på en aldri så liten memory lane. 

Jeg har ved noen anledninger gjennom disse årene som blogger brakt barndomsminner på banen, og nå følte jeg virkelig at det var på høy tid å skravle litt om det deilige forrige årtusen. Da Dennis og jeg handlet inn litt snacks til kvelden i går, kom vi nemlig over noen bøker med titlene "Barndommens godteri" og "90-tallets barndom", og det var ingen tvil hos noen av oss - disse bøkene skulle bli med hjem!! Nå koser jeg meg gløgg mens jeg blar meg gjennom glade sider fullspekket med gode minner, og at "alt var mye bedre før"? OM da.. I aller høyeste grad!

Da 80-tallet ble til 90-tallet var jeg 4 år, så mesteparten av barndommen foregikk på det glade 90-tall. Levis 501, Fruit of The Loom, boyband, Helene og Gutta, Baywatch, TL klubben, Pokémon, Pog, Tamagotchi, furumøbler, plakater, Topp, platåsko, brytningspanel, kindereggfigurer, Playmo, Polly Pocket, Barbie, My Little Pony, glansbilder, frimerker, såper, Frida med hjertet i hånden, akebrett, Midt i Smørøyet, Brødrene Dahl, klinkekuler, Beverly Hills, Tom & Jerry, Ave Ventura, Spice Girls, Fucking Åmål. Absolute Music 15, hoppe strikk, paradis, knappebukser, tights, Russel Athletic, Buffalo-sko, settekasser, Umbro, Bugg, Stupedama, salte ufo og kremtopper.. The list goes on and on, og var man barn på 90-tallet kjenner man klart og tydelig igjen alle stikkordene over her.

Gud så deilig det var å vokse opp på 80- og 90-tallet. Det var bekymringsfritt så lenge man klarte å grine seg til en 501 bukse fra Levi's når man var kommet et stykke ut på barneskolen. Denne modellen var et soleklart must, og hadde man ikke Levi's kunne man ikke kalle seg blant de kule. Levi's var så forbanna stilig, og kombinerte du jeansen med en svær Umbro eller Fruit of the Loom genser var du søren så trendy. Knappebukser fra Adidas var også sjukt fett, og da knappet man selvfølgelig opp den nederste knappen på buksebeinet, slik at buksen fikk litt sleng og at den kunne ligge utover platåskoene som man selvfølgelig kombinerte den med. Haha, tenk på det, folkens.. En sportsbukse med knapper, platåsko og en altfor stor genser med Umbro-logo?? Hvordan i alle dager kunne det være en kul kombo?? Alle var like, alle gikk kledd sånn, både guttene og jentene, men guttene droppet platåskoene selvfølgelig, og gjerne til fordel for noen kule airwalk-sko. Før man ble "voksen" nok for Levi's var det tights som gjaldt. Tights i alle slags farger og mønstre, som også ble kombinert med en gigantisk overdel. 

Når man nærmet seg tenåring var det på tide å bli litt mer girly, og da var det bar mage som gjaldt. Bar mage, Sefa-bukser, slengbukser fra Toba&Co, stroppesingletter og Buffalo-sko. Buffalo-sko gjorde deg til motedronningen over alle motedronninger, og med hårmascara, en ryggsekk som gikk skrått over brystet, og leggvarmere var du så kul at du var garantert venner. Pogspilling fra barneskolen ble byttet ut med flørting med gutta, og leker som bl.a "kyss, klapp og klem" var en stor hit på klassefest. Sammen med dansekonkuranse, selvfølgelig. Det var alltid stemning for dansekonk, og bursdagsbarnet var som regel dommeren mens låter fra Aqua eller Spice Girls ble spilt på full guffe. Innimellom slaga måtte du seff sjekke at alt stod bra til med Tamagotchien som lå i lommen på jakken i gangen. Det lille datadyret trengte både mat, lek og bleieskift, og hvis ikke døde den, og de gangene den døde føltes det som verdens undergang. 

Før man ble en kulis med Buffalo-sko, hårmascara, datadyr og plakater over hele rommet, var det andre ting som stod i fokus. Man var yngre, man var barn, og iPader, smartphones og FIFA var byttet ut med glansbilder, Barbie, Playmo og Polly Pocket, og selvfølgelig uteleker som paradis, boksen går, tikken og ring på spring. Det var tider det, og hvis man ikke ville leke alene la man ut på tokt for å finne noen å leke med. Det var ikke bare å sende en SMS til nabojenten med spørsmålet om å møtes, man gikk fra dør til dør og ringte på, for så å spørre om barna i huset ville komme ut og leke. Man kunne gå langt av sted for å finne lekekamerater, og hvis foreldrene som åpnet døren måtte meddele at barna i huset var opptatt med f.eks middagen, var det bare til å fortsette på sin lange vandring, med et mission om å finne noen som ville være med på moroen.

Er dette noe dagens barn gjør fremdeles? Det har jeg nemlig ganske store vanskeligheter med å forstå, for det er jo egentlig litt spesielt å finne lekekamerater på den måten, samtidig som det er noe fryktløst og sjarmerende over hele greien. Alle barna lekte med hverandre, det var liksom ikke snakk om å holde noen utenfor på den tiden, alle fikk lov til å bli med, og sånn jeg husker det, så var 90-tallet en tid for ekstremt lite mobbing. Det var fint!

Da man hadde kommet et godt stykke ut på barneskolen var det enkelte som fikk Nintendo. En svær, grå boks hvor man kunne spille Mario Bros. og det var det kuleste spillet i hele verden. Man kunne ikke save spillet, og man kunne ikke gå bakover. Hadde man gått for langt var det ingen vei tilbake, for her gikk man bortover langs TV-skjermen for å komme seg helt til Bowseren som holdt prinsessen fanget. Det var så forbanna gøy, og et godt alternativ til lek da man hadde blitt litt for gamme for Playmo og Polly Pocket. 

Åh.. Polly Pocket var LIVET! Bittesmå figurer som bodde i bittesmå hus, og her hadde man muligheten til å bygge en hel by av små hus. Playmo var også dødskult, og jeg glemmer aldri da jeg fikk det store herskapshuset i den ROSA serien til jul. Playmo hadde nemlig en blå serie til gutta og en rosa serie til oss jentene, og denne rosa serien var gammeldags og supernydelig. Jeg var så stolt over det store Playmohuset mitt, og jeg likte best å leke alene. Fantastien var helt rå i min barndom, og jeg kunne sitte i timesvis og leve meg inn i Playmo- eller Barbieverden, og ha the time of my life.

Lørdagene var best, for da kunne jeg leke hele dagen frem til mamma og jeg skulle på butikken for å kjøpe lørdagsgodt som skulle nytes til det deilige Barne-TV.. Jeg elsket disse stundene på butikken med mamma, og snopet som ble med hjem var så mye bedre enn snopet nå til dags. Bugg, seigemenn, non stop, kinderegg, og annet plukk-selv-godt havnet rett i handlekurven. En trepakning med kinderegg var et must hver lørdag, for inni ett av eggene skjulte der seg en figur man kunne samle på. Disse figurene var så ubeskrivelig fine, og jeg jobbet iherdig for å få alle som hørte til i de ulike seriene. Husker dere dem? Skilpaddene, løvene, froskene, pingvinene og flodhestene? Ååååå som jeg smiler av tanken, og når man hadde lekt seg ferdig med disse små herlighetene havnet de selvfølgelig rett inn i settekassen på veggen, som naturligvis var laget av furu. Furu, dere.. Guuud så mye furu som fantes på 90-tallet. Hahahah!

På lørdagene kjøpte vi i tillegg til snopet litt sukkerfri tyggis med navn SorBits. Åh.. Husker dere SorBits? Tyggis hvor én og én bit var pakket in i eget papir? Yummy.. Den tyggisen var så digg selvom den var sukkerfri, og perfekt når man var tom for snopet og måtte ty til nødløsninger ved ekstremt sukkersug. Alle barn har nemlig til enhver tid vært på jakt etter sukker, og da jeg var barn spilte det ingen rolle om det ikke var godteri man fikk fatt i når sukkersuget meldte sin ankomst. Man skulle bare ha sukker, og kreativiteten bak det såkalte krisegodiset ville ingen ende ta. Hvem av oss som vokste opp på 90-tallet har vel ikke slurpet i seg krisegodis som f.eks eggedosis? Haha, fysj og fy så ekkelt når jeg tenker på hva som egentlig var ingrediensene, men på den tiden funket det som pokker på dager med søtsug. Kakepynt som gjemte seg i bakeskapet til mor funket også som nødløsning, og da var det julaften og bursdag hvis man fant kakepynt som gelétopper og kakedryss. Kokesjokolade kunne også funke, sukkerbiter var alltid en hit, og hvis man var skikkelig fysen på noe yummy og skapet var tomt, var rosiner den siste utveien. 

Før man var stor nok for CD-spiller fikk man servert musikkhits på kasett. Kassett var rått, selvom man ikke kunne skippe til neste sang. Da måtte man spole, og du var garantert å aldri treffe dønn på den sangen du ville høre. Akkurat den biten var litt kjip, men kassett var likevel kult. De tomme kassettene rocket. De kasettene man kunne spille inn på, og jeg husker hvor mye jeg stresset for å få de kule låtene på radioen over på kassetten for å liksom lage min egen mix tape av kule låter. Da gjaldt det å holde helt kjeft, hvis ikke ble stemmen din spilt inn sammen med låten, men noen ganger lekte jeg programleder, og presenterte låtene som skulle spilles inn. Dette gjorde jeg på liksom-engelsk. Engelsk var jo dødskult, men siden jeg ikke kunne språket laget jeg mine egne ord som hørtes mer ut som arabisk. "sha shnise la doubescoo, malasham", jaddaaaa.. Haha!

Så var det tid for CD-spiller, og den fikk jeg til bursdagen av mamma. En gigantisk sak som fikk plass på den gule kommoden på rommet mitt, og CD-ene jeg hørte på var alt jeg kunne få fatt i av Absolute Music samlingen og selvfølgelig Spice Girls. Spice Girls var så sjukt fett, og jeg gikk rundt med en drøm om å være en av de superkule jentene. Det tror jeg alle andre jenter gjorde på den tiden, og Spice Girls passer fortsatt ekstremt bra på vors med jentene. "Wannabe" er en soleklar favoritt, og den danser jeg meg ihjel av hver eneste gang jeg hører den. Åh! 

Kjære vene så mange deilige minner jeg har fra barndommen, og da spesielt 90-tallet. Dette var et fabelaktig tiår, og jeg er så takknemlig over å ha opplevd å være barn i en tid hvor alt annet enn iPader og andre elektroniske duppedingser er i fokus. Jeg er overbevist om at 80- og 90-tallets barn setter mer pris på ting. Vi måtte være tålmodige, vi måtte spare penger til det vi ønsket oss, vi fikk bare snop én gang i uken, og var tvunget til å bruke både kropp og fantasi i lek. Man satt pris på de små tingene som bl.a figurene i kindereggene, og hadde man gitt en slik figur til dagens 9-åring kan jeg nesten garantere at den hadde gått i søppelbøtten med det samme. Vi fikk ikke alt vi pekte på, og hvis vi først fikk noe vi virkelig hadde ønsket oss, om det så var klær eller leker, ble det godt brukt. Man hadde ikke en gigantisk garderobe, og de aller fleste av oss fikk kun én Levi's bukse (hvis vi i det hele tatt fikk en) når den var det kuleste man kunne gå med.

Den ene buksen ble brukt omtrent hver dag, rett og slett fordi man var så forbanna stolt. Det var ikke mer som skulle til, og vi ble ikke lei av de samme klærene og lekene på samme måte som nå. Noe av det gøyeste og mest spennende man kunne vente på var fremkallingen av bildene våre foreldre hadde knipset i barneselskapet. Digitale kameraer hvor man kunne se bildene med det samme var ikke et tema, så uten å la den lange ventetiden bli et irritasjonsmoment, fokuserte vi heller på hvor gøy det var å se de 15 bildene en uke senere. De 15 bildene man deretter limte inn i album, og som man så på både titt og ofte hvis man ønsket å bli underholdt. Jeg hadde også en sær interesse for lekebladene som ble sendt ut fra lekebutikkene. De kom i posten noen ganger i måneden, og jeg husker så godt at jeg elsket å bla meg gjennom disse bladene som lå i en stabel ved sengen. Jeg drømte meg bort og fantasterte om alle lekene som jeg så inderlig ønsket meg til jul eller bursdag, og de lekene jeg ønsket meg mest fikk en tykk running rundt seg med blyant. Noe så simpelt kunne underholde meg i flere timer, sammen med fotografiene, og gir man et innrammet bilde til et lite barn i dag, kommer de aller fleste av dem til å dra fingeren over glasset for å prøve å bla seg til det neste bildet. Er det ikke sprøtt? 

Selvom det er mye i 2014 som er hundre ganger bedre enn i 1994, er det er ingen tvil om at man har fått med seg noen av de aller beste minnene og ikke minst verdiene om man er barn av det glade 90-tallet. Vi snakker en helt annen respekt for både mennesker og ting, en tålmodighet av de sjeldne, en større glede over lite, og en evne til å sette større pris på både ting, opplevelser, og de rundt deg. At vi så litt pussig ut i knappebuksene og de store gensrene får så være, men at vi hadde en forbanna fin oppvekst er i hvert falll sikkert. 

Lenge leve 90-tallet, eller hva? Del gjerne deres beste minner fra the happy 90's her i kommentarfeltet ♥

SMASK

hits